Bao Marianna Nguyen opplevde at startupen hennes gikk under. Foto: Per-Ivar Nikolaisen

YeyNeys siste nei: Hennes gründerdrøm ble et mareritt

Per-Ivar Nikolaisen

Per-Ivar Nikolaisen

Redaktør og gründer i Shifter

Publisert 2. februar 2018

Bao Marianna Nguyen opplevde noe som de færreste gründere vil snakke om — da startupen gikk nedenom, raknet det.

Telefonen ringte og ringte, men Bao lot være å svare. Det var noen måneder siden hun hadde pitchet ideen sin foran en fullsatt sal på Aftenpostens teknologikonferanse på Folketeatret. I panelet som skulle gi tilbakemelding, satt blant andre den kjente impact-investoren og Selvaag-arvingen Tharald Nustad.

Bao hadde blitt løftet opp over scenen på en plattform som vanligvis ble brukt i musikalen Singin’ in the Rain. Så hadde hun snakket om ideen hun trodde så inderlig på, om hvordan hun gjennom startupen YeyNey skulle få folk til å spare mer.

Nå snakket hun imidlertid minst mulig, den siste tiden var gleden og iveren byttet ut med angsten.

— Det gikk gradvis. Etter hvert følte jeg at jeg ikke fikk puste, fikk et trykk i brystet. Jeg ble handlingslammet, det var så mye jeg visste jeg skulle gjøre, men klarte ikke å gjøre det, sier Bao Marianna Nguyen da Shifter møter gründeren etter at siste nei er sagt for YeyNey.

Oppstarten

Det hele hadde begynt så lovende. Sammen med Thora Helene Støren gründet Bao selskapet som skulle gjøre sparing sosialt, enkelt og morsomt. De ble nevnt i samme åndedrag som startups som Spiff og Dreams, selskaper som nå kniver om å vinne det store spareslaget i 2018.

Med YeyNey skulle du kunne sende ut et bilde av noe du vurderte å kjøpe for å få dine venners tilbakemelding. Dersom de stemte nei til kjøpet, skulle pengene du hadde tenkt til å bruke inn på en sparekonto.

Shifter kunne melde at YeyNey som eneste norske selskap ble valgt ut til den prestisjetunge Nordea Startup Accelerator i Finland, det hele var illustrert med et foto der gründerne tar en selfie sammen med statsminister Erna Solberg. Appen var riktignok bare på idéstadiet, og både Thora Helene og Bao visste at det gjensto mange tøffe tak før de kunne være ute i markedet. Men de var optimistiske.

– Vi forventer at dette vil gi oss en fot innenfor i startup-miljøet i Norden, samt at dette vil gi oss tid til å fokusere målrettet på YeyNey, og få laget en ferdig app som kan lanseres i løpet av 2016, sa Thora Helene Støren.

Bao Marianna Nguyen møtte Erna Solberg da YeyNey ble plukket ut til Nordeas akselerator i Finland. Foto: Nordea

Motstanden

Oppholdet på startup-akseleratoren i Finland var et foreløpig høydepunkt, men da de to gründerne kom tilbake til Norge, og skulle fortsette å jobbe hver for seg i Oslo og på Svalbard, begynte det å butte imot.

— Jeg trodde jeg var godt forberedt, fordi jeg hadde jobbet med gründere tidligere, men det var tøft å innse at jeg kanskje ikke var forberedt godt nok. Jeg elsker utfordringer, men mine egne høye forventninger gjorde det vanskelig å takle nedturene.

Hun følte ikke at hun klarte å være den gründeren med uovertruffen selvtillit på eget produkt, slik hun så at andre klarte.

— Det var holdningen jeg ofte møtte i gründermiljøet, at «de andre visste alt». Men da vi snakket med dem senere, hadde de jo gjerne ikke alt i orden. Det var rett og slett ikke naturlig for meg å «bullshitte» på den måten. Jeg ønsket å være meg selv og ærlig. For eksempel ønsket jeg å være åpen om at vi hadde ikke alt i orden, men at vi hadde en plan og metode for å løse det vi ikke hadde på plass.

Hun følte at de fremsto som usikre og ikke gode nok sammenlignet med de andre gründerne som virket mye flinkere til å skryte av seg selv.

Mannsdominansen

De to kvinnelige gründerne opplevde en mistillit i møtet med den mannsdominerte finansbransjen.

— Jeg synes folk hadde spesifikke tanker om oss, uansett hva vi gjorde. Jeg skal ikke si at det bare hadde med kjønn å gjøre, men det var definitivt fordommer mot oss. Vi var abnormale i den bransjen, som ikke hadde finansbakgrunn og var unge kvinner i tillegg. Men det virket som de tvilte på at vi ikke teknisk kompetente til å gjøre det vi skulle gjøre. Vi var i en pitchekonkurranse hvor vi var de eneste som ble spurt om vi faktisk kunne gjennomføre.

Selv hadde hun tenkt på mangfold som en styrke, men i etterkant ser hun at det var en ulempe også.

— Jeg mener og tror at mangfold er en fordel i de fleste sammenhenger, spesielt i startups og store organisasjoner, men det er dessverre slik i realiteten at minoriteter må jobbe hardere for å få innpass og aksept enn majoriteten.

