16 Spørsmål med IKT Norge-sjefen Heidi Austlid: -- Jeg er bekymret for alle lederne som sitter og fomler i blinde, og ikke vet hvilken retning man skal gå i

Pippi, Else Kåss Furuseth og Johan Brand: noen av de nøye utvalgte personlighetene Heidi Austlid gjerne skulle invitert til middag, så de kunne løst verdensproblemer sammen. 

1. Hva jobber du med akkurat nå?

-- Jeg jobber med flere ting nå. Jeg jobber mye med grensegangen mellom hva det offentlige skal gjøre og lage selv, og hva man skal ha konkurranse om i næringen. Det er viktig for den tiden vi lever i nå, hvor vi skal skape masse nye arbeidsplasser, og vi også må finne ut hva offentlig sektor skal være. Man må for eksempel være veldig obs på at man ikke skal fikse alt selv.

Man må bruke de aktørene som finnes i markedet for å utvikle innovasjon og kvalitet. Hvis man jobber med å utvikle helsesektoren, betyr ikke det at det offentlige skal utvikle den ene og alene. Man må bruke markedet. Den rollen offentlig sektor skal spille fremover i digitalisering må handle om å bruke markedet i større grad enn man gjør i dag. Det er viktig for små selskaper, det er viktig for store selskaper, men det er også viktig for å klare å få til god kvalitet på de tjenestene som skal leveres. Når vi skal utvikle helsesektoren, utdanningssektoren og alle andre sektorer så må vi også tenke næringsutvikling.

Jeg jobber også masse med kompetanse, men dette har jeg egentlig jobbet med hele tiden. Jeg tror det aller viktigste man kan jobbe med i Norge fremover nå, er hvordan vi greier å utvikle den digitale kapasiteten. Vi trenger masse teknologihuer i dag, og det behovet vil bare øke og øke. Vi ser at det tas mye dårlige beslutninger for IKT, og det er fordi den digitale forståelsen ikke er god nok. Søkertallene for høyere utdanning viser at 20 000 ungdommer har valgt teknologi som førsteprioritet, men mange vil blir skuffa for det er bare 9000 studieplasser. Politikerne må øke kapasiteten på IT-studieplasser.

Akkurat nå jobber jeg med det som for meg er noe av det aller viktigste i den rollen jeg har som leder av IKT Norge, og det er at norsk IT-næring kan være med å bidra til noe større enn seg selv. Og det handler blant annet om bærekraft. Jeg tror at hvis vi skal realisere bærekraftsmålene -- og det handler om en grønnere, renere klode, eller tryggere, renere helse til folk, eller gi utdanning og grunnleggende kunnskap for millioner av unger i hele verden -- så er teknologi helt avgjørende for å få til dét. Der tror jeg norske miljøer har mye å bidra med.

Dette er temaer for årskonferansen vår nå, hvor blant annet utviklingsministeren vår kommer. Det er flere som har gjort bærekraft til en del av sin forretningsutvikling, og jeg kjenner at dette er et kjempeviktig tema hvor Norge kan bidra og hvor norsk IT-næring kan bidra. Det er 30 millioner unger som er på flukt hver eneste dag, og det betyr at de ikke har trukket det gullkortet som utdanning er. De kan ikke gå på en god skole som norske unger kan, men hvis vi kan utstyre flyktningene med ed-techløsninger som gjør at de kan få kunnskaper kan vi igjen skape en bedre verden. Dette brenner jeg for.

2. Hvis du kunne gått tilbake i tid og gitt deg selv ett tips – hva ville det vært?

-- Aldri slutt å jobbe med de tingene du virkelig brenner for. Dette rådet klarer jeg til dels å følge selv, men innimellom krasjer idealet med voksenverden. Det å ha et brennende engasjement -- å stå opp hver dag og ha energi og engasjement for de tingene man driver med -- det er en viktig driver for å få til resultater.

