Glem Uber. Det er mer sannsynlig at det er noen finner som som vil gjøre mobilitet til en tjeneste. Danskene slår seg for brystet og kaller seg for EUs mest digitaliserte land, og konstaterer etterpå at man ikke er særlig bra på hverken kunstig intelligens eller big data.

I Ukens Norden tar vi en kikk over landegrensene, for å se hva som har foregått i nabolandene i uka som har gått.

Finske selskaper vil gjøre mobilitet til en tjeneste

Når det kommer til morgendagens samferdsel, ligger Finland langt fremme. Ukens Norden har tidligere skrevet om Helsinki som en av de byene som ligger i front på tester med selvkjørende kjøretøy. Men enda mer spennende er ideene til de finske selskapene Maas Global og Tuup.

Akkurat som it-bransjen ble fullstendig transformert for et drøyt tiår siden når software-as-a-service ble den helt dominerende forrretningmodellen for å levere programvare, tenker de finske selskapene seg at ”mobility-as-a-service” (maas) er det som virkelig vil transformere måten vi tar oss fra A til B på. Selskaper som Uber og Lyft har klart å endre mye på folks reisevaner, men de er fortsatt ikke noe særlig mer enn taxifirmaer med et smart grensesnitt.

Appene til Maas Global og Tuup går et steg lenger – og er på mange måter det logiske neste skrittet i utviklingen. De bygger ikke opp noen egen infrastruktur. I stedet aggregerer de data, inngår avtaler med eksisterende operatører, om det er taxi, leiebil, buss, tog, sporvogn t-bane eller bysykkel skal ikke spille noen rolle. Gjennom å inngå avtaler med eksisterende transportselskaper er det også rimelig liten risiko for å ende opp i samme rettslige mølje som Uber har gjort i Skandinavia.

Ideen er at når du plotter inn din reiserute, skal du få den beste og mest effektive veien uavhengig av fremkomstmiddel og når du betaler for reisen inngår alle billetter. Men det som virkelig tar konseptet over i det visjonære, er at selskapene tilbyr det som månedsabonnement, men priser som baseres på hvor mye transport du trenger hver måned.

Maas Globals app Whim er tatt i bruk i et pilotprosjekt i Amsterdam og har et annet på gang i Birmingham. Whim har også vunnet en rekke priser, bland annet som ”Disruptive Innovator 2016”, en pris som ble delt ut av Nordic Smart Cities. Tuups tjeneste er i bruk i Helsinki.

Men Tuup har også, sammen med to andre finske mobilitetsselskaper, Bookit, som leverer betalingsløsninger og realtidssystem for kundeservice, og Stratifica, som lager et trafikkmodelleringsverktøy, nettopp blitt valgt ut som leverandører i et prosjekt som skal fornye det offentlige transportsystemet i den amerikanske millionbyen Nashville.
– Nashville kommer til å bli trendsetter når det gjelder fremtiden for offentlig transport og maas-tjenester. Det er mange som snakker om fleksible tjenester og sømløse opplevelser, så dette prosjektet vil bli fulgt nøye, sier gründeren av Bookit, Jukka Salonen i en pressemelding.

Digitalisering gjør dansker mer verdifulle

For den som har lyst til å fordype seg i hvor flinke danskene er på å digitalisere samfunnet, så har det danske næringssministeriet nettopp sluppet en bibel på området. Den heter ”Redegørelse om Danmarks digitale vækst 2017” og kan lastes ned her.

Og litt anledning til å skryte har danskene. I rapporten kan de vise til at Danmark er EUs mest digitaliserte land og at ni av ti dansker bruker internett hver dag.

Rapporten viser også at digitaliseringen betaler seg. De mest digitaliserte selskapene har en vesentlig høyere produktivitet en de minst digitale virksomhetene. En selvfølgelighet kanskje, men rapporten viser at bedrifter med mer enn ti ansatte i gjennomsnitt genererer en verdi på 730.000 kroner per årsverk, mens tilsvarende tall i det minst digitaliserte selskapene er på 595.000 kroner.

Men rapporten konstaterer også at til tross for at danskenes allmenne digitale kompetanse er god, er den litt dårligere enn hos sine nordeuropeiske naboer. Danske virksomheter har også færre it-spesialister ansatte enn i den andre nordiske landene og de er heller ikke like flinke på å hjelpe sin ansatte med etterutdannelse.

Rapporten konkluderer med at selv om mye er bra, må danske bedrifter bli bedre på å ta til seg ny teknologi, ellers blir de fraløpt av utenlandske konkurrenter. Det samme gjelder den danske arbeider. De må avfinne seg med at mange av dagens jobber vil forsvinner og at de må venne seg til å skaffe seg fler digitale kompetanser.

Næringsminister Brian Mikkelsen sier i en pressemelding:

– Danske virksomheter står ikke så sterkt på nyere digitale vekstområder som for eksempel kunstig intelligens, big data og sensorer. Vi skal derfor investere mer i den digitale omstillingen, i nye teknologier og forretningsmodeller og utdannelse i digitale ferdigheter til gagn for vekst og velstand i Danmark.”

Rapporten og anbefalinger fra Det digitale vækstpanel den kommende uken vil være med på å legge grunnlaget til den danske regjeringens strategi for digital vekst som skal presenteres senere i år.

Svensk budtjeneste senker vurdering for å levere børsnotering

Det svenske selskapet Urb-it startet for to år siden med ideen om å hjelpe fysiske butikker å komme igang med e-handel gjennom å ta på seg ansvaret å levere varene innen en time i europeiske storbyer. Så langt har tjenesten ikke hatt noen større suksess blant konsumentene, til tross for omfattende investeringer. Derfor kom det som en overraskelse da storeieren og styrelederen Lage Jonasson nylig fortalte at selskapet planla en børsnotering. For å sikre driften frem til en notering velger Jonasson å konvertere 18 millioner kroner av de 46 millionene han har lånt ut til selskapet til aksjer. Det som er oppsiktsvekkende er til hvilken vurdering konverteringen skjer, skriver Breakit.

”Som det fremgår av den aktuelle utligningsbeslutningen, er emisjonskursen nå 170.000 kr per aksje, til sammenligning med med den siste emisjonskursen på 425.000 kr per aksje. Den samme vurderingen vil brukes ved børsnoteringen. Årsaken til senkningen av pre-cap valuation er at vi ønsker å være helt sikre på å komme til aksjemarkedet med en vurdering som skal te seg veldig attraktiv, skriver Lage Jonasson i en epost til Breakit.

Dermed synker vurderingen på selskapet med 56 prosent, fra 425 millioner til 188 millioner kroner. Så får vi se om aksjemarkedet synes den premien er nok for et selskap som ikke går med gevinst, men som, ifølge Jonasson, etter tre år endelig begynner å se at retailers i Stockholm, Paris og London kobler seg på Urb-its plattform.