De siste årene, og spesielt i 2021, har utenlandske investorer investert stadig mer i norske startups. Det har satt spor i de finansielle rundene og de medfølgende juridiske avtalene.

Gjennomganger av aksjeklasser og vilkår i rundene til for eksempel Tibber, Oda og Dune Analytics, som alle har flere utenlandske investorer, viser at kompleksiteten i kapitalrundene begynner å bli betydelig.

Mens Tibber har opptil seks aksjeklasser, hvorav flere med preferanse på egenkapitalen ved en rekke forskjellige selskapshendelser og forskjellige stemmer for enkelte av klassene, har Oda sukret en låneavtale med utstedelse av tegningsretter underlagt en rekke mer og mindre avanserte betingelser.

Kompleks avtale om tegningsretter

Långiver Kreos Capital, som er eksperter på vekstlån og har hovedkvarter i London, skal under visse vilkår kunne tegne aksjer i Oda til rundt 12,3 kroner stykket. Dette var laveste pris i forrige emisjon i mars 2021.

Antallet aksjer som kan tegnes skal avgjøres etter en formel som baserer seg på tegningskursen, men er oppad begrenset til omtrent 450.000 aksjer, gitt at tegningskursen ikke faller under 10 kroner.

Dersom det blir gjennomført en emisjon innen 1. januar 2023 på minst en milliard kroner, noe Oda-sjef Karl Munthe-Kaas har signalisert som mulig, skal Kreos kunne tegne aksjer til laveste pris i den nye runden fratrukket 10 prosent rabatt.

Denne rabatten skal øke med ett prosentpoeng ved hver påbegynte måned fra 1. april 2022 inntil datoen for runden - rundet opp til nærmeste hele måned, men alltid maksimalt 9 måneder - altså 19 prosent rabatt.

Tibber utgjør halvparten av Schibsted Ventures norske portefølje

Advokater ser klar tendens

– Vi ser generelt at avtaleverket som benyttes i økende grad preges av at investorer er vant til amerikanske vilkår og strukturer. Dette er klart mest aktuelt der man har å gjøre med internasjonale investorer, men vi ser også at enkelte norske investorer har latt seg inspirere av amerikansk VC-praksis.

Det sier Thommessen-partner Christopher Sparre-Enger Clausen og partner i Thommessens transaksjonsavdeling Øyvind Mork Karlsen.

De uttaler seg generelt og ikke spesifikt om tegningsrettene i Oda.

De to peker på at «amerikaniseringen» kan gi seg utslag i mer kompliserte modeller når det eksempelvis gjelder opsjonsprogrammer, investors nedsidebeskyttelse, exit-mekanismer og bruk av ulike aksjeklasser.

– Samtidig er vår erfaring at det fortsatt er rom for å gi push-back på denne type vilkår og lene seg på norsk markedspraksis, særlig i tidligere investeringsrunder og ikke minst når tilgangen på kapital er god.

Sparre-Enger Clausen peker også på et annet utviklingstrekk.

– Investorer settere oftere som vilkår at gründerne stiller omfattende garantier knyttet til selskapets virksomhet. Det blir derfor stadig viktigere at selskapene er godt forberedt og har orden i eget hus, sier han.

Ulvetider i kapitalmarkedet

Mens kapitalen strømmet til startups i 2021, har tendensen så langt i år vært svakere, særlig for selskaper som ikke er rettet mot energi/strømmarkedet eller driver med klima-og miljørettet virksomhet.

De to advokatene peker på at i tider der tilgangen på kapital er mer utfordrende, så er det naturlig at selskapet og aksjonærene i større grad må akseptere «vanskeligere» vilkår.

Softbank sto over da investorene bladde opp for Oda

– Da er det selvfølgelig viktig at man som gründer forstår hvilke rettigheter man eventuelt gir fra seg, og hvordan nedsidebeskyttelser og andre mekanismer slår ut i ulike scenarioer. I tillegg er det viktig å ta med seg at mange av de mekanismene som er vanlige i for eksempel det amerikanske markedet ikke alltid er helt forenlig med norske regler, og man bør derfor påse at de brukes og tilpasses på en slik måte at de fungerer i en norsk setting.

Øyvind Mork Karlsen minner om at hovedregelen fortsatt er enkelhet.

– Selv om vi i Norge over tid har hatt en klar trend i retning av mer kompleksitet og økt profesjonalitet det juridiske rammeverket, så er det fortsatt den regjerende holdningen i det norske markedet å benytte enkle og effektive avtaler når oppstartsbedrifter skal hente penger.