Partner Erling Maartmann-Moen i Alliance Venture hadde tatt på seg sjørøvertørkle på hodet da han besøkte Shifters sommerbåt, EntrepreneurShipOne. Foto: Per-Ivar Nikolaisen

Tech-investor: –Mange gründere er for utydelige, og visjonsfluff kommer det lite ut av

Per-Ivar Nikolaisen

Per-Ivar Nikolaisen

Redaktør og gründer i Shifter

Publisert 28. juni 2018

— Det var mer gut-feeling og skudd fra hofta i gamle dager, mener investor Erling Maartmann-Moe i Alliance Venture.

Det er nå 17 år siden Alliance Venture så dagens lys. De er nå inne i det fjerde året av det tredje fondet, og har gjort 18 investeringer her til nå. Det siste året har partner Erling Maartmann-Moe og co giret opp enda et hakk og gjort unna seks investeringer.

I godværet på Shifters sommerbåt, EntrepreneurShipOne, benytter den profilerte tech-investoren sjansen til å godprate om norske selskaper, blant annet det at norske utviklere er svært efffektive.

— Jeg pleier å si at vi har ti måneder med veldig godt programmeringsvær her i landet. Dessuten er utviklerne billigere og mer lojale her til lands enn i for eksempel Silicon Valley, sier Maartmann-Moe.

En av yndlingsinvesteringene til Maartmann-Moe er Falanx. Selskapet som utvikler chiper for 3D-grafikk på mobiltelefoner, ble solgt til det internasjonale selskapet ARM i 2006. Teamet er fortsatt basert i Trondheim, til tross for exiten, og har vokst kraftig der.

— Det viser at det er mulig å selge norske selskaper til utenlandske eiere, men likevel beholde kompetansearbeidsplasser i Norge og vokse videre, sier den profilerte tech-investoren.

Venter på exit

Selv om det stadig er nye selskaper på vei inn i porteføljen til Alliance, er det et par av de eldre investeringsobjektene som tar en del av oppmerksomheten. Kortdistanse-radar-selskapet Novelda og mobil-linse-startupen Polight er overmodne for exit, ifølge venture-læreboka, men det har latt vente på seg.

— Polight har jo holdt på en stund. Blir dere ikke utålmodig, når de har vært lovende så lenge?

— Realiteten er at ting tar tid, og da spesielt på hardware. Men man har milepæler underveis, hvor ting har gått positivt. Det har imidlertid gått litt saktere enn forventet — ja. Men Spotify ble startet i 2006, for 12 år siden!

Maartmann-Moe viser til at verdiutviklingen gjerne kommer sent i denne type selskaper, og at man derfor må ha tålmodighet til å vente. Plutselig skjer det ting i markedet som gir kraftige muligheter, ifølge Maartmann- Moe, for Novelda er «prescence detection» for eksempel blitt veldig hot, både på TVer, PCer og Alexa-type enheter.

— Det er mange lovende selskaper som du kan få en grei verdivurdering på etter tre til fire år, men hvis du skal få igjen større penger, må du holde ut. Tradisjonelt har nordiske VCer solgt seg ut litt for tidlig, mens den stor verdiutviklingen ofte skjer etter mange år når markedet tar av.

Profesjonalisering

Alliance Venture har til nå satt opp tre fond. Det første fondet gikk omtrent i null, på fond nummer to er det altså ennå ikke avklart hva resultatet vil bli, men trolig vil det gå i pluss, med Maartmann-Moes henvisning til at både Novelda og Polight har sterk utvikling. Han har dessuten høye forventninger til fond nummer 3, og viser til blant andre Xeneta, Memoscale og Swarm64.

Maartmann-Moe mener at både Alliance og venture-bransjen generelt har blitt mer profesjonell og metodesterk de senere årene.

— Det var mer gut-feeling og skudd fra hofta i gamle dager. Vi er blitt mye flinkere til å gjøre «due diligence» enn før, mener han.

Alliance er i kontakt med i gjennomsnitt to nye selskaper i uka, men ligger i gjennomsnitt på én investering i kvartalet.

