– Teknologien endrer både forretning og samfunn i akselererende fart, sier Silvija Seres. Hun mener at politikerne må våkne opp og at det haster.

Silvija Seres er matematikeren fra det tidligere Jugoslavia som har studert algoritmeoptimalisering ved Oxford. På slutten av 1990-tallet jobbet hun hos Google-konkurrenten Alta Vista i Silicon Valley. Hun har også hatt lederstillinger i Microsoft og Fast Search & Transfer, og har og har hatt en rekke styreverv i store selskaper.

– Må bli flinkere til å lære

– Den fjerde industrielle revolusjonen er digital, eksponentiell og kombinatorisk, og endrer hvordan vi jobber og hvordan vi lever.

Når 25 prosent av jobbene forsvinner innen få år, og halveringstiden for kunnskap faller fra 30 til 5 år, må vi bli mye flinkere til å lære, sier Seres, som mener at vi må venne oss til å lære hele livet.

– Vi må slutte å delegere all nytenkning til «millennials» og gründere, og ta på alvor muligheten for å være «voksen og lovende», sier Seres.

Må satse folkets skattepenger

Seres er profesjonelt styremedlem og strategisk rådgiver, og direktør i investeringsselskapet TechnoRocks, samt president for Polyteknisk Forening. Hun mener at det at det offentlige er gode til å tenke langsiktig.

– De vet godt at de må effektivisere, for å kunne opprettholde dagens tjenestenivå i fremtiden. Men de må få lov til, og oppfordres til, å ta større risiko, på en kunnskapsrik og effektiv måte. Vi må tørre å satse folkets skattepenger på prosjekter som vi ikke vet konsekvensene av ennå,

Bør velge en arena å satse på

Seres er klar på at Norge bør satse like hardt på teknologi som USA og Asia. Men hun nekter for at vi har havnet i bakevja.

– Silicon Valley er verdensmester i internet-drevne plattformer. Men det finnes mange andre muligheter til å ta lederposisjoner, sier Seres, og mener «det pågår 12 Gutenberg øyeblikk samtidig for tiden».

– Det ligger utrolig store muligheter i kombinasjoner av disse muliggjørende teknologiene, slik som nanoteknologi, sensorer, genetikk, robotikk, kunstig intelligens, energiteknikk og flere. Innenfor de fleste av disse er lederposisjonen fortsatt ikke tatt. Norge kan velge en av disse arenaene, ut i fra vår erfaring og interesser, og satse bestemt på lederposisjonen.

– Satser Norge for mye på oljenæringen?

– Olje kommer til å være hovedinntekten fortsatt i mange år, og vi må fortsette å pusse opp hovedhuset. Samtidig har vi mange små telt i hagen, som må stelles og passes på. For en dag er det teltene som blir husene våre. Å satse på noe nytt er helt nødvendig.

Større ulikhet

Seres setter spørsmåltegn ved om politikerne forstår konsekvensene av den teknologiske utviklingen.

– Den voldsomme teknologi-drevne utviklingen vi ser i dag vil endre også vårt samfunn. For forbrukere vil endringen være positiv, i form av flere og bedre tjenester. For arbeidstakere og borgere vil det derimot resultere i større ulikheter, og dermed også mindre stabilt og konstruktivt samfunn, sier Seres.

Hun hevder det er en nettverksdynamikk der «vinneren tar alt», og at vi må satse på å utvikle noen globale vinnere. Hun understreker at det samtidig er viktig å gi et godt livsgrunnlag til alle de som ikke er morgendagens vinnere.

Kan gi uhyggelige følger

Seres mener at ren markedsliberalisme og konkurranse kan gi uhyggelig samfunnskonsekvenser når den settes på ”digitalt drivstoff”.

– Vi kan fort bli overveldet av nye digitale samfunnsdilemmaer, hvis vi ikke forstår følgene av disse digitale kreftene. Vi kan ikke stoppe disse teknologiske kreftene, men vi kan regulere deres konsekvenser. Men våre nåværende økonomiske modeller, politiske verktøy og sosiale instinkter sogner til en annen tid, industriell og før-digital, sier matematikeren, som selv «oppdaget» egen fasinasjon for VR for en måneds tid siden.

– Det å ha tatt VR teknologien i bruk har åpnet øynene mine på en måte som ingen lesing om den kunne gjort. Ny teknologi må erfares for å forstå hva det virkelig innebærer. Det samme tror jeg gjelder bitcoin, og det meste av det som vi sier vi forstår, uten å ha ”prøvekjørt”.