Norges største venturekapitalist, Investinor, strupes fordi statsministeren ikke mener det fungerer.
–Noen ganger bør vi som politikere tenke gjennom dersom et virkemiddel ikke virker, så bør vi endre på det. Det er det vi har gjort med Investinor. Det virker ikke. Det fungerer ikke slik det skal være, så da gjør vi endringer i det, svarer statsminister Erna Solberg på spørsmål fra Arbeiderpartiets Else May Botten om hennes plan for å kompensere for de 1,25 milliardene hun vil trekke tilbake investeringsselskapet.
Bakgrunnen er statsbudsjettet for 2017, hvor Investinor avspises med 1,25 milliarder kroner. Investinor er et statlig virkemiddel for å sikre kapital til selskaper i vekstfase. Nå blir kuttet erstattet med årlige overføringer på 100 millioner kroner som Investinor kan investere i tidligfaseselskaper.
Vil satse på tidligfase
–Jeg forstår at det nå er stor mobilisering for å beholde eksisterende struktur som ikke leverer resultater, ei heller for de de skal investere i. Da har vi altså valgt å si at det skal rettes mer mot tidligfase, som er det området hvor vi faktisk har den største bønnen. Det skal bevilges penger direkte hvert år, på samme nivå som de investeringene Investinor har hatt tidligere. Og vi tror faktisk at vi kan få en mer vellykket bruk av Investinor med de tiltakene vi gjør, enn den situasjonen vi har i dag hvor Investinor ikke leverer de resultatene vi hadde forventning om, sier Solberg.
Også Senterpartiets Geir Pollestad gjentar spørsmålet om hva som skal erstatte Investinor, da han åpenbart mener at statsministeren ikke svarer godt nok på spørsmålet.
–Heldigvis er det sånn at vi har fått betydelige flere venturekapitalmiljøer i Norge som også er private. Jeg synes det er interessant at vi leter etter alle de statlige virkemidlene i denne diskusjonen, når det faktisk er et voksende privatmarked. Hovedutfordringen i Norge er at mye av kapitalen er på statlig hånd og for lite på privat hånd, sier Solberg og peker på at Senterpartiet ønsker å øke formueskatten, som statsministeren vil ha en større negativ effekt på bedriftsutviklingen i Norge.
Advarer mot en nedgang i Investinors investeringer
SVs representant, Torgeir Knag Fylkesnes mener tilgangen på risikokapitalen i Norge har gått ned.
–Investinor står nå for rundt halvparten av alle risikoinvesteringer i Norge. Fra 2009 til i dag har de stått for en tredel, så det er altså en nedgang i den private risikovillige kapitalen, sier han.
Han mener at Regjeringens forslag til kutt vil bety en nedgang i investeringer fra Investinor på 300 millioner kroner per år til 100 millioner kroner per år.
–For en enkel SV-er er det vanskelig å forstå hva som er begrunnelsen for dette her. I bladet Shifter (!) står kanskje svaret, der Monica Mæland sier at hvis statens rolle blir for stor risikerer man å fortrenge det private initiativet, heller enn å hjelpedet. Er dette grunnen til at man har valgt å kutte i Investinor, spør han.
–Hvis vi ser på hvor mye Investinor investerer hvert eneste år, så tilsvarer det omtrent 100 millioner kroner i snitt, og det er det vi har lagt til grunn som det vi skal gi til Investinor hvert eneste år i investeringsmuligheter fremover. I tillegg setter vi av penger for tap, fordi det er en ganske høy tapsprosent i prosjektene som vi nå har erfaring med. Jeg skjønner at det alltid er vanskeligere å flytte på et virkemiddel som eksisterer bare fordi det eksisterer, men av og til må vi altså stille oss det kritiske spørsmålet: Leverer det i henhold til forventningene? Svaret fra evalueringen er nei, sier Solberg.
Ifølge kommunikasjonsansvarlig ved Investinor, Rune Sævik, er det i årene 2012, 2013, 2014 og 2015 vært investert 300 millioner i snitt, hvorav mye er oppfølgingsinvesteringer i eksisterende portefølje.
Regjeringens løsningsforslag for svakt
–Vi er enige med Erna Solberg, men mener samtidig at regjeringens løsningsforslag er for svakt, sier leder for Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge (FIN) i Abelia, Daniel Ras-Vidal.
Han mener Investinor i nåværende form og mandat ikke har fungert, i tråd med tidligere (SND Invest) og internasjonale erfaringer med statlige direkteinvesterende venturefond.
–Det som derimot har fungert godt i en rekke land er fond-i-fond modeller. Problemet med regjeringens forslag er at det (a) er for lite midler med 100 millioner kr, som også blir irrelevant i venturefasen og (b) at dette avhenger av årlige bevilgninger over statsbudsjettet, noe som gjør det svært uforutsigbart, og som dermed ikke bygger en sterkere ventureindustri over tid, sier Ras-Vidal til Shifter.
Hans sjef, Håkon Haugli, leder for Abelia, foreslår i Shifter i dag en ny modell, en såkalt «fond-i-fond»-løsning, der statlig kapital matches opp med privat kapital. Dette vil kunne bidra til sårt tiltrengt venturekapital i det norske markedet, etter modell av blant annet Yozma-programmet i Israel, Saminvest i Sverige og Finnish Industry Investment i Finland.
Abelia skisserer tre trinn i et brev til næringsminister Monica Mæland:
Trinn 1
Staten selger eksisterende portefølje i Investinor til «highest bidder».
Trinn 2
De 1,25 milliardene pluss de 600 millionene satt av til oppfølgingsinvesteringer overføres til et nytt statlig fond-i-fond selskap med arbeidsnavn «Norwegian Funds». Etablering av dette selskapet varsles i budsjettforliket og starter fra og med 1.1.2017. Når salget av Investinors eksisterende portefølje er gjennomført, så overføres overskuddet fra salget til Norwegian Funds.
Trinn 3
Dette utgjør trolig rundt 2,5 milliarder, som kan matches av minst like mye fra private. Man kan etablere mellom 5-10 fond av forskjellig størrelse på totalt 5 milliarder.
Du har nettopp lest en sak på nettavisen Shifter
Shifter er Norges nettavis for startups og innovasjon. Følg oss på Facebook og Twitter. Og meld deg på nyhetsbrevet vårt.
Last også ned Shifters seneste podcast med seriegründer Kim Haagensen i WeClean.Om alle feilene han har gjort – både som gründer og ektemann. Dessuten om tech, livet som hardtarbeidende småbarnsfar, ledelse, pitsjing, verdier, framtida og hvorfor han valgte å kappe av seg en finger.
