Nå mener teknologigründeren som slet med jantelov og trauste nordmenn på 90-tallet, at han ser likhetstrekk med Silicon Valley.

 − Jeg er ekstremt imponert over kvaliteten på de startupene vi har i Norge nå. Det er jo fantastisk, og lover godt for framtiden. Vi får håpe dette bare er starten på en større bølge. Norge har jo ligget litt etter, mens Sverige har ligget langt fremme i mange år med å utvikle suksesser, sier Svendsen til Shifter.no.

Den London-baserte gründeren og investoren var nylig i Norge for å delta på todagers-eventen Technology Excursion, der han fikk møte norske startups og deltok i paneldebatten om rammebetingelser.

For de som av en eller annen grunn ikke skulle vite hvem han er, har han en gründer-CV som er vanskelig å toppe. Svendsen har gründet hele syv selskaper, og skapt store verdier. Vi trekker pusten og går gjennom det hele:

Gjennom sine selskaper Mogul Media og New Media Science var med på å lage de første nettmediene i Norge som Dagbladet, Kampanje, samt mange andre digitale prosjekter for bank, forsikring, ehandel og store norske bedrifter.

I 1998 dro han første gang til London, for å "challenge the stockbroking industry in London". Resultatet ble verdens første multinasjonale online aksjemegler, som ble solgt til American Express i 2000, og omgjort til American Express Financial Services Europe.

I 2001 var han med på å sette opp Bankia-bank, også kjent som Gebyrfri.no, som ble solgt til Santander i 2005, og som i dag er Santander Consumer Bank Norge.

I 2011 var han med på å starte det skybaserte redigeringsverktøyet WeVideo. Han var CEO i WeVideo i fem år, og bygget det til 7 millioner brukere over hele verden.

Nå er han tilbake i bank igjen, med en bank der han og medgründerne har planer om å forstyrre de store bankenes forretningsmodeller nok en gang.

− Tenker du at det er noe spesiell grunn til at vi får den bølgen vi nå får?

− Jeg tror det har en del med «awareness» å gjøre, at man har begynt å snakke om det. Det var jo en lang periode at det å være gründer og entreprenør ikke var noe kult. Nå begynner det å bli kult. Folk er klar til å snakke om det, sier Svendsen.

Dette gjør at mediene skriver om det, og investorene blir interessert i å gå inn.

− Man lager en perfect storm, litt slik man gjorde i Silicon Valley, mener Svendsen.

Han skulle ønske den perfekte stormen kom for 20 år siden da han selv startet sine første teknologibedrifter.

− Hva var i veien den gangen for at det ikke kunne skje?

− Janteloven var jo veldig sterk. Da jeg den gangen snakket stort om at vi skulle gå globalt, så folk rart på meg. Det var mentaliteten i Norge på den tiden. Men heldigvis har dette endret seg veldig de siste 20 årene. Og det er utrolig gledelig å se hva som skjer her nå.

− Nå er det jo kanskje blitt slik at hvis du ikke har svar på hvordan du skal skalere globalt, så blir du sett rart på?

− Det som er kult er ikke bare at de har svaret på skalering, men at det er norske selskaper som faktisk skalerer globalt nå, og vokser raskt. Det er utrolig spennende å se.

Svendsen forteller at han oppfattet svenskene som mer risikovillige på 90-tallet. De turte å gå internasjonalt, mens de norske styrene holdt igjen.

− De svenske selskapene var smarte. De har skapt en lang rekke selskaper som ble verdt milliarder på kort tid, sier Svendsen.

Hans to første selskaper gikk på børs i Stockholm i dotcom-boomen.  New Media Science gikk fra 120 millioner kroner til over 1,2 milliarder kroner på ett år.

Gebyrfrie Bankia forstyrret kredittkortmarkedet, der bankene hadde vært vant til å tjene gode penger.

− Vi var den første suksessrike digitalbanken som ble gründet fra bunnen. De fleste andre var spin off fra større banker, sier Svendsen.

Banken ble drevet med lave kostnader, og ble i løpet av få år en av de mest profitable bankene i Europa.

− Vi hadde høyere egenkapitalavkastning enn DNB. Det var en suksesshistorie.

Det siste han nå har gjort var å ta det norske selskapet Wevideo til Sillicon Valley. Der sluttet han for ett år siden for å prøve seg på ny som gründer – denne gangen altså innen finansiell teknologi og det nye bankmarkedet der konkurransen er knallhard. Og han er som seriegründere flest drillet i fortelle hvorfor akkurat hans selskap tilfører samfunnet noe.

− I stedet for å lage en bankkonto der vi forsøker å stjele kunder fra de store bankene, handler det om å lage noen veldig gode nisjeprodukter. Lave renter på utlån og høye renter på innskudd. Det handler om å lage det rimeligere enn konkurrentene gjør det. Hvis man har kredittkort i England, og har dårlig rente, kan man komme til oss og få lavere rente. Vi vil også lansere et av de beste prepaid kortene i markedet for de som ikke kvalifiserer for kreditt, hevder Svendsen.

Banken skal også tilby å sende penger gratis til verden over. Svendsen beskriver det som en versjon av paypal, men uten gebyrer.

− Vi ser på det som en måte å få kunder på. Du kan jo se på Vipps, og hvorfor DNB startet det. Det var jo for å nå kunder som de ikke ellers har nådd. Det vi tjener penger på er å tilby andre ting.

− Når du nå er på den syvende startupen, blir du aldri lei, da? Er du blitt avhengig, en slags «drug»?

− Det er hele tiden nye problemer i verden som man må prøve å løse. Som entreprenør elsker jeg å løse de problemene, skape en bedre verden. Jeg får bare et slikt enormt kick av å gjøre det der.

− Har du hatt noen uker der du ikke har tenkt på noe nytt?

− Nei, jeg tenker nytt hele tiden, og det er også det som gjør at noen av kollegene mine får litt grå hår innimellom. At jeg hele tiden tenker på det nye og det nye og det nye.

Det gjenstår å se om en av landets mest fremgangsrike seriegründere lykkes i det knallharde bankmarkedet. Konkurrentene er mange og tøffe i boomen rundt nye finansielle teknologien.

Følg oss på Facebook og Twitter, så får du nyhetene rett inn i feeden.