Lederen for investornettverket NordicBAN, Claes Mikko Nilsen, har fortsatt ikke gitt opp barndomsdrømmen om å bli ambassadør, men mener uansett "det blir feil" å skulle ønske man var en annen. 

1. Hva jobber du med akkurat nå?
Nå holder jeg på med å dele informasjon om vår artikkel som jeg skrev til Slush om ”Why angels should plod in Slush, and how to make the best out of it”. Artikkelen handler om kunnskap om engelaktivitet og interesse.

2. Hvis du kunne gått tilbake i tid og gitt deg selv ett tips – hva ville det vært?
Heldigvis opplever man mestring etter hvert som man har gjort flere ting. Jeg har også blitt mer modig med tiden, for man lærer best ved å prøve. Det gjelder å tørre, og forsøke nye ting.

3. På hvilke områder er du henholdsvis optimistisk og pessimistisk på vegne av Norden?
På den optimistiske siden, vil jeg trekke frem energien og håpet som finnes blant unge. De aller fleste av oss opplever at hele Norden er et bra sted å bo. Det er optimistisk og positivt å være en del av Norden, og det blir bare bedre.

På den pessimistiske siden, vil jeg trekke frem at det finnes en risiko for at når det blir mer og mer engelsk i økosystemene, mister man en del av den "nordiske personligheten". Da kan man fort miste noe av det nordiske aspektet, hvis alle skal være ”global citizens”. Hva som skjer videre der, avhenger av fremtiden – det kan for eksempel hende at vår rolle endrer seg. Men det kan jo fortsatt være en mulighet, og jeg er uansett mest optimistisk.

4. Hva er den største utfordringen i din bransje?
Jeg jobber med investeringer i tidligfase-startups, der det er en alltid en risikabel tilvekst. Den største utfordringen er hvis man naivt hopper inn i noe, og blir en ”want-trepreneur”. Når alle andre gjør det, så tar man ikke tid til å lære seg det man gjør, eller være bevisst alt som har med tilvekstindustrien å gjøre. Da er det en ganske stor risiko for at man blir utbrent, og ikke greier å ta hånd som seg selv og familien.

5. Hvis du kunne vært en annen person eller hatt en annen rolle – hva/hvem ville det vært?
Tja, hva er det man vil være, hvis man ikke vil være seg selv? Det at jeg ikke har noe umiddelbart svar er jo egentlig bra – jeg mener at det å skulle svare på et sånt spørsmål er feil i seg selv. Det gir et feil bilde av hva livet skal være. Om jeg skulle vært president i USA, Gandhi eller noen andre -- det blir feil uansett. Jeg er 100 prosent lykkelig med å være den jeg er, og jeg har ansvaret for å bygge det jeg skal bli. Jeg vil ikke være cocky når jeg svarer slik, men hvis jeg skulle vært noe annet, ville jeg jo ikke vært den jeg er i dag. Men samtidig, hvis jeg skulle vært en annen person én dag og fått mer forståelse for både deres og mitt eget liv, så kunne det vært verdifull lærdom i det.

 6. Hvordan ser mobilskjermen din ut?

Jeg bruker Google maps mest. Det inneholder transport logistic, og man kan lett skanne seg gjennom områder hvis man behøver det.

7. Har du et produktivitetstips?
Ja, det har jeg, og det handler om å begrense sin egen arbeidstid. Jeg er nærværende, og har jobbet mye med å ha balanse mellom arbeid og tid med familien, fordi jeg ikke fikk balansert familie og jobben så bra i den første tiden etter familieforøkelsen. Jeg vil ha et fullstendig og hundre prosent nærvær med familien, og da må jeg jo være med dem. Rent teknisk gjør jeg faktisk reservasjoner i kalenderen. Hvis man tenker på jobb hele tiden, må man reservere tid i kalenderen så det skal bli noe familietid også. Dette gjelder spesielt hvis man har barn, for familien kommer først. Jeg tenker som så, at ”det finnes viktige saker -- og det finnes veldig viktige saker”. Familien kan ikke være ansvarlig for den arbeidskarrieren vi velger, så å gi dem nok tid er arbeidsprioritet nummer én.

Med andre ord tror jeg ikke på ”happy wife, happy life”-mottoet, for det er ”happy family, happy life” som egentlig er sant.

8. Hvis du skulle investert 10 millioner NOK i et nytt område, hva ville det vært i og hvorfor?
Da måtte jeg investert i barn. Jeg ville investert i noe som handler om kunnskap, for det er en investering for fremtiden. Jeg er spesielt opptatt av at voksne har bedre tid til å være til stede, så jeg ville investert i noe som gjorde det lettere. Det finnes nok ”foreldre og barn”-tjenester, men jeg ville gjerne hatt en tjeneste som gjør at barn får flere ressurser på sin side. Det er ikke en helt typisk skaleringsidé, men barn er det alltid verdt å investere i.

9. Hva er din dårligste egenskap?
Jobbentusiasme og at jeg ikke alltid har vært like nærværende. Å være til stede er i mindre og mindre grad et problem, men jeg kan lett vie all min tid til jobb. Ideelt sett skal man ikke gjøre det.

10. …og hva er din beste?
Kunnskap om å lære og være til stede. Det gjelder uansett om det er familie eller jobb.

11. Hva ville du bli da du var liten? Og hvorfor ble du det/ikke?
Ambassadør! Jeg bodde i Finland, og jeg hadde en familiebekjent som jobbet på ambassaden i Oslo. Jeg synes det så ut som en fantastisk jobb. Målet mitt fra den gang er fortsatt ikke utenfor rekkevidde, og jeg kan få det til. Enn så lenge gjør jeg noe annet spennende, men det er ikke umulig å nå drømmen uansett.

12. Hvis du kunne spist middag med hvem du ville, død eller levende – hvem ville du invitert? Hvorfor?
Det er litt obvious om jeg skulle velge familien, for jeg gjør dette allerede -- og har lært meg at det er mulig å få det til. Og av kjendisene velger jeg Nelson Mandela, fordi jeg gjerne skulle visst mer om hvordan han bygget sin filosofi.

13. Hva er din største tabbe?
Den største tabben min har vært i kategorien å ikke bruke nok tid. Da vi fikk barn, tok det utrolig mye energi å finne en ny balanse i livet mellom jobb og familie. Jeg var ikke forberedt på den forandringen, men det er noe jeg har lært meg nå. Nå for tiden skammer jeg meg ikke over noe jeg har gjort, og det er en stund siden jeg har vært flau over noe.

Alt vi opplever i livet kan gjøre oss større og sterkere.

14. Hva er du mest stolt over å ha fått til?
At begge barna i familien opplever at foreldrene er like kule.

15. Kan du si noe du selv tror på, men som mange vil være uenige med deg i?
Jeg har ikke så sterke meninger, men jeg hører gjerne på hva andre sier. Å finne et kompromiss mellom to veldig ulike meninger er jo det mest ideelle, men jeg har nok ikke noen så sterke synspunkt at jeg ikke tar hensyn til andre.

16. Hva er ditt beste tips til norske gründere?
Bruke engelsk i kommunikasjon. Norge har alt som behøves, og så fort man bruker startup-språket, vil verden få vite hva som skjer her. Jeg er like begeistret hver gang over nordmenns innstilling til Janteloven, men det er en fin kulturell ydmykhet ved å ikke anse seg selv som den beste i hele verden. Kanskje det er bedre slik, at man ikke er så altfor cocky.