Ukens Norden: Luselønn for å sykle med mat

Publisert Sist oppdatert

Verken du eller din lommebok blir fet av å levere mat med sykkel, avslører svensk reportasje. Et dansk spillfirma håper derimot at noen av Europas største fotballklubber skal gjøre en slunken kasse litt fetere.   

I Ukens Norden tar vi en kikk over landegrensene, for å se hva som har foregått i nabolandene i uka som har gått.

Lav lønn

At det har vært en hard kamp mellom fire budfirmaer for å levere restaurantmat til sultne beboere i Stockholm, har vi notert tidligere i denne spalten. Selskapene Foodora, Wolt, Uber Eats og Hungrig har sammen hentet inn milliardbeløp fra store og etablerte venturekapitalister for å vinne kampen om å få levere nylaget mat på døren innen 45 minutter.
Foreløpig har det ikke vært noen særlig god forretning, og i en meget avslørende og leseverdig undercover-reportasje denne uken kunne den svenske nyhetssiten Breakits reporter Erik Wisterberg, etter to uker som sykkelbud hos Foodora og Uber Eats, peke på noen av de mørkere sidene av den nye gig-økonomien, og at skriverier om ”slavelønner” og tøffe arbeidsforhold er mer sanne enn hva selskapene har hatt lyst til å innrømme.

Ikke helt uventet kom Uber Eats dårligst ut i sammenligningen. Reportasjen viser at de som kjør for Uber Eats i praksis jobber gratis mens de venter på jobb, og at jobbene er så få at de færreste en gang har mulighet å ta nok oppdrag for å kunne få ta del av bonuspengene selskapet lokker med. Etter 18 timer og 21 minutter i sadelen for Uber Eats, hadde Wisterberg kommet opp i en gjennomsnittlig timelønn før skatt på 39 kroner.

Tilsvarende tall som Foodora-bud var 24 timer og fem minutter og en snittlønn på 168,3 kroner per time før skatt.

Etter avsløringen og et opprørt Facebook-innlegg fra statsminister Stefan Løfven der han skriver ”Ny teknologi skaper nye løsninger og nye muligheter, men det finnes ingen anledning at ens diskutere om mennesker i dag eller i fremtiden skal tjene 39 kroner i timen. Det er bare dårlig...”, kom retretten raskt fra Uber. I en skriftlig kommentar til Breakit meldte selskapet at det skal se over sine regler.

Det andre selskapet, Foodora, kom bedre ut som arbeidsgiver, men Breakits gransking, viser at det også har en høy pris. Selskapet har ifølge Breakit en markedsandel på litt over 50 prosent, men taper likevel penger på hver levering.

Sistnevnte illustrerer utfordringen med å få lønnsomhet i forretningsideen og at av fire konkurrenter må i hvert fall tre bort før det kan bli noen bedring. I eksempelet Stockholm beregnes matlevering til å være et marked på omtrent 250 millioner svenske kroner per år. Ifølge Breakit tar selskapene ut en provisjon på 30 prosent, men i nåværende konkurranse er det ikke vanskelig å få den ned under 20 prosent. Det gir cirka 50 millioner å kjempe om for selskapene på årsbasis, skriver Breakit.

Spørsmålet er om det er nok for selskaper som har hentet inn milliardbeløp fra investorer, som en eller annen gang ønsker å få sine penger tilbake med rente.

Og da har vi ikke en gang kommet inn på det grunnleggende problemet med hele forretningsideen. Sushi og kanksje pizza har en levetid som er lang nok til å overleve en transport og fortsatt være spiselig. Men hvorfor noen har lyst til å betale ekstra for å få hamburgeren og pommes fritesene kjørt rundt i 45 minutter før de skal spises, virker fortsatt ubegripelig.

 

 

Lokker stjernelag til tross for dårlige resultater

Til høsten skal den danske spillprodusenten Hugo Games, som er mest kjent fra 90-tallstrollet Hugo, lansere sitt nye fotballspill Soccer League for mobiltelefoner. I forkant av dette har det danske selskapet fått til noe som må betegnes som et slags drømmemål i markedsføringsøyemed.

