16 Spørsmål med Anne Jorun Aas: -- Mange tenker at endringer alltid er alltid vanskelige og ubehagelige, men vi glemmer at vi lever i noe som kontinuerlig endrer seg, og ofte til det bedre

Anne Jorun Aas fra Kjeller Innovasjon lot seg inspirere av Marie Curie da hun var yngre, men kunne invitert til middagsselskaper et helt år -- med ulike gjester.

1. Hva jobber du med akkurat nå?

--Mye, jeg har flere roller om dagen. Men felles for alle er det å se på hvordan forskning og næringsliv kan finne gode og lønnsomme løsninger på bærekraftutfordringene, og bidra til en god overgang til lavutslippssamfunnet.

--Jeg er for tiden konstituert daglig leder i Kjeller Innovasjon, kommersialiseringspartner til 14 forskningsinstitutter og utdanningsmiljøer. Her er det svært mye kompetanse og mange ideer som kan bidra til at vi går i en mer riktig retning, og skape store verdier. Men kommersialisering krever kapital, og derfor er vi i ferd med å sette opp et fond. Vi har fått med oss European Investment Fund, og signerte avtalen i forrige uke.

Fondet ønsker nå å få med langsiktige investorer som ser potensialet i kommersialisering av forskningsresultater og utvikling av nye bedrifter.

Jeg er også styreleder i ENERGIX, et stort program i forskningsrådet. Det støtter en langsiktig og bærekraftig utvikling av energisystemet og fremmer norsk konkurransedyktig næringsliv.

Jeg er ellers opptatt av å se på om det er mulig å tenke nytt slik at vi får resultater av forskning raskere.  Vi har ikke så god tid, og det må gå raskere fra idé til marked.

2. Hvis du kunne gått tilbake i tid og gitt deg selv ett tips – hva ville det vært?

Jeg tror det må være "slapp av litt mer": Du trenger ikke å være forberedt på at alt som kan gå galt gjør det, mye vil ordne seg av seg selv.

Men når det er sagt, vi lever i en tid der vi ikke bare kan slappe av. Vi er den første generasjonen som forstår klimaproblemets omfang -- og trolig den siste generasjonen som kan gjøre noe med det. Så vi kan ikke lene oss tilbake og tro at ting ordner seg av seg selv.

3. På hvilke områder er du henholdsvis optimistisk og pessimistisk på vegne av Norge?

Jeg er optimistisk med tanke på at svært mye av det fundamentale er på plass. Nesten alle andre land i verden må bruke milliarder på omlegging av energisystemet, mens vi har en stor andel fornybart allerede. Vi har høy andel av elektrifisering i husholdningene, transportsektoren er på god vei og industrien har ambisiøse mål. Dette utgangspunktet kombinert med høy andel av tillitt i det norske samfunnet og mye kompetanse, gir oss et unikt utgangspunkt for omstilling og verdiskapning.

Pessimismen kommer fra at ting tar for lang tid. Vi har det svært bra, merker i liten grad utfordringene på kroppen, og det gjør at vi ikke utnytter det fortrinnet vi har godt nok. Mange tenker at endringer alltid er alltid vanskelige og ubehagelige, men vi glemmer at vi lever i noe som kontinuerlig endrer seg, og ofte til det bedre.

 4. Hva er den største utfordringen i din bransje?

Generelt er det flere muligheter enn utfordringer! For eksempel vil det å nå bærekraftmålene kreve store investeringer, men gi 12.000 milliarder dollar i årlige forretningsmuligheter frem mot 2030. Det er mange norske oljefond.

Innenfor innovasjon og kommersialisering er det en utfordring at kapitalen som jo finnes, ikke møter de gode idéene tidlig nok. Det er derfor vi jobber med å få opp et fond for tidigfase-selskaper.

Mer overordnet er det en utfordring at instituttene ikke har insentiver for innovasjon. Instituttene er kjempeviktige for verdiskaping i Norge, har masse kompetanse, men verken måles eller finansieres basert på hvor mye innovasjon de bidrar til.

5. Hvis du kunne vært en annen person eller hatt en annen rolle – hva/hvem ville det vært?

Jeg er veldig glad i pianoet mitt, så hvis jeg skulle vært noe helt annet, ville jeg nok ha sittet mer på pianokrakken. Gjerne som konsertpianist med et stort orkester i ryggen, eller som barpianist og spilt bakgrunnsmusikk mens folk pratet og hadde det hyggelig.  Jeg tror jeg kunne vært lykkelig som det.

 6. Hvordan ser mobilskjermen din ut?

Den har et fint bakgrunnsbilde av Besseggen som min sønn og jeg gikk for mange år tilbake. Ellers er mobilskjermen ganske rotete. Jeg burde rydde opp, for det er ikke alt jeg bruker like mye. Jeg er avhengig av mail og kalenderen, og har blitt tvunget til å bruke Facebook fordi barnas aktiviteter er der. Ellers er det Vipps, Ruter og kart som brukes mest. Jeg har ikke lommebok lenger, for stort sett alt ligger i mobilen.

7. Har du et produktivitetstips?

Få oversikt over det som skal gjøres, prioriter (og hvis mulig: fordel oppgavene) og så: bare gjør det. Ikke bruk for mye tid på å tenke på hva som skal gjøres, veldig mye blir gjort hvis man bare starter og får det gjort.

8. Hvis du skulle investert 10 millioner i et nytt område, hva ville det vært i og hvorfor?

Da ville jeg selvsagt ha investert i Kjeller Horisont, det nye fondet vi setter opp med selskaper som skal løse dagens og morgendagens utfordringer og gi avkastning til investorene.

