Arbeiderpartiets tech-politiker på Stortinget, Torstein Tvedt Solberg,

Gründervalgets 6 svar: Arbeiderpartiet lover taktskifte og bedre kår for startups, uten å kutte i formueskatten

Mer investeringskapital, gründervisum, bedre opsjonsskatt, det offentlige som kunder, men ikke mindre formueskatt. Arbeiderpartiets Torstein Tvedt Solberg er først ut i Shifters spørsmålsrunde til partiene før stortingsvalget.

Tvedt Solberg sier at flere vekstbedrifter og arbeid til alle er jobb nummer en.

– Vi er gode på oppstart i Norge, men for få bedrifter lykkes med å vokse seg store. Vinner vi valget blir det et taktskifte i dette arbeidet, sier stortingspolitikeren som har vært partiets mest markante tech-politiker de siste fire årene.

1. Hva er de tre viktigste «gründerpolitiske» sakene til ditt parti?

– En: Vi må ta tak i tilgangen på flinke folk, da må vi lande endringer i opsjonsbeskatningen og få en kraftig økning i antall IKT-studieplasser. To: Vi må jobbe videre med kapitalsituasjonen og bidra til å styrke venturekapitalmiljøer i Norge. Tre: Vi må sørge for at det offentlige blir en bedre kunde. Da er det særlig offentlige anskaffelser og ikke minst datatilgang jeg vil trekke frem. Vi vil for eksempel. at Norge skal bli ledende i Europa på e-helse innen 2025, da trenger vi oppstartsbedrifter.

2. Hvordan bør opsjoner beskattes?

– Selskaper i tidlig vekstfase må kunne rekruttere nøkkelkompetanse på en god måte. Dagens opsjonsbeskatning bidrar ikke til det. Vi trenger en målretta ordning mot oppstartsselskaper, og ser til de svenske og britiske ordningene hvor de beskattes med kapitalskatt. Vi har ikke konkludert på detaljene i innretningen, men jeg har merket meg innvendingene Kolonial, Kahoot og andre gründere har mot forslaget som ligger i bordet.

3. Hva vil ditt parti gjøre for å bedre tilgangen på risikovillig kapital som ønsker å investere i både små og store startups?

– Jeg håper Shifters lesere har sett at vi har kjempet for skatteinsentiver i Stortinget. Det kom nå i vår, og vi må følge den ordningen løpende for å se om den treffer skikkelig. Vi vil også etablere et akseleratorprogram – kall det gjerne en sterkere presåkornordning – hvor det offentlige matcher private investorer. Til sist så må vi bedre tilgangen på de store pengene. Vi vil evaluere de statlige virkemidlene vi har og se på behovet for nye. Det kan være aktuelt å skalere opp modellen fra såkornfondene. Staten kan gå inn med kapital og ta en noe mindre eierandel enn kapitalinnskuddet skulle tilsi, eller matche privat kapital gjennom lån. Og en ting vi i alle fall ikke skal gjøre, er å bygge ned det vi har, slik Høyre og FrP forslo med Investinor da de ville trekke tilbake 1,25 milliarder fra Investinor i statsbudsjettet for 2017.

4. Hvilke grep vil ditt parti ta for å sørge for at oppstartsbedrifter i større grad kan få det offentlige som kunder?

– Dette er en viktig sak for oss, hvor det er mye igjen å gjøre. Det brukes om lag 500 milliarder på offentlige innkjøp i året. Det er et stort potensial og det må i større grad brukes til å drive frem innovasjon. Da trenger vi oppstartsbedriftene. På Stortinget fikk vi hensynet til innovasjon inn i loven om offentlige anskaffelser, men her dreier det seg mye om kultur og kompetanse også hos innkjøperne. Oslo er en av byene som jobber aktivt med dette, og Nyby er jo ett eksempel på en oppstartsbedrift som jobber med bydeler i Oslo som kunder.

For å stimulere til mer av dette har vi foreslått en risikoavlastningsordning for innovative anskaffelser nasjonalt. I tillegg har vi forslag om målretta ordninger innen e-helse og velferdsteknologi, samt i maritim næring. Det er snakk om å redusere frykten for å feile og gi incentiver til å prøve noe nytt. Jeg mener også vi bør vurdere å sette mål om andelen av offentlige anskaffelser som bør være innovative eller retta mot oppstartsselskaper. Vi må også se på kravene til kompetanse og omsetning, som gjør at de faller utenfor konkurransen.