Ta enda større risiko og ikke være så opptatt av å "fit in" -- det har jeg lært etterhvert, men da jeg var yngre, var jeg nok litt for opptatt av å passe inn i systemer og ”normaliteten”. Jeg er overbevist om at hvis du tør å være deg selv, velger å være transparent og bevare verdiene dine i alt du gjør, så kan du også få utrettet mye.

3. På hvilke områder er du henholdsvis optimistisk og pessimistisk på vegne av Norge?

-- Jeg er optimistisk på at vi skal klare å skape vekst på andre områder enn vi har gjort i dag. Vi har vært, og er en nasjon som er heldig med stor naturrikdom, store naturressurser. Den aller største bekymringen min er at vi ikke har nok folk til å opprettholde det fantastiske velferdssamfunnet vi har klart å få. Til det trenger vi å bruke teknologi, og vi trenger å få til masse god digitalisering, fordi den knappeste ressursen vi har er folk.

Bekymringen min går på at vi kommer til å oppdage dette for sent som nasjon. Alle snakker om digitalisering nå, men det er litt floskelpreget. Jeg er bekymret for alle lederne som sitter og fomler i blinde, og ikke vet hvilken retning man skal gå i. Vi har kanskje ikke forstått helt at vi også står overfor en nasjonal krise. Vi kan ikke lukke øynene for det går ikke over. Men veldig mange andre land som lykkes, der har man løftet hverandre i flokk og valgt å satse. Jeg tror vi må gjøre det i Norge også -- som nasjon, i flokk. Så handler det om at vi må bygge kompetanse og forstå at vi også kommer til å stå ovenfor store utfordringer fremover. Da må vi spille på det vi er gode på, spille på samarbeid og dugnadsånd. Og vi må utnytte de mulighetene teknologi gir oss.

4. Hva er den største utfordringen i din bransje?

-- Kompetanse. Rett og slett. Alle ledere jeg har snakket med i norske IT-selskaper er bekymret for at man ikke får tak i tilstrekkelig kompetanse. Vi bruker lang, lang tid på å ansette, fordi kampen om hodene aldri har vært større. Samtidig klarer vi ikke å utdanne nok folk i Norge. Heldigvis fikk vi 1000 nye studieplasser for IT nå, fra dette studieåret, men det er ikke nok til å bygge Norge videre.

Sikkerhetskompetanse er en av de tingene vi trenger mer av. Dette vil man ha stort behov for fremover. Vi trenger all mulig slags IT-kompetanse, men det er teknologer vi trenger. I tillegg trenger vi å få digital kompetanse i alle profesjonsutdanninger. Fremover vil det for eksempel bli helt vanlig at sykepleiestudenter lærer om IT også, slik som andre helsearbeidere også kommer til å måtte. IKT Norge har sagt flere ting: vi må utdanne langt flere -- og dette er et nasjonalt, politisk ansvar vi må ta. Samtidig må vi lære unger å kode. Kan du kode, kan du skape. Vi som næring må dessuten samarbeide tettere med universiteter og høgskoler, så vi får den rette kvaliteten ut.

Det er aldri for sent å lære mer, å lære noe nytt. Vi må rigge utdanningssystemetvårt på en helt annen måte, slik at vi går inn og ut av det. Ikke at du fire, fem, eller seks år etter at du er ferdig med videregående utdanning, har en ferdig grad og liksom har avsluttet utdanningen da. Det vil stilles helt andre krav til kompetansepåfyll fremover. Det er håp for oss alle!

5. Hvis du kunne vært en annen person eller hatt en annen rolle – hva/hvem ville det vært?

-- Da ville jeg vært gründer og skapt teknologiløsninger som virkelig gir mening. Jeg har dyp respekt for alle som velger å starte opp for seg selv, som tror på ideen sin og virkelig setter himmel og jord i bevegelse for å lykkes. De ofrer mye på veien, men har verdier og sterk tro på det de holder på med. Siden jeg er der jeg er skal jeg i hvert fall jobbe for at de skal få de beste rammebetingelsene for vekst, og ikke minst heier jeg på hver og én!

