Skuffede tech-topper: «Et hvileskjær av et budsjett for norske startups»

Regjeringen setter kampsakene til norske gründere på vent.

Etter at næringsminister Torbjørn Røe Isaksen flere ganger denne høsten har sagt at ordningen for startup-vennlig opsjonsskatt er for svak, var forventningene forholdsvis store da forslaget til statsbudsjettet for 2019 ble lagt frem i dag. At på til har jo det selverklærte "gründerpartiet" Venstre nå kommet inn i regjeringen. Tech-toppene ble imidlertid raskt skuffet.

-- Selv om regjeringen kan vise til en imponerende dobling av satsingen på forskning og utvikling de siste fem årene, så er vi skuffet over at det ikke gjøres noe med opsjonsskatten og økt tilgang på risikokapital i venturefasen gjennom et nytt fond-i-fondmandat. Dette er de to viktigste hindringene for økt vekst for norske startups, men regjeringen foretar seg ingenting i budsjettet. Vi etterlyser tempo og handlekraft og nyheter på begge områder i revidert budsjett 2019, sier Daniel Ras-Vidal, leder for innovasjon i Abelia.

«Leverer ikke»

I en rapport fra Abelia og Norsk Venturekapitalforening trakk en tredjedel av bedriftene frem opsjonsskatten som et hinder for å tiltrekke seg kloke hoder i konkurranse med mer etablerte bedrifter og vekstbedrifter i andre land. Problemet har vært at de ansatte her i Norge har måttet betale skatt på opsjonene lenge før de har realisert gevinsten i form av penger ved et eventuelt aksjesalg.

I statsbudsjettet for 2018 ble det etablert en etterlengtet ordning for utsatt skattefordel på ansatte-opsjoner. Dette betyr at ansatte ikke trenger betale skatten på eventuell gevinst før de selger aksjene. Det var imidlertid en rekke begrensninger. Selskapene kan ikke ha mer enn noen håndfuller ansatte og ha begrenset inntekt. Den nye ordningen gir svært lite effekt, ifølge både organisasjonene og flere ledende gründere.

-- I praksis leverer regjeringen, med næringsminister Torbjørn Røe Isaksen i spissen, et hvileskjær av et budsjett for norske startups, mener Ras-Vidal.

«Endrer lite»

Heller ikke IKT-Norge er fornøyd, og kaller det et «avventende gründerbudsjett».

-- Budsjettet gir økte midler til statlige satsinger, men endrer lite i skatteopplegget, annet enn en økning i rabatten i formueskatten knyttet til aksjeeierskap, påpeker Fredrik Syversen, direktør for næringsutvikling i IKT-Norge.

Organisasjonen vil nå kjempe for at budsjettforhandlingene bidrar til å øke taket på antall ansatte som har mulighet til å bruke de nye opsjonsreglene.

-- Ingen endring i opsjonsbeskatning er skuffende. Det store problemet er begrensningene som er lagt -- spesielt med tanke på taket på 10 ansatte som ligger i reglene som ble fastsatt i fjor. Vi hadde håpet på en økning, i hvert fall en dobling til 20 ansatte, forteller Syversen.

Øker bevilgningene

Regjeringen er på sin side opptatt av at de satser hardt på «støtteapparatet». selv påpeker at de foreslår å gi 9,7 milliarder kroner til forskning og innovasjon i næringslivet neste år.

– Om ingen skaper verdier, kan vi heller ikke finansiere velferden vår eller holde på arbeidsplassene våre. Nettopp derfor er regjeringen så opptatt av å øke bevilgningene til næringsrettet forskning og innovasjon, slik at bedriftene kan utvikle nye varer, tjenester og løsninger, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) i en pressemelding fra Nærings- og fiskeridepartementet i en pressemelding.

Skattefunnordningen, som gir skattefradrag til bedrifter som driver med forskning og utvikling, og skatteinsentivordningen, som gir skattefradrag ved langsiktige investeringer i oppstartsselskaper, er inkludert i de 9,7 milliardene.

Forskningsrådet anslo tidligere i år at det blir utbetalt 5,7 milliarder kroner gjennom skattefunnordningen i 2018 – en økning på over 200 prosent siden 2010.