Flere kjente teknologi- og helseledere investerer i oppstartsselskapet MyHere som vil hindre sløsing i helsevesenet.

5000 menn får diagnosen, og hele 1000 dør hvert år. Risikoen øker med alder, og hele 1 av 8 menn får prostatakraft før de fyller 75 år. Det er liten tvil om at sykdommen er en stor utfordring for det norske helsevesenet.

Men det er kanskje ikke like åpenbart hvorfor ganske så unge gründere skulle interessere seg for dette «problemet».

– Dere er jo ganske unge, og dette handler om prostata, noe som rammer de som er langt eldre enn dere. Hvordan fikk dere ideen?

– Jeg kommer fra IT-bransjen, nærmere bestemt Basefarm, og jobbet for offentlige institusjoner og private selskaper med deres IT-løsninger. Jeg ble blant annet eksponert for helsesektoren, og vi så hvor ufattelig mye man kan få til med ny teknologi i den sektoren, sier Jon-Bendik Thue, 31 år gammel gründer i MyHere.

Han så hvordan helsearbeiderne var under konstant press, ofte på liv og død, og derfor ikke har samme muligheten til å tenke over hvordan de kan utfordre dagens modell. Etter at gründerne hadde gått gjennom en rekke områder, falt valget på prostatakreft.

Overvåker

Den nye tjenesten fra MyHere overvåker og følger opp utviklingen av prostata for menn. Og har vekket interesse hos flere profilerte investorer.

Kjente navn som den tidligere McKinsey-toppen Trond Riiber Knudsen, den tidligere Ahus-direktøren Erik Normann og teknologisjef Dag Vigum i Telia er blant de som har satt penger i gründerbedriften. På lista over investorer er også Rolv-Erik Spilling, tidligere Telenor og nå medgründer i Gture, samt Pili Drangert-Hveding og Aleksander Rosinski i Telenor. Invento har matchet investeringene med presåkornmidler – til sammen 2,2 millioner kroner.

– Det er en krevende diagnose, og det er mange som rammes. Dette er en tjeneste som gjør det mulig for hver mann å få sine PSA-verdier overvåket systematisk over tid av spesialister. Nøkkelen ligger i at forandringer fanges opp og kan undersøkes nærmere, sier Thue.

Screening av for prostatakreft er svært omstridt. I sine nasjonale retningslinjer advarer Helsedirektoratet mot screening med «Prostata spesifikt antigen» (PSA) på menn som ikke har familiær risiko.

Argumentet mot screening er at det fører til overbehandling. Unødvendig behandling utsetter menn for risiko for alvorlige bivirkninger som urinlekkasje og ereksjonssvikt. I tillegg kan en operasjon eller utvending strålebehandling koste helsevesenet et sted mellom 100.000 og 150.000 kroner per stykk. Og det er mangel på spesialister, ifølge Thue.

Likevel er såkalt «vill screening» av PSA et utbredt fenomen. I 2011 ble det utført cirka 500.000 slike prøver i Norge. 87 prosent av dem i primærhelsetjenesten.

Utfordrer med fagfolk

MyHere-teamet har fått med seg noen av landets ledende fageksperter innen feltet, til å vurdere testresultatene fra brukerne.

Det medisinske laget består blant annet av urologene Anders Angelsen og Einar Christiansen, samt overlege Bjørn Brennhovd og onkolog Nils Raabe, hvorav Christiansen og Raabe er gründere sammen med Arne Petter Omholt og nevnte Thue. I tillegg har de med seg den britiske forskeren Ian Mills, som har ledet en forskningsgruppe innen prostatakreft ved Norsk senter for molekylærmedisin ved Universitetet i Oslo.

– PSA er en av få bio-markører som kan brukes for screening for kreft, men i dag brukes den feil, hevder Einar Christiansen. Problemet ligger i at det er store variasjoner i hva som er normalt for hver mann. Når den enkelte blir vurdert opp imot gjennomsnittet i befolkningen, så blir det upresist.

Ved å måle PSA flere ganger det første året, vil man kjenne til hva som er normalverdien for den enkelte.

– Det er en unormal stigning fra dette nivået som kan avsløre prostatakreft på et tidlig tidspunkt og på motsatt side avdramatisere et nivå som ligger naturlig høyt hos en enkeltperson.

Struktur

De som i dag velger å måle sin PSA gjør som oftest dette hos fastlegen.