— Hva er de vanligste feilene når gründerne pitcher til dere?

— Utydelighet i visjon, plan og produkt, hva de ønsker å gjøre.

Erling Maartmann-Moe i Alliance har investert i blant andre Per Simonsen og MemoScale. Foto: Per-Ivar Nikolaisen

Krever mer

Han viser til at Alliance har skarpere fokus på resultater enn tidligere.

— Hvis folk kommer til oss med «metrics» som ikke forsvarer verdien, må vi rett og slett si nei, fordi vi investerer for å tjene penger. Vi har en del eksempler der vi har sagt nei, der vi synes selskapene har vært priset for aggressivt i forhold til «performance».

— Hva er «turn off» i denne sammenhengen?

— «Turn off» er å prise seg som A-runde uten å ha A-runde-metrics. Hvis du priser deg til 100 millioner uten å ha en omsetning på en million dollar og sterk vekst, uten at du har bevist at du har kunder i industrien din, da vil vi normalt ikke gå inn.

Foruten å være mer opptatt av «metrics», har Alliance også saminvestert mer med andre.

— Vi er tross alt bare et såkornfond, så vi kan ikke ta et stort case helt frem alene. Det å kunne løfte selskaper sammen med gode, internasjonale co-investorer — det har vi blitt mye flinkere på. Bare i dette fondet har vi investert sammen med 20 internasjonale venture-selskaper, det gir både løfte-evne og et sterkt kontaktnett.

Team og bransjekunnskap

Det er også andre ting som får Maartmann-Moe til å vende tommelen ned, ikke overraskende handler dette om teamet.

— Vi ser at det beste caset kan gå til helvete med et dårlig team. Det kan være uklar rollefordeling, og kompiser som ikke har fordelt rollene skikkelig seg imellom. Kanskje klarer de heller ikke å tiltrekke seg de flinke menneskene. En annen svakhet er at mange ikke kan bransjen godt nok.

Han viser til Xeneta som et eksempel på gründere som kan sine saker, der de som startet selskapet kom fra fraktbransjen.

— Den type industrikunnskap mangler hos en del norske gründere. Man har en god idé, og det er det, liksom.

Det klassiske moteksempelet i denne sammenhengen er jo Elon Musk som ikke kunne opp-ned på en motor. Han fikk det jo til?

— Det finnes jo masse slike eksempler, men for hvert slikt eksempel så finnes det 99 visjonære som ikke klarte noe, og de snakker man ikke om. Hvis du møter på den type personligheter som Elon Musk, kan man kanskje være villig til å satse, men realiteten er at de fleste ikke får det til hvis de ikke har industrikompetanse.

Styrker og svakheter

Ifølge investoren har det blitt tøffere konkurranse om de beste selskapene de siste årene. På spørsmål om hva som er styrkene til Alliance, peker han på det internasjonale nettverket av co-investorer.

— Jeg synes også vi har blitt mye flinkere på internasjonalisering. Vi har en partner som er stasjonert i Silicon Valley på fjerde året, og som har et fantastisk nettverk. Nylig hadde vi tre av våre deep-tech-selskaper – Swarm64, IncludeOS og Memoscale på en full uke med møter med – uten å nevne navn — helt sentrale spillere i industrien i Silicon Valley. Det tror jeg det er få selskaper som matcher oss på.

— Hva er svakhetene til dere i Alliance, da?

— Man kan alltid være flinkere, vi kunne vært yngre, vi kunne vært flere damer, vi kunne hatt mer transaksjonskompetanse, litt «financial smartness». Det er slikt vi diskuterer og forsøker å bli bedre på. Noe av det handler om å rekruttere flinke folk og noe av det handler om å øke egen kompetanse.

Garanterer flere damer

— Dere er jo en gjeng med godt modne karer, hva er det dere mister med ikke å være en mer sammensatt gruppe?