6. Hvordan ser mobilskjermen din ut?

-- Den er full av nyttige og unyttige apper -- alt ettersom hvem du spør, egentlig. Jeg har for eksempel mange morsomme startup-apper – Nyby, Av1 og sånne ting. Jeg har mange barneapper, og jeg har apper som hjelper meg akkurat der og da i hverdagen. Jeg er en flittig bruker av mange av dem. Det er sikkert veldig lite spennende, men telefonen har blitt det viktigste verktøyet for å organisere livet mitt. Den hjelper til i alt som innebærer organisering av hjemmelogistikk, til organisering av jobblogistikk.

7. Har du et produktivitetstips?

-- En av de klokeste tingene noen sa til meg en gang, er at ”først skal du ta det som flyter til overflaten”. Jeg er i tillegg ekstremt streng med tiden min, en tid som gjør at jeg nok blir veldig produktiv innenfor de ulike tidsbolkene. Jeg er ganske god på å trekke inn og ut skuffer, så når jeg er på jobb er jeg 100 prosent på jobb. Når jeg er hjemme er jeg 100 prosent hjemme, og det er min måte å være mest mulig til stede. De store tankene og strategijobbingen skjer ofte sent på kvelden når hele verden holder kjeft. Da er jeg nok mest produktiv.

8. Hvis du skulle investert 10 millioner i et nytt område, hva ville det vært i og hvorfor?

-- Det ville vært i utdanning, fordi kunnskap er det viktigste for å forandre verden fremover.

9. Hva er din dårligste egenskap?

-- Jeg er stort sett -- veldig ofte -- fem minutter for sen. Og det er sånn som i dag, for eksempel, hehe. Mammaen min har vel sagt noe sånt som at jeg ble født fem minutter for sent. Jeg ligger alltid litt bakpå, men det er bare fordi jeg må fullføre mye. Og så er jeg nok ganske utålmodig. Jeg vil mye, men realiteten er jo at ting ofte tar lengre tid enn jeg kunne ønske.

10. …og hva er din beste?

-- Jeg blir veldig engasjert i mennesker rundt meg, og har en genuin tro på at hvis folk får leve ut ideene sine så henter du fram det beste i folk. Det prøver jeg å leve etter hver eneste dag - på jobb og andre steder.

11. Hva ville du bli da du var liten? Og hvorfor ble du det/ikke?

-- Jeg hadde nok ikke tenkt at IT og den digitale verdenen skulle være min vei, men jeg har alltid vært trigget av å forklare det uforklarlige. Det var bestefaren min -- som var meteorolog -- som lærte meg kunsten å gjøre det. Og det er jo dét jeg har gjort, hele livet. Teknologi har vært et veldig uforklarlig, myteomspunnet fenomen. Nå er det nærmest blitt allemannseie. Jeg hadde lenge en drøm om å bli lærer, og det ble jeg jo ikke, men jeg jobber mye med utdanning.

Jeg drømte lenge om å være bestyrerinne på en fransk vingård. Jeg er usikker på om det var ideen om å skape noe eget, tråkke vindruer eller rett og slett min fascinasjon for den franske kulturen. Men så ble det ikke sånn, for jeg valgte heller organisasjonslivet og politikk. Likevel, det er jo aldri for sent...

