Hvis Steinar Svalesen fra Beringer Finance skulle gjort noe helt annet i livet, ville han kjørt båt om sommeren og skrevet science fiction-romaner om vinteren. 

1. Hva jobber du med akkurat nå?

-- Jeg jobber med teknologiprosjekter – salg, selskaper og funding av nye vekstselskaper.
Jeg kan ikke si noe konkret om dette enda, men det kommer noe snart. Frem til da er det under NDA.

2. Hvis du kunne gått tilbake i tid og gitt deg selv ett tips – hva ville det vært?

-- Livet er for kort til å jobbe med kjedelige ting: Det man gjør må ha en impact – det må bety noe i den store sammenhengen. Der kunne jeg nok reflektert mer. Det er så lett å hoppe fra tue til tue uten å tenke over det. Det at ting betyr noe er faktisk det aller viktigste.

3. På hvilke områder er du henholdsvis optimistisk og pessimistisk på vegne av Norge?

-- Jeg er optimistisk fordi det i dagens Norge finnes mye innovasjon og fokus på endringsledelse. Jeg treffer mange flinke mennesker som vil bygge noe nytt, og mange yngre som er flinke til å spørre ”hvorfor” og utfordre det etablerte. Hvis man slutter å spørre hvorfor, stopper ting opp. Jeg møter også mange i gründer- og startupmiljøet, som har høy integritet og som har gjort store verdivalg før de startet noe. De vet at selv om det er viktig å vite hva man vil være, er det viktigst å finne ut hvem.

Insentivmodeller og skatteopsjoner gjør det vanskelig å bygge opp selskaper der man kan lykkes. I et større perspektiv ser man at det er større polarisering og ulikhet i verden, i tillegg til en økt kamp om ressursene. I Cape Town holder de for eksempel på å slippe opp for vann.

De store globale teknologiselskapene har vært heiet frem lenge, men nå kommer kritiske røster til hvilken rolle de har. Jeg vil ikke si at jeg er pessimistisk, men vi har en utfordring knyttet til å skru sammen nåtiden og fremtiden riktig. Makten er sentralisert i internasjonale bedrifter, så det er vanskelig for regjering, myndigheter og andre folk å komme innenfor. Da debatten om skattlegging av internasjonale selskaper som et eksempel. Blir vi etter hvert et samfunn med et ekkokammer, eller kan vi fortsette å være dem vi er? Hvilken rolle vil teknologien ha i årene som kommer? Nasjonalstaten vil ikke nødvendigvis bestå slik den er i dag, har jeg sett noen som mener.

4. Hva er den største utfordringen i din bransje?

-- Som et meglerhus og investeringsbank har vi stadig endrede ramme- og investeringsvilkår. Alt blir globalt – kapital, markeder, teknologi og lignende. Vi som jobber i bransjen må også kunne jobbe globalt. Det å sette sammen løsninger på tvers, jobbe i et marked og finne investorer i et annet marked kan være løsningen. Vi må bruke teknologi selv også. Det finansielle håndverket endres ganske kraftig som en funksjon av dette

5. Hvis du kunne vært en annen person eller hatt en annen rolle – hva/hvem ville det vært?
-- Jeg er egentlig ganske godt fornøyd med å være meg selv. Både en mulighet og en utfording. Hvis jeg skulle gjort noe helt annet – da ville jeg skrevet science fiction-romaner om vinteren og kjørt båt som sommeren. Jeg vet ikke om det er en rolle som sådan, men jeg lar meg fascinere litt av science fiction. Jeg synes en del av de gamle historiene fra den sjangeren, for eksempel ”Brave New World”, er fascinerende. I tillegg liker jeg science fiction-seriene på Netflix, som Black Mirror og Westworld. Jeg er ikke så opptatt av teknologien i seriene, men mer av settingen og dramaene i historiene. De mellommenneskelige relasjonene endres av å ha så mye teknologi rundt seg. Science fiction gjør det mulig å spissformulere og forme nye tanker om vår tid og menneskeheten.

6. Hvordan ser mobilskjermen din ut?

-- Der er det altfor mye. Jeg har fem sider med apper, så jeg laster ned mye forskjellig. På forsiden har jeg Ruters reise- og billettapp, sosiale medier i en egen boks, nettbanken og Whatsapp, og skiforeningens løypeapp så jeg ser hvor det er nypreppede løyper, og ellers litt verktøy.

7. Har du et produktivitetstips?

-- Sett av tid til å gjøre ting ferdig med en gang: det er det beste rådet jeg kan gi. Å komme tilbake og fikse ting etterpå fungerer dårlig. Det vil ikke si at jeg er god til å gjøre ting ferdig med én gang, men hvis man skal gjøre noe må man ha en ferdig leveranse.

Jeg organiserer livet mitt rundt appen Trello. Jeg kjører buss halvparten av tiden jeg skal til og fra jobben, så da er det Trello som ordner opp og sørger for at jeg holder oversikt.

