Tor Haugnes (til venstre) leder entreprenørskapsprogrammet og studentinkubatoren BI StartUp. Fredrik Winther (til høyre) er tidligere leder for Oslo Business Region, og nå partner i investeringsselskapet 2M2D.
Tor Haugnes (til venstre) leder entreprenørskapsprogrammet og studentinkubatoren BI StartUp. Fredrik Winther (til høyre) er tidligere leder for Oslo Business Region, og nå partner i investeringsselskapet 2M2D.

Tidobling av co-working spaces og inkubatorer: "Skulle tro samarbeid og forretningsutvikling var noe de hadde funnet opp helt selv."

Publisert Sist oppdatert

På fem år har antallet co-working spaces, inkubatorer og lignende tidoblet seg. Hva driver utviklingen? Og er veksten udelt positiv?

-- I 2014, da Oslo Business Region startet opp, besto økosystemet av noen få spredte enkeltmiljøer. StartupLab hadde akkurat startet, Mesh og 657 var så vidt i gang. I dag er det vel rundt 35 slike miljøer. Mer eller mindre. Jeg kom til 35 da jeg forsøkte å telle opp sist, men det er noen måneder siden, så det har nok allerede forandret seg, sier Fredrik Winther, tidligere leder for Oslo Business Region, nå partner i investeringsselskapet 2M2D.

For det går fort. Oslo har hatt en voldsom vekst i co-workingspaces, inkubatorer og akseleratorer. Fra 2014 til 2017 så man en dobling per år, og fra 2014 til 2015 har det altså vært en tidobling - fra 3 til cirka 35.

 Fredrik Winther i 2M2D. Foto: Per-Ivar Nikolaisen
Fredrik Winther i 2M2D. Foto: Per-Ivar Nikolaisen

Riktig støtte til riktig stadie

Om det er dobling hvert år eller nesten er uansett ikke så viktig, mener Winther.

-- Det viktige er makrotrendene denne utviklingen speiler. Teknologi endrer hvordan vi jobber, majoriteten av nye arbeidsplasser kommer i dag gjennom oppstartsbedrifter, derfor trenger vi at det utvikles gode kunnskapsmiljøer og “økosystemer” for dette.

Det har aldri vært lettere å starte opp i Norge, og en del av grunnen er at det aldri har vært lettere å komme inn i et kompetansemiljø der du kan få støtte, sier Winther. Riktig støtte til riktig stadie.

-- Ta Karen Dolva og No Isolation. Hun startet ideutviklingen på StartUpLab, fortsatte til BITRAF der hun drev produktutviklingen før hun til slutt flyttet til 657 der hun jobbet med å kommersialisere og skape fortellingen om produktet. Hvordan ville den reisen sett ut for en student med en god ide for 10 år siden? Mest sannsynlig hadde man måttet hente inn titalls millioner bare for å komme i gang. Samtidig vil veksten bety at det blir mer uoversiktlig - det krever mer av grundere å forstå hva du trenger, når, og så finne det miljøet, sier Winther.

Når man hører deler av miljøet snakke om seg selv skulle man tro samarbeid og forretningsutvikling var noe de hadde funnet opp helt selv

Psykologi bak veksten

Samtidig som nye co-workingspaces og inkubatorer spretter opp som paddehatter i økosystemet sliter mange med å fylle opp plassene.

Co-working-markedet i Oslo har vokst i gjennomsnitt mer enn 50 prosent per år siden 2015. Samtidig er kun halvparten av de tilgjengelige lokalene fylt opp, 53 prosent totalt, ifølge en undersøkelse for Union Norsk Næringsmegling.

-- For historikere er slik sterk vekst alltid interessant, men ikke udelt positiv. Det er en del psykologi ved slik sterk og rask vekst, man blir “dratt med” av den enorme optimismen og blir mindre kritisk. Faren da er at man ender med en tom kultur som domineres av namedropping og “hype-ord”. Og vi ser nok litt tendenser til det i deler av start-up-miljøet, sier Tor Haugnes, som leder entreprenørskapsprogrammet og studentinkubatoren BI StartUp, har både entreprenørskap og næringslivshistorie som ekspertfelt.

 Tor Haugnes, høyskolelektor ved BI. Foto: BI
Tor Haugnes, høyskolelektor ved BI. Foto: BI

Han savner mer edruelighet i språket og markedsføringen av slike co-working-spaces og inkubatorer.

-- Når man hører deler av miljøet snakke om seg selv skulle man tro samarbeid og forretningsutvikling var noe de hadde funnet opp helt selv, det har de altså ikke. Verdien av samarbeid, kompetanse og nettverk vært der så lenge virksomheter har eksistert. Den er stor altså, å finne et slikt miljø som passer deg kan være gull verdt, så lenge det kombineres med hardt arbeid og en forståelse for forretningsutvikling, sier han.

Kulhetsfaktor < hardt arbeid

Men “hardt arbeid” er ikke like "insta-vennlig" som kule kontorlandskap, eventer og møteplasser. Og det bekymrer Haugnes.

-- “Kulhetsfaktoren” er det minst viktige å se på dersom du som gründer skal inn i et slikt miljø. Samtidig ser vi at kulhetsfaktor og hype-ord dominerer i markedsføringen. Og det er interessant - for hvem har interesse av det? Og viktigere, hvem skaper det verdi for?