– Mange fastleger er flinke til å gi oppfølging, men de har ikke mulighet til å kalle inn pasienter slik at de sikrer kontinuitet, sier Jon-Bendik Thue. De fleste begynner nok med et ønske om regelmessig oppfølging, men over tid faller mange fra.

Prostatakreft utvikler seg som oftest over lang tid, gjerne 10 til 15 år.

– Da er det nødvendig å innføre strukturert oppfølging over tid, presiserer Nils Raabe. Som tidligere overlege ved Radiumhospitalet, med ansvar for uro-onkologi, har han lang erfaring med behandling av prostatekreft.

– Hele 2 av 3 pasienter med prostatakreft er symptomfrie. Det er da en tilfeldig PSA-måling som gjør at tilstanden har blitt oppdaget. Vårt motto er «rett behandling til rett tid», det innebærer også ingen behandling og såkalt «active surveillance», utdyper Raabe.

Samarbeider med storbank

Til nå har løsningen kun vært tilgjengelig for utvalgte bedrifter. Så langt har omtrent 200 menn i Norge brukt tjenesten. Disse er alle ansatte i en større norsk bank og har fått tilbudet gjennom bedriftshelsetjenesten. Men for at tjenesten ikke skulle være diskriminerende for de kvinnelige ansatte eller menn under 40 år, har disse fått anledning til å gi bort tjenesten til en mann i risikosonen.

– Flere har da tatt med sin partner på jobb de dagene vi har prøvetaking, sier Thue.

Han presiserer at dette er langt mer enn en app. Ikke bare er det et team av eksperter som vurderer resultatene. MyHere organiserer prøvetakingen sammen med enten UniLabs eller Fürst som stiller med en av sine bioingeniører.

– Brukerne skal vite at de er i trygge hender, understreker Thue.

 Starter med prostatakreft – vil utvide

MyHere går trinnvis til verks. Først prostatakreft i Norge, så utvide internasjonalt – så over til andre kreftformer.

– Dette er en helt ny type tjeneste som gjør at den enkelte selv kan ta ansvar for sin risiko og være herre – i dette tilfellet – over den nødvendige informasjonen. Dette er framtiden. Vi har veldig stor tro på å bruke teknologi på denne måten, sier Thue.

Han viser til at overvåkingen hittil har foregått manuelt, ved at en del menn har gått til fastlegen ved jevne mellomrom for å la seg teste. Thue mener det ikke er noen grunn til å frykte mer overbehandling på grunn av screeningen.

– Det foregår allerede en massiv ustrukturert screening, etter folks eget ønske, gjennom fastlegene.

Han viser til at mange velger operasjon på et tidlig tidspunkt, selv om dette ikke er det beste alternativet. Med systemet til MyHere vil brukerne bedre kunne vurdere om det er trygt å utsette eller permanent droppe en slik unødvendig tidlig operasjon, ifølge Thue.

Forsiktig frem

Foreløpig gjøres alt manuelt. Men målet på sikt er at noe av det også blir automatisert. Tolkningene som spesialistene gjør, blir registrert, og kan igjen brukes til å forbedre diagnostiseringen.

– Men kvalitet er ekstremt viktig, og derfor kommer vi til å gjøre det manuelt mye lenger enn vi trenger, sier Thue.

Det er heller ikke slik at det vil bli «hjemmetesting» med det første.

– Vi utfordrer allerede de eksisterende systemene på et sentralt område. Vi som en liten startup kan ikke endre alt med en gang. Problemet med hjemmetestingen, er at brukerne må kunne stole på prøven.

Det er også pålogging i appen med bank-id, for å sikre at helsedata ikke kommer på avveie.

Følg oss på Facebook og Twitter. Og meld deg på nyhetsbrevet vårt

Hør også vår seneste BMX-proffen som ble gründer, pitchet med backflip i isvann og landet tidenes crowdfunding. Didrik Dege Dimmen i FlowMotion om hvordan det er å gå på trynet på sykkel og i business. «Det var skikkelig «faen». Jeg tok meg selv i å dra på lesesalen og begynne å studere igjen. Det var en escape fra reality,» forteller han om den dramatiske dagen da kamerastabilisator-startupen gikk på en kjempesmell. Hør hva som skjedde, og hvordan de reiste seg. Dessuten hete tips om å lykkes med crowdfunding, samt en del om fremtidsplanene. Med mer.