5. Mener dere at formueskatten er til hinder for utviklingen til oppstartsbedrifter, og hva vil dere gjøre, eventuelt ikke gjøre, med den?

– Jeg mener skattedebatten har sporet litt av. Det vi burde diskutere er hvordan vi bedre kan innrette skattesystemet for å legge til rette for investeringer i oppstartsbedrifter. Da er skatteincentiver for investeringer i oppstartselskaper mye mer treffsikkert enn å bruke milliarder på generelle kutt i formuesskatten som Høyre og FrP prioriterer.

– For Arbeiderpartiet er formuesskatten viktig for å bevare små forskjeller, finansiere velferdsstaten og for å unngå nullskatteytere i Norge. Det er ennå ingen som har svaret på hvordan du skal kutte formuesskatten samtidig som du bevarer prinsippet om at de i samfunnet vårt som har mest skal bidra til fellesskapet. Det blir tøffere økonomiske prioriteringer på statsbudsjettene i årene som kommer, og jeg hører heller ingen partier fortelle hvor de skal kutte i velferdstjenester for å dekke inn kutt i formuesskatt. Tre av fire vil få lavere eller om lag lik inntektsskatt med Aps skattepolitikk. De som i dag betaler formuesskatt vil måtte betale noe mer formueskatt.

– Jeg synes også det er en del misforståelser i formuesskattedebatten. For det første så hører jeg folk snakke om å «ikke betale skatt på papirverdien».  Det gjør man heller ikke! Eiere av aksjer i unoterte bedrifter betaler formuesskatt basert på skattemessig formuesverdi, ikke hva de kjøper aksjene for. Skatten beregnes av eiendelene i selskapet – ikke «papirverdien». Forretningsverdi (goodwill) skal spesifikt ikke medregnes og gjelden skal trekkes fra. I stor grad brenner vekstselskaper mye penger, de har gjeld og få eiendeler. Formuesskatten har i tillegg et bunnfradrag på ca. 1,48 millioner. Da skal selskapet ha veldig mye penger på konto før det blir mye formuesskatt for eierne.

– Det er to situasjoner hvor den kan være særlig utfordrende: Ved en stor emisjon rundet årsskifte eller ved børsnotering. I skatteforliket har vi vært med på at det skal vurderes en mulighet for en ordning med tidsbegrenset rabatt i formuesskatten for gründere ved børsintroduksjon. Arbeiderpartiet er alltid med på diskusjoner om hvordan vi kan forbedre skattesystemet slik at det blir mer treffsikkert.

– Det er et annet perspektiv som jeg også savner i debatten: Innretningen på formuesskatten gjør at den stimulerer til investeringer i ikke-noterte selskaper som oppstartsbedrifter, fremfor børs- og eiendom. Skattemessig verdi av aksjene vil være lavere enn hva investoren kjøper det for, og en investor vil få lavere formuesskatt på pengene sine om hun plasserer dem i en oppstartsbedrift enn om hun plasserer dem i eiendom eller i banken.

6. Hvordan vil dere sørge for at Norge bedre klarer å trekke til seg høykompetent utenlandsk arbeidskraft som kan løfte den norske techsektoren?

– Jeg tror det gode liv i Norge er en av våre store fortrinn i rekrutering; sterke velferdstjenester; barnehager, foreldrepermisjon, offentlig helsevesen og offentlige skoler, en lite hierarkisk kultur i arbeidslivet, likestilling, og vakker natur. Vi har mye å skilte med. Vi er noen som har vitset med at etter Trump ble valgt så burde vi satt opp rekrutteringsplakater i Paolo Alto. Endringer i opsjonsbeskatningen kan bidra, og vi må sikre at selve prosessen går kjapt hos UDI. Vi er lydhøre for andre endringer som techselskapene foreslår, jeg har blant annet merket meg Frankrikes nye fasttrack-ordning for grunder-visa.

 

Nyhetsbrev

Meld deg på vårt nyhetsbrev og motta nyheter, reportasjer og innsikt rett i innboksen.

Per-Ivar Nikolaisen

Per-Ivar Nikolaisen

Redaktør og gründer i Shifter

Ledige stillinger

Annonsørinnhold

Utviklet av Martin Grønneberg