Daniel Ras-Vidal i Foreningen for innovasjonsselskaper i Abelia. Foto: Per-Ivar Nikolaisen
Daniel Ras-Vidal i Foreningen for innovasjonsselskaper i Abelia. Foto: Per-Ivar Nikolaisen

Abelia om tiltakene som kan gi norske tech-selskapet mer penger: "Treffer for det meste spikeren på hodet"

Publisert Sist oppdatert

Ekspertutvalg foreslår nytt milliardfond, og mener Investinor bør ta  over ansvaret for såkornfondene fra Innovasjon Norge. Daniel Ras-Vidal i Abelia mener det er på høy tid.

-- Kapitaltilgangsutvalget treffer for det meste spikeren på hodet og foreslår tiltak som vil bedre tilgangen på kapital for innovative vekstbedrifter, mener lederen for Foreningen for innovasjonselskaper i Abelia.

Den statlige utredningen ble lagt frem torsdag og har vært ledet av førsteamanuensis Aksel Mjøs ved Norges Handelshøyskole.  Sammen med de åtte øvrige utvalgsmedlemmene mener han altså at det er fullt mulig å legge til rette for at kanaliseringen av penger til norske bedrifter i startgropen forbedres. I så måte foreslår de flere tiltak som får konsekvenser for norske oppstartsselskaper.

-- Etablering av et fond-i-fondmandat i Investinor, samtidig som forvaltningen av såkornfondene overføres fra Innovasjon Norge til Investinor for å sikre fleksibilitet og profesjonalisering, er helt i tråd med Abelias forslag. Men, en milliard kroner er for lite. Vi foreslår 5 milliarder, som skal matches av private investeringsselskaper fremover. 1 milliard og en tidshorisont på tre år for å investere dette er for kortsiktig, mener Daniel Ras-Vidal.

Tar fra Innovasjon Norge

Forslaget betyr en styrking av Investinor, om ansvaret for såkornsfondene overføres fra Innovasjon Norge.

-- Har det fungert så dårlig i Innvoasjon Norge?

-- Dette har jo ingenting å gjøre med de ansatte i Innovasjon Norge som har hatt ansvaret for disse midlene. Hovedproblemet er prosessen hver gang man skal etablere et såkornfond, sier Ras-Vidal.

Han viser til at slike fond først må gjennom statsbudsjettet, så til Stortinget. Politikerne avgjør gjerne geografi og formål. Eksempelvis at det bare skal gå til IKT, og bare til visse regioner. De mange politiske føringene skaper lange byråkratiske prosesser ved etablering av relativt små fond, ifølge Abelia.

-- Er det en gang man kan kalle Norge for en Sovjet-stat, er det i disse tilfellene, sier Ras-Vidal.

-- Men tror du virkelig politikerne vil gi slipp på denne makten?

-- Jeg tror de er nødt til det, for hittil har denne makten gitt begredelige resultater. Såkornfondene har blitt forsinket eller tvunget til å gå inn i smale sektorer eller begrensede geografiske områder. Den politiske påvirkningen har rett og slett påvirket resultatene i negativ retning, sier Ras-Vidal.

Han viser til at det bør være en armlengdes avstand mellom politikerne, bedriftene og investeringsbeslutningene, og at dette gjøres best ved at investeringene til staten må matches