Han forteller at han fra sidelinjen opplever at mye av “hypen” er drevet av at eiendomsutviklere må tilpasse seg endringene som skjer i næringslivet, og etablerer tilbud for mindre bedrifter med kortere og mer fleksible kontrakter.

--Kule co-workingspaces selger bedre enn trauste kontorfelleskap, og noen aktører har en interesse i å selge det inn som en slags magisk løsning, fortelle håpefulle grundere som er potensielle leietagere at “co-working” er det som skal til for å lykkes. Abrakadabra!, sier Haugnes.

 Mesh, et av de mest populære co-working-spaces-ene i Norge. Foto: Alex Asensi
Mesh, et av de mest populære co-working-spaces-ene i Norge. Foto: Alex Asensi

Kan bli magisk

--Vi har så mange fordeler i Norge vi kan spille på, små forhold gjør det lett å bygge nettverk. Nettverk der aktørene nettopp skaper verdi for hverandre ved at vi kan forskjellige ting, kjenner til forskjellige folk og ulike muligheter. Videre har vi høy grad av tillit og et godt støtteapparat - det bør vi utnytte i større grad enn å ukritisk adoptere amerikanske hype-ord, mener Haugnes.

Ingen “abrakadabra” til tross - det kan bli magi ut av at forskjellige folk og selskaper sitter under samme tak, mener Haugnes.

--Hadde vi vært mer opptatt av å åpne dører for hverandre uten å skulle ha noe for det, ja så er vi på sporet av det som kan være magisk i slike miljøer. En slik kultur bygges imidlertid ikke alene ved å omtale seg selv som et co-workingspace, en inkubator eller akselerator.

Kuratering nøkkelen

Winther er enig i at vekst i seg selv ikke er målestokken, men en indikator.

-- Det krever mye å få co-workingspaces og inkubatorer til å fungere som noe mer enn et tradisjonelt kontorfelleskap. Det vet vi en del om. De beste er de som har en klar ide om kuraterering av innholdet. At de er selektive på menneskene som skal inn og tenker helhetlig om hvordan selskapene kan ha nytte av hverandre. Det er også viktig å få det til å fungere som en arena for praktisk nettverk og kunnskapsdeling, og bygge et miljø.

I dag har Oslo den raskeste veksten i selskaper og investering i Norden.

-- For fem år siden var det ingen trodde vi skulle komme på nivå med København og Helsinki så raskt. Bortsett fra oss da, sier Winther.

Veksten har også ført til at slike miljøer har blitt mer differensierte - og den nye kompleksititeten gjør det mindre oversiktlig, det krever litt mer av grunderne å orientere seg i økosystemet.

-- Nye miljøer kommer til og faller fra, og det går raskt. Og ja, sterk vekst vil kunne gi rom for useriøse aktører men det er ikke det inntrykket vi har, sier han.

Det har også skjedd en holdningsendring når det gjelder hva som er “useriøst”.

-- For bare fem år snakket mange om slike co-workingspaces som fritidsklubber der de ansatte spilte bordtennis hele dagen og laget apper som viste billig øl på Grunerløkka.

Sett fra gårsdagens industrier kan kanskje arbeidskulturen virke uprofesjonell – men i realiteten har de har aldri vært det, mener Winther.

-- Det har vært hardt arbeid og det handler om en annen måte å jobbe på. Denne utviklingen er forøvrig også symptom på en mer fundamental maktforskyving for næringsutvikling, og da er det alltid fristende for det etablerte å lukke øynene for og le av de som er tidlig ute, sier Winther.

Men den viktigste grunnen til den raske veksten er nok den iboende tregheten i etablert næringsliv. De kan kontinuerlig forbedring, men er dårligere på å ta i bruk mer fundamentale teknologiske endringer.

Dynamisk vekst

I dag har latteren stilnet, og pengene begynt å strømme inn.

--At finans- og kapitalmiljøene har sett potensialet og at det nå er mulig å hente kapital langt tidligere i selskapets livssyklus har vært viktig for utviklingen, sier Winther.

-- Andre faktorer som spiller inn?

-- Det har vært - og er - en dynamisk vekst som skjer i samspill mellom bedriftene og økossystemet. Et eksempel er dreiningen vi har sett i virkemiddelapparatet de siste årene, den har vært fantastisk, støtten har blitt mer presis og legitim. Det har vært et problem at offentlig sektor har hengt etter, innkjøpsordningen har favorisert de store trege, men nå er det politisk vilje til å endre dette - og det vil bety mye framover.

Men den viktigste grunnen til den raske veksten er nok den iboende tregheten i etablert næringsliv. De kan kontinuerlig forbedring, men er dårligere på å ta i bruk mer fundamentale teknologiske endringer. At de har vært så dårlige på radikal innovasjon har skapt et handlingsrom for start-ups. Det er en utvikling vi bare har sett begynnelsen på.

Sånn sett må veksten i co-workingspaces og inkubatorer sees i sammenheng med makrotrendene, rask teknologiutivikling som endrer organiseringen av innovasjonsprosesser, som igjen skaper store endringer i aktørbildet for næringsutvikling.

For ordens skyld: 2M2D er investor i Shifter.

Powered by Labrador CMS