Uten at det så langt er presentert noe som helst av bilder fra spillet, har Hugo Games i løpet av 2017 nemlig klart å inngå avtaler med fotballklubbene Real Madrid, FC Barcelona, Arsenal, Juventus og nå sist med FC Porto og Borussia Dortmund.

– Klubbavtalene kan vise seg å bli et scoop for oss. Én ting er at vi får bruke logoer og spillernavn i vårt spill, men noe helt annet er at vi kommer til å kommunisere med flere hundre millioner dedikerte fotballfans, som er enormt lojale. Det vil kunne gagne spillet og dets utbredelse, sier administrerende direktør Henrik Kølle til techsavvy.media.

Tall fra Deloitte viser at det blir utgitt 15.000 nye mobilspill hver måned. I et slikt marked er det helt avgjørende å bli lagt merke til, og disse avtalene er det som skal bli springbrettet for Hugo Games.

- Vi regner med at spillet skal bli et anker i vår portefølje, og at vi kan oppnå en høyere inntekt per spiller enn hva vi har gjort med tidligere spill, sier Kølle.

Det er ikke uten at man lurer på hvordan Hugo Games har klart å få disse klubbene med på laget. Det er jo ikke akkurat slik at Hugo Games har kunnet vise til resultater som gjør dem kvalifisert til det stjernenivået klubber som Real Madrid og Barcelona vanligvis holder til på.

For to år siden lanserte Hugo Games spillet Kicknrun med Cristiano Ronaldo og trollet Hugo. Etter bare åtte uker meldte de at spillet skulle gjøres om.

- Gjennom disse åtte ukene har vi grundig analysert spillbruk og forbrukeroppførselen, og det er vår vurdering at antallet nedlastinger ikke er tilfredsstillende, skrev selskapet i en børsmelding den gang.

Denne avtalen løp ut april i år og etter lavere inntjening enn forventet er det ikke sikkert at det blir en fortsettelse. Avgjørelsen er ventet i slutten av mai.

Om Ronaldo sier nei, ville det nesten være rart om Real Madrid skulle fortsette som ingenting hadde hendt. Dessuten meldte Hugo Games i mars i år at den globale lanseringen av spillet Nyjah Huston (amerikansk skateboardutøver) ville bli forsinket.

Heller ikke som børsselskap kan Hugo Games sies å være noen suksess. Selskapet har nemlig vært notert på Oslo Børs i to år, og har på den tiden gått fra en introduksjonskurs på 8,92 kroner til fredagens notering på 66 øre.

 

En bok for Norge

At en finsk barnebokforfatterinne og kodingpioner vinner Kinas største designpris, kan ved første blikk fremstå som litt sært til og med for denne spalten - men er det faktisk ikke.

Linda Liukas og hennes bokserie Hello Ruby om den lille rødhårete jenta Ruby og hvordan hun oppdager grunnene til programmering og koding er blitt et globalt fenomen.

Bøkene er oversatt til 20 språk og solgt til en rekke land. Den første boken startet med en Kickstarter-kampanje i 2014 og nådde målet på 10.000 dollar på 3,5 time. Til slutt fikk Liukas inn hele 380.000 dollar.

Design Intelligence Award som den kinesiske prisen er kalt, er også en rimelig gjev pris å få. Førstepremien er på drøyt 1,2 millioner kroner. Prisen er egentlig rettet mot industriell design, men Liukas selvillustrerte bøker gikk likevel til topps blant 2700 bidrag.

– Jeg så på meg selg som illustratør og forfatter, ikke som designer. Men i løpet av konkurransen innså jeg at Hello Ruby faktisk er utdanningsdesign: Jeg designer hva foreldre og skole burde lære barn om en verden som blir mer og mer teknologisk, sier Liukas til helsinkidesignweek.com.

Med tanke på hvor mye norske politikere i dette valgår snakker om hvor viktig det er å begynne å lære barn koding allerede på skolen, høres jo dette ut som en perfekt bok. Men merkelig nok ser det ut til at norsk faktisk ikke er et av de 20 språkene den er oversatt til – det er iallfall ikke mulig å google seg frem til at det er slik.
Med mindre at noen i all stillhet har fått rettighetene og holder på med en oversettelse, burde det vel være noe å satse på for Lær kidsa koding, IKT-Norge eller noen annen med mål om å øke kunnskapen om koding.