— Andre kvinnelige gründere opplever det samme. Det er en oppoverbakke for alle gründere, men for kvinner, særlig kvinnelige CEOs i fintech-bransjen så oppleves det mye brattere.

Da hun kom tilbake fra akseleratoren i Finland, ble progresjonen betydelig sakket ned. Thora, hennes medgründer, gikk tilbake til jobb, og Bao satt med ansvaret for å drive YeyNey videre og rekruttere et team. Samtidig hadde hun det tøft på hjemmebane. Det var mye press fra familien som ikke kunne forstå hvorfor hun valgte å gi opp en trygg jobb og prestisjefull stilling. De mange motbakkene gjorde at det til slutt sa stopp for den unge gründeren.

— Jeg følte stort press på meg å oppnå suksess raskt, fra familien som var bekymret og trangen til å bekjempe fordommene mot oss. Og når ting ikke gikk etter planene eller tok tid, så var det vanskelig å ikke ta det tungt.

Den intense jaget etter suksess var ødeleggende for den gleden hun følte ved å skape og starte YeyNey. Det nådde et punkt hvor det å bare snakke med folk var stressende.

Isolasjonen

Hun droppet kundemøter, isolerte seg mer og mer. Hverken venner eller medgründeren fikk svar. Det var da hun fikk angst, hun følte at hun ikke klarte å puste, og fikk et trykk i brystet. Hele tiden tenkte hun på startupen, og hvordan hun kunne få den tilbake på skinner, men hun klarte ikke å gjøre noe, selv om hun visste hun hadde mye å gjøre. Og terskelen for å be om hjelp økte stadig.

— Jeg tenkte at det snart ville gå over, og så skulle jeg jobbe veldig hardt for å ta igjen alt, og fikse alt sammen, forteller Bao.

Men slik skulle det ikke bli.

— Var det en konkret ting som gjorde at det ble så ille?

— Det var en kombinasjon av mange ting som gjør det vanskelig å peke ut noe konkret. Men det var to ting som jeg følte var spesielt vanskelig. Det ene var at jeg helt klart undervurderte hvor mye tid som gikk med på å jobbe med administrative oppgaver. Det andre var at jeg undervurderte hvor mye tid rekruttering og sette sammen team tar. Jeg har diskutert dette med andre gründere i etterkant, og det er en av de viktigste og vanskeligste jobbene når man starter opp.

Den tunge beslutningen

Redningen ble å komme seg vekk. Hun dro til Toronto på et mangfoldsprogram i regi av Innovasjon Norge.

— Det å komme seg vekk ga meg perspektiv til å se på ting litt mer objektivt. I Toronto traff jeg andre typer gründere. Vi var mange kvinner, og vi var fra forskjellige kulturer. Det var veldig fint å kunne snakke med andre enn de gründere som gjerne snakker mye her hjemme.

Hun dro også til Svalbard for å gjøre et siste forsøk på å jobbe med YeyNey. Til tross for at det fortsatt fantes spennende muligheter, bestemte de seg tilslutt for å gi opp YeyNey. Det var et tungt valg.

— Vi hadde fått mye medieoppmerksomhet. Det var både bra og dårlig. Det ga energi, samtidig følte jeg at vi måtte bevise noe. Det var viktig å vise at vi ikke var en «hype». Det å gi opp ble derfor veldig tøft.

— Det er jo din første startup, og det å ha opplevd dette, trenger jo ikke være negativt. Det kan jo tvert imot være en styrke, vil mange mene?

— Jeg forsøker å tenke det også, men det er ikke så lett når tankene spinner.

— Er du vaksinert fra startups, at dette vil du aldri igjen?

— Nei, det er jeg ikke. Til tross for all motgangen og skuffelsen, så har jeg innsett at jeg trives med å skape ting ut av kaos og utfordringer. Jeg jobber nå i andre startups. Dette begynner å bli en klisjé, men jeg tar med alt jeg har erfart videre med meg. Faktisk har det å feile gjort meg mer gira på å lykkes neste gang!

Lærdommen

Hun mener det beste hun har fått ut av det feilslåtte gründerprosjektet, er at hun har lært å gi mer blaffen.

— Det har vært en av de tøffeste periodene i livet mitt, som jeg kom meg gjennom, og jeg føler at hva enn som skjer nå, så er det lite som kan bli verre. Da jeg først gikk inn i det, var det ære, heder og min personlige identitet. Men nå betyr det ikke så mye. Nå handler det mer om å få ting gjort.

Hun har tatt seg en pause fra gründertilværelsen, eller den evige «talentkonkurransen» som hun sammenligner det med.

— Det er snakk om å se bra ut og gjøre det bra. Da kan du ikke si at en av gründerne sliter mentalt. I stedet må du hele tiden være «på». Jeg liker jo å skape ting. Men nå skal jeg gjøre akkurat det har jeg lyst til.

Rådene

I ettertid ønsker hun ikke å være den som klager, men hun vil gjerne stå frem med sin historie for at andre kan lære av det og kanskje føle en form for støtte i det hun har opplevd.

Hun har noen råd å komme med til andre.

— Du trenger backup, noen du kan snakke med som ikke har noen interesser eller innsats i om startupen din går i dunken eller ikke. Og vi må være flinkere til å kommunisere at startupprosessen består av nederlag etter nederlag og mange dype daler, og vi bare ser de få suksessfulle oppturene.