Tobias S Andersson

Tobias Studer Andersson, Head of Sopra Steria Scale up.

Tobias Studer Andersson om forventningspresset: Astrups pisk og gulrot trenger en gjennomføringsplan

Gjesteskribent

Gjesteskribent

Publisert 15. mars 2019

  • Tobias Studer Andersson, Head of Sopra Steria Scale up, skriver i denne kommentaren om hvilke forventinger som kan oppstå i startup-verdenen, og presset som legges på de store organisasjonene, når man skal bruke «pisk og gulrot» for å bringe frem innovasjon.
  • Han mener at hvis strategien slår feil, risikerer man å heller bygge større barrierer enn å bryte dem ned, mellom oppstartsbedrifter og offentlig sektor.

Skrevet av Tobias Studer Andersson – Head of Sopra Steria Scale up, Scandinavia 

Jeg heier på at Norge endelig fått en digitaliseringsminister. Jeg heier enda mer på Astrup sitt fokus på at innovative teknologi-startups kan bidra å løse utfordringer i offentlig sektor med nye digitale verktøy. Jeg heier også på virkemidlene pisk og gulrot for å få digital transformasjon til å skje.

Det jeg derimot er skeptisk til, er hvilke forventinger dette skaper i startup-verden og hvilket press det skaper hos organisasjonene som opplever pisken.

En hypotese er at denne pisk og gulrot-strategien er en teoretisk øvelse som kan slå feil i praksis. Hvorfor det? Delvis fordi det kan skape forventninger hos startups om «å bli invitert til dekket bord» og dels kan det for det offentlige fort oppleves slik at «nå må vi bruke startups, ellers går vi glipp av fremtidig tildeling av investeringsbudsjett».

Blir resultatet fremover at offentlig sektor kjøper flere tjenester av innovative bedrifter? Forhåpentligvis ja, men jeg ønsker samtidig å veive med et aldri så lite varselsflagg når det kommer til gjennomføringen.

Det er ikke bare å stresse frem et samarbeid og «kaste inn en startup» i en stor offentlig organisasjon, og deretter forvente seg at magi skal oppstå. Erfaring fra virkeligheten viser til at det er to vidt forskjellige verdener som skal møtes på samme arena og jobbe tett sammen.

En innovativ bedrift kan ha verdens beste løsning, men hvis den store organisasjonen ikke snakker samme språk som startupen, de involverte aktørene ikke evner å yte hverandres styrker eller forstår hverandres svakheter, er risikoen for at samarbeidet ikke får den effekt en faktisk kunne fått til, stor.

Hvis resultatet av samarbeid mellom offentlig sektor og innovative startups ikke får det utfall som i utgangspunktet var det som var ønsket, er veien kort til å fordømme slike samarbeid. I verste fall risikerer en derfor med denne pisk og gulrot-strategien å bygge større barrierer heller enn å bryte dem ned mellom oppstartsbedrifter og offentlig sektor.

Samtidig er jeg helt overbevist om at det er mange muligheter mellom offentlig sektor og innovative bedrifter til å skape verdi. I en digital transformasjonsreise som involverer startups, må en som en stor organisasjon tenke på hvilket problem en ønsker å løse. Hvordan en kan legge til rette for å forstå hverandre styrker, og hvordan en har tenkt å integrere og skalere innovasjonsbedriftens løsning inn i den eksisterende organisasjonen – i form av endringer i eksisterende teknologi, prosesser og kompetanse.

Dette blir spennende!