Erna Solberg og Trine Skei Grande besøkte Gobi-huset i valgkampen 2017. Foto: Privat

Du vet valgkampen har begynt når statsministeren besøker hardtarbeidende gründere, tar selfie og leker i ballrommet

Publisert Sist oppdatert

Kommentar av Per-Ivar Nikolaisen, redaktør i Shifter

Svaret på hvordan vi skal få arbeidsledige nordmenn i oljeindustrien til å satse for seg selv er ikke å be dem flytte inn i et hus sammen og jobbe til alle døgnets tider.

Erna Solberg sjonglerer med lyseblå baller i ballrommet. Erna blir servert pølse og vaffel.  Erna inspiserer programmeringen. Erna programmerer. Erna tar selfie med teamet.

Statsministeren har vært på besøk hos Gobi. Til tross for at bare spesielt utvalgte blant de «gamle» mediene fikk være med på visitten, er besøket selvfølgelig behørig dekket i en story hos det fremmadstormende sosiale mediet selv. Eksakt hva Erna Solberg har på hjertet kommer snart til en avis nær deg, men Gobi-storyen vitner om en bred agenda for møtet. Det ble snakket om hvordan man bygger selskap som kan lykkes internasjonalt, samt rammevilkår for gründere her hjemme. Startupvennlig opsjonsskatt og skattefradrag for investeringer i gründere har vært blant de viktigste sakene det siste året, og som regjeringen nå gjennomfører.

Det var imidlertid neppe helt tilfeldig at Høyre-lederen valgte å besøke akkurat Snapchat-utfordreren Gobi nå i den tidlige valgkampen. Litt ufrivillig ble gründerbedriften slagmark for en debatt om arbeidsmiljø tidligere i år. Smarte som de unge gründerne er, valgte de i det krevende boligmarkedet i Oslo å flytte inn i et helt hus bak Slottet, der de kan sove og jobbe om hverandre. Da Arbeiderpartiets Jonas Gahr Støre i siste liten avlyste et planlagt besøk til Gobi-huset, etter sigende fordi Kristoffer Lande og hans team ikke holdt seg til de lovpålagte arbeidstidsbestemmelsene, var rabalderet i gang.

Det er ikke unaturlig at en partileder med fagforeningsnorge som en av de viktigste støttespillerne, er redd for konsekvensene av å heie på en 24/7-jobbende startup-gjeng som at på til bor der de arbeider. Og det er heller ikke unaturlig at den gamle partipolitikkens vante tralt, tilsier at høyresiden slår politisk mynt på dette, og benytter sjansen til å harselere med venstresidens naive tilnærming til gründerskap og det moderne arbeidsliv. Og samtidig kan være tilbøyelig til å påpeke at arbeidslivsbestemmelsene bør bli mindre rigide dersom vi skal klare oss gjennom digital og grønn omstilling.

Det er da debatten går inn i et farlig landskap, der vi skaper stereotypier av hva en gründer bør være. Den aldri-hvilende Kristoffer Lande og hans Gobi-gjeng har en fantastisk driv og en lovende utvikling. NTNU-gjengen flyttet til Silicon Valley for å leve side om side med verdens ledende sosiale medier-gründere, før de kom til Oslo. De har på kort tid klart å skape stor oppmerksomhet rundt et spennende produkt, fått med seg spennende investorer på laget, som skistjerna Petter Northug og laksearving Gustav Witzøe, og skal rulle ut i Asia nå. Det går i det hele tatt i et heseblesende tempo – og de må det, i en nisje der det som er nytt i dag, gjerne er gammelt i morgen.  Men det er der vi andre bør ta en fot i bakken. De færreste kan leve som 23-åringer i Gobi. Det fine er at ikke alle trenger det.

Dersom vi antyder at alle skal være som Gobi for å lykkes som gründere, gjør vi oss selv en bjørnetjeneste som samfunn. Vi bygger opp om en nærmest mytisk figur som ofrer alt for selskapsbyggingen. Denne dyrkingen av «Supergründeren som jobber døgnet rundt» bidrar til en oppfatning om at overgangen fra en fast stilling i etablerte bedrifter eller det offentlige er så å si umulig for vanlige dødelige, og skremmer mer enn lokker i en tid der omstilling av norsk økonomi er helt nødvendig.

Det er en gylden middelvei som ligger et eller annet sted mellom det å dra på hytta så snart du har fått klemt i deg lunsjen i kantina på fredager, og det å jobbe døgnet rundt til du ser mannen med ljåen, og familie, venner og hobbyer du engang hadde, har forlatt deg.

Det er naivt å tenke at det ikke blir noen sene kvelder, tidlige morgener og helger den første tiden med en ny bedrift. Det blir ubønnhørlig mindre tid til venner, og du får kanskje ikke trent nok til å ta merket i neste Birken eller ta alle dagene på Øyafestivalen. Feriene blir antagelig kortere både i tid og reiseavstand, og inneklemte arbeidsdager forblir inneklemte arbeidsdager. Som milliardgründer og småbarnsfar Sebastian Siemiatkowski sa til Shifter i en podcast i fjor: «Det å bygge et konkurransedyktig selskap funker ikke hvis du jobber 30 timers uker, og så drar ut på tur. Det krever tøff arbeidsinnsats og det krever at man ofrer andre ting i livet.» Det er Champions League, ikke Allsvenskan eller Tippeligaen, gründerne skal ut i internasjonalt.

Samtidig møter jeg stadig gründere godt opp i åra som sier at de faktisk klarer å kombinere et relativt normalt familieliv med det å starte og drive et selskap. De har erfaring fra etablerte bedrifter eller fra tidligere startups. De jobber effektivt og bruker lite tid på utenomsnakk, hviler når de kan, og har et bredt nettverk i det etablerte næringslivet som de vet å bruke for alt det er verdt i selskapsbyggingen. Et eksempel på dyktige gründere som går inn i bobla, er småbarnsfaren Per Otto Wold i Spond, som i en podcast her i Shifter fortalte hvordan han kobler av med å meditere og bruke tid med ungene. En annen dyktig gründer er tobarnsmoren Marianne Bratt Rickets i Vibbio, som fortalte i en annen podcast hvordan hun ved hjelp av struktur og effektivitet i hverdagen får ting til å gå opp.

Her i Shifter har vi også skrevet om gründere som har møtt veggen mentalt. Når du elsker jobben din høyere enn nesten alt annet, er det vanskelig å sette grenser for seg selv, og motgang kan bli ekstra krevende å takle når alt blir «personlig». Det er et tabubelagt tema som «sterke» startups sjelden ønsker å snakke om. Selv oppstartsnestoren Sean Percival, med sin erfaring fra startups i det hardtarbeidende California, pekte på at det er viktig å ha et liv ved siden av.

Det er nettopp her arbeidstidsbestemmelsene kommer inn. En gründerbedrift bør strebe etter å få arbeidsmiljøet inn i ordnede former så snart de kan. At «de flinkeste folka» ønsker å jobbe for oppstartsbedrifter, betyr ikke at de ønsker å jobbe seg i hjel. Selv om samfunnet går gjennom store teknologiske omveltninger, betyr det ikke at alle arbeidstagerrettigheter som er bygget opp gjennom hundre år, er utdatert.

For en gründer som ikke har familie kan det være greit å jobbe lange netter og at jobben blir din eneste hobby, og all honnør til dyktige Kristoffer Lande og resten av Gobi-teamet for deres iherdighet. Det må imidlertid være plass til flere typer gründere når vi bygger fremtidens arbeidsplasser. For ellers blir vi for få til at vi klarer å skape den nødvendige omstillingen.