— Det er vel en puls på de unge. Men vi følger med, vi er på Startuplab, på Slush, på Katapult, vi er med på å legge opp Startup Extreme, og vi besøker miljøene ute i landet. Hvis vi bare hadde tatt inn en entusiastisk 23-åring, ville han eller hun blitt ganske fort skuffet fordi vi gjør veldig grundige og kjedelige vurderinger. Og skal du jobbe med venture, mener jeg at du bør ha litt gründererfaring selv.

— Burde dere ikke hatt flere damer?

— Vel, vi er jo ett av få miljøer som har en kvinnelig partner. Men vi kommer til å få flere når vi setter opp vårt neste fond. Det kan jeg garantere.

Ser impact-naivitiet

I en tid der alle snakker om «purpose», er det ikke flust med åpenbare såkalte impact-selskaper i porteføljen til Alliance. Maartmann-Moe nevner et selskap som vind-tech-startupen Shoreline, men det er mer krevende å finne «redde verden»-elementet i prosjektet til Memoscale og Swarm64.

Maartmann-Moe slutter seg til premisset om at det går an å gjøre en innsats for å redde verden gjennom business, og han tror det fungerer bedre enn u-hjelp. Men han mener det er en viss naivitet hos en del impact-startups.

— Når de kommer i gang og skal bygge business, oppdager de nok at de ikke er så forskjellig fra andre selskaper som de tror. Jeg ser en viss naivitet, som materialiserte seg i noen tilfeller på Katapult Future Fest. Noen tror at hvis du blander litt AI, litt blockchain og litt quantum computing med gode formål, så vil de som er ekskludert av kapitalismen, bli hentet inn igjen, enten det er kvinner eller fattige. Det tror ikke jeg, altså. Der kan du si at jeg er en litt gammel mann, jeg tror ikke teknologi opphever politikk.

Han viser til Cambridge Analytica-skandalen og påpeker at «all teknologi kan misbrukes».

— Teknologi kan brukes til ulike formål, og veldig lite teknologi løser noe av seg selv.

Det tenkes også for lite over konsekvensene av det som ser bra ut «in the first place». Maartmann-Moe viser til forsøket på å utvikle «kunstig kjøtt»:

— Det er jo flott, men samtidig finnes det en milliard bønder der ute i verden, hva gjør vi med dem? Har man tenkt over det?

Erling Maartmann-Moe røpet at han har troa på «ocean tech» da han besøkte Shifters sommerbåt, EntrepreneurShipOne. Foto: Per-Ivar Nikolaisen

Sjalu?

Den erfarne investoren mener man må være konkret og fokusert, og da helst også gå inn i nisjer, hvis man skal ha impact. I den sammenhengen har han spesielt tro på Ocean-satsingen til Katapult.

— Men visjons-fluff tror jeg det kommer veldig lite ut av.

— Mange av selskapene dere har investert i, skal man altså være ganske kreativ for å kalle «impact-drevne». Du er ikke litt sjalu, da, på Tharald Nustad og de andre som kan briske seg med at de har gode visjoner osv?

— Jeg er ikke sjalu, jeg synes det veldig morsomt det Tharald og Katapult gjør, og det er bra at de er villig til å bruke penger på det. Men vi er et klassisk venturefirma som har som mål å levere finansiell avkastning og bringe norske gründere og teknologi ut i det globale markedet. Vi synes likevel det er flott i de tilfellene vi også kan bidra til en bedre verden.

Gründeren har ansvaret

— Hvordan er dere som aktiv investor, er dere noen ganger i konflikter med selskapene dere har investert i, at det oppstår uenigheter?

— Det er klart det kan skje. Det kan være uenigheter om strategi, hva er veien videre. Det kan være uenighet om «performance», hvorfor får ikke gründerne det til. Men det er sjelden at vi har åpne konflikter, vi har reelle diskusjoner.

— Gründerne må jo være de som står og svarer for hvordan det går, enten noe går bra eller dårlig. Slipper dere som investorer litt lett unna i blant?

— Det er gründeren som har ansvaret. Hvis du har en gründer som gir faen, da er vi helt maktesløse. Vi kan sparke sjefen og ansette en annen, men det kan bli plaster på et åpent sår. Det er derfor vi er så opptatt av teamet. Vi ønsker gründere som står løpet ut.