 9. Hva er din dårligste egenskap? / 10. …og hva er din beste?

Den dårligste og den beste egenskapen henger ofte sammen, og er helt avhengig av kontekst. Jeg er fryktelig utålmodig, men det kan også være en god egenskap for å få ting gjort. For min egen del føler jeg et sterkt ansvar for mye, noen ganger for stort, men dét er jo også en god egenskap. Familien min ville trolig sagt at min dårligste egenskap er at jeg er i min egen verden når jeg holder på med noe, svarer ikke på spørsmål osv., men det kan også være en god egenskap. Så det kommer an på hvem som spør, og i hvilken setting.

11. Hva ville du bli da du var liten? Og hvorfor ble du det/ikke?

Jeg leste veldig mye om Madame Curie når jeg var liten, og var fascinert av henne. Jeg fulgte vel i hennes fotspor da jeg tok en doktorgrad i kjernekjemi ved UiO og CERN. Jeg synes fortsatt at det som har med kjerner, radioaktivitet og selve kjernekraften er veldig fascinerende. Radioaktivitet er jo det nærmeste man kommer alkymi, og det er fortsatt store kunnskapshull knyttet til kjernekraften.

Planen min var å bli forsker, men jeg hadde lyst til å utvide horisonten noe etter 10 år på Blindern. Det førte meg til McKinsey – som åpnet en helt ny verden. Jeg kunne ingenting om næringsliv, økonomi og finans. McKinsey var en god skole og et spennende sted å være. Og jeg landet på at jeg trivdes godt i næringslivet. Etterhvert ble det viktig for meg å jobbe med bærekraftige løsninger. Jeg traff Alf Bjørseth, og ble en del av Scatec-teamet. Det var utrolig gøy å være med å utvikle Scatec Solar. Etterhvert har jeg jobbet mye med forsking og innovasjon gjennom styreverv og nå som konstituert daglig leder, så på en måte er kanskje ringen sluttet nå.

12. Hvis du kunne spist middag med hvem du ville, død eller levende – hvem ville du invitert? Hvorfor?

Her er det vanskelig å velge -- så enten middager i et helt år, eller en stor fest.  Hvis jeg skal være litt personlig, ville nok førstevalget vært moren min. Hun døde da jeg var 13 år, og er en jeg alltid har beundret. Å få snakke mer med henne -- og bli kjent med henne som voksen -- ville vært utrolig.

Jeg kommer ikke utenom Madame Curie, heltinnen min da jeg var liten. En annen helt er Nelson Mandela, i grunnen ville hele «the Elders» være en interessant gruppe å snakke med. Jeg møtte Gro Harlem Brundtland på Ny Ålesund Symposiet for mange år siden, og det var fascinerende å snakke med en som har betydd så mye for kvinner i Norge. Jeg skulle også gjerne hatt en middag med Daniel Kahneman, som har skrevet ”Thinking, Fast and Slow”– og Donna Tartt – som har skrevet «Stillitsen». Det ville blitt mange forfattere på listen over middagsgjester, altså. Også hadde det selvsagt vært gøy å spise middag med Elon Musk, eller gründerne bak «Impossible Foods» og så videre...

13. Hva er din største tabbe?

Det er masse ting man ville gjort annerledes hvis man kunne gjort alt på nytt, men det var jo en grunn til at man gjorde det da man gjorde det. Og da er det veldig mye som må skrives om i livet, hvis man skal endre på noe.

Men, jeg tror at jeg noen ganger har prøvd for lenge å få ting som egentlig ikke fungerer, til å fungere. Her ville det har vært bedre å avslutte tidligere, men det er vanskelig når du er midt oppe i det, så jeg vet ikke om det regnes som tabber.

14. Hva er du mest stolt over å ha fått til?

Dette spørsmålet er nesten like vanskelig som spørsmålet om største tabbe, men jeg er vel stolt over at jeg har skapt resultater de stedene jeg har jobbet. Jeg har gjennomført mange vanskelige prosesser, hvor de verste er det å si opp mennesker. Jeg tror og håper jeg har klart å gjøre det på en god måte.

15. Kan du si noe du selv tror på, men som mange vil være uenige med deg i?

Jeg tror at enkeltmennesker kan gjøre en stor forskjell og at det er riktig å være naiv og tro at andre har de beste hensikter. Det å være «bevisst naiv», i stedet for å hele tiden gå rundt og være mistenksom eller kynisk -- dét tror jeg er viktig for å oppnå gode resultater. Så får man heller tåle å bli skuffet noen ganger.

Jeg tror også at veldig mye er mulig hvis man vil det nok og tror man kan få det til. Derfor er det viktig å ha mål. Vi mennesker klarer det utroligste, vi har satt mennesker på månen, og funnet opp ting som gjør det mulig å se og snakke med mennesker på andre siden av kloden. Vi må bare vite hvor vi vil.

16. Hva er ditt beste tips til norske gründere?

Vær ambisiøs og tenk på hva som skjer hvis du lykkes, og sørg for at du har de rette folkene rundt deg -- helst de som er flinkere enn deg. Noen sier at en gründer er sin egen verste fiende, og det stemmer jo hvis man skal ta hånd om og ha kontroll på alt selv.

Det finnes mange gründere som overvurderer seg selv, men det er umulig at all den nødvendige kompetansen finnes i én person. Man skal jo kunne noe om teknologi, marked, strategi, IP, identifisere og skape partnerskap, osv… Listen er lang. Da må man ha evnen til å lytte og ta imot gode råd, og omgi seg med personer som kompletterer.