12. Hvis du kunne spist middag med hvem du ville, død eller levende – hvem ville du invitert? Hvorfor?

-- Da skulle jeg samlet en gjeng med folk som ville skapt forandring, hjemme rundt kjøkkenbordet mitt. De hadde fått servert suppe - og vi hadde slått hodene våre sammen og lagt en masterplan for hvordan vi skal få til store endringsprosesser sammen. Jeg er veldig glad i suppemiddager – samtalemiddager -- uformelle, avslappede middager. Det må være rundt runde bord, for da får man de beste samtalene. Der er det mange som skal sitte: Else Kåss Furuseth, Jan Egeland, Pippi, Johan Brand, Rahman Chaudry, Wid Al-Saedy og Karen Dolva, i tillegg til en hel haug andre engasjerte folk med store hjerter. Vi kunne blitt en ekte forandringsfabrikk. I utgangspunktet er jeg lite opptatt av hvilke titler folk har, men langt mer opptatt av de som har med både hjerte og hjerne i alt de driver med. Jeg tror like mye forandring kommer nedenfra -- og ikke alltid skal være toppstyrt.

13. Hva er din største tabbe?

-- Det er det at jeg aldri selv fullførte høyere utdanning. Organisasjonslivet, politikk og jobb tok meg for tidlig, og det gjorde at jeg aldri fikk fullført. Det oppfordrer jeg alle til å gjøre -- ta høyere utdanning. Det er veldig viktig.

Jeg ville studert noe i retning av det jeg er i dag, og dét var for så vidt noe jeg begynte på også. Jeg hadde definitivt sørget for å få en formell teknologikompetanse. Jeg har klart meg fint, men det har også betydd at jeg tidvis kanskje har måttet bevise enda mer. Jeg er nok en som liker å jobbe og liker å kjempe. Jeg er en rebell, hehe. En salig blanding av hardt arbeid, erfaring og realkompetanse har fått meg dit jeg er i dag.

Men jeg gjør nok daglig tabber, og det er gjennom disse tabbene man kommer seg videre. Det er bare så veldig viktig å huske å lære av alle tabbene sine, og ta med det i erfaringskofferten videre. Vi må ikke være så opptatt av at tabber er feil. Jeg vil heller satse, enn å la være å gjøre tabber. Det er sunt å gå på trynet, så lenge du reiser deg raskt igjen. Nei takk til janteloven.

14. Hva er du mest stolt over å ha fått til?

-- Utenom ungene mine, så handler det vel om den reisen digitale næringer har vært igjennom, for eksempel ved at det digitale anerkjennes som en avgjørende motor for å få til vekst fremover. At man har klart å gå fra å se IT-politikk som noe nerdete, til at det i dag er slik at digitaliseringspolitikk er noe man virkelig diskuterer i Norge. Det jeg kanskje er aller mest stolt av, er ikke nødvendigvis de store politiske resultatene, men alle de konkrete tingene. Som Girl Tech Fest, som har med 1200 jenter i 8 – 9-årsalderen, og Tøyen Startup Village. Det er noen av disse tingene som er kjempeviktige for meg, og for mange andre også.

15. Kan du si noe du selv tror på, men som mange vil være uenige med deg i?

-- Jeg tror på det gode i mennesker, men blir stadig overrasket over hvor mye energi voksne mennesker bruker på maktkamper og meningsløs krangling. Det ser jeg ingen verdi i, og velger å ikke bruke tid og energi på.

16. Hva er ditt beste tips til norske gründere?

-- Gå globalt. Tenk globalt fra dag én, og så skal jeg jobbe beinhardt for at du skal ha et godt hjemmemarked også, for det må du ha. Men du vil verken redde verden eller bli rik i Norge alene. Og jeg har en dyp respekt for alle de fantastiske gründerne i Norge. De representerer kanskje et nytt verdisett, der man vil forandre verden. Det har jeg enormt stor respekt for. Det håper jeg at også den mer tradisjonelle IT-næringen lærer mye av. De bør se til styrken og fremtidshåpet som ligger i fantastiske selskaper, som skaper teknologi med mening. Det er så utrolig mye bra der ute. Jeg opplever at norsk IT-næring i større grad forstår den samfunnsrollen de har, men samtidig tror jeg de har en lang vei å gå for å bruke den rollen ordentlig.