8. Hvis du skulle investert 10 millioner i et nytt område, hva ville det vært i og hvorfor?

-- Da ville jeg valgt noe innenfor en av de globale megatrendene. Jeg har lyst til å investere noe i som jeg tror på, men som jeg ikke kan noe om ennå, for eksempel innen miljøteknologi. Mer innenfor mitt eget fagfelt ser jeg for eksempel på e-sport, maskinlæring og løsninger innen ’cyber security’. Det er mye spennende som skjer på de frontene. Utfordringene i innen Cybersecurity er for eksempel at man i dag kan finne virusoppskrifter på nettet, og rett og slett lære om hvordan man kan bygge dem. Det er enkelt  kjøpe det som en ”commodity”, og bygge avanserte dataangrep mot andre.

9. Hva er din dårligste egenskap?

-- Jeg liker at det er litt rock and roll. Jeg går fort lei hvis det ikke er noe jeg får tilbakemelding på. Kanskje jeg skulle holdt ut litt lenger, men sånn er det nå en gang. Hvis jeg føler at ting gir meg noe, vil jeg holde på, hvis ikke finner jeg på noe annet.

10. …og hva er din beste?

-- Jeg tror jeg er god til å jobbe med mennesker. Det er det eneste som betyr noe når alt kommer til alt. Jeg har vært med på å sette sammen veldig gode team i flere runder og disse teamene har oppnådd mye bra sammen.

11. Hva ville du bli da du var liten? Og hvorfor ble du det/ikke?

-- Da visste jeg ikke at det fantes – eller skulle finnes – en jobb som den jeg har nå. Jeg ville bli politi, det husker jeg at jeg sa til mormor. Jeg skulle stå vakt utenfor hennes leilighet. Jeg var med i militærpolitiet da jeg ble eldre, men fant ut at det ikke var noe for meg. Kanskje er det ikke så uvanlig å ville bli noe man ser eller forstår -- det å skulle jobbe på kontor fremstod som dørgende kjedelig.

12. Hvis du kunne spist middag med hvem du ville, død eller levende – hvem ville du invitert? Hvorfor?

-- Det er med min kone på en restaurant. Jeg vil velge henne fordi hun har stått ved meg i mange år, i tykt og tynt.

13. Hva er din største tabbe?

-- Det er jo et vanskelig spørsmål -- det er mange fasetter av det, men hvis jeg skal gi en generell betraktning, har det vært tilfeller der jeg ikke har trodd på folk eller stolt på folk, men så har jeg tatt feil. Jeg har ikke noen problemer med å innse de feilene jeg har gjort, men det er jo ”missed opportunity” for alle. Man må høre på folk og gjøre sin hjemmelekse.

14. Hva er du mest stolt over å ha fått til?

-- Mine to sønner – for når alt kommer til alt, spiller andre ting ikke så stor rolle. De går begge på universitet, den ene i Trondheim og den andre i Edinburgh. Jeg er veldig stolt av dem, også når de – slik unge menn ”skal” -- kommer tilbake og kritiserer sin far og er uenig med ham, hehe. Og – ikke minst – når de kan argumentere for det!

15. Kan du si noe du selv tror på, men som mange vil være uenige med deg i?

-- Jeg velger å tro selv at jeg har en filantropisk innstilling til livet. Jeg har tro på å dele av seg selv og sin kunnskap – gjennom det lærer man mye og får mye tilbake. Man får anerkjennelse og blir videreutviklet av det. Jeg tror de fleste mennesker er gode og vil ting som er positivt. Selv om det er helt sikkert er mange som har andre erfaringer enn meg, tror jeg vi mister noe viktig i samfunnet vårt hvis vi slutter å tro på menneskeheten. Dét betyr også at man skal tørre å gi andre mennesker litt ”benefit of the doubt”. Det kan lønne seg å ikke være for bombastisk i sine påstander -- ofte er det jo slik at hvis man møter en gruppe mennesker som hver i seg er virkelig forskjellige, at ting blir spennende. Det er da man utfyller hverandre. Det å sette seg utenfor komfortsonen og tørre å stå i det, dét har jeg troen på.

16. Hva er ditt beste tips til norske gründere?

-- Det er egentlig to ting: det er viktig å tørre å tenke de store tankene, men også å ha selvtillit nok til å gjøre det. Jeg er mye i dialog med gründere og yngre selskaper, og gjennom dét greier man å se hvem som har tenkt gjennom ting og har en plan, selv om ting endres. I tillegg ser man hvem som er på søken. Jeg spør dem som er i den fasen hvem de rådfører seg med, og om de har en mentor eller et ”advisory board”. Mentorer og ”advisory boards” er viktige for å vurdere og kvalitetssikre ideer. Norske gründere skulle vært mye flinkere til å finne noen som har vært gjennom den nisjen de skal inn i. I andre land er det vanligere å etablere slike nettverk. Når man først blir kjent med dem deler de gjerne av egne erfaringer, så skal man ikke være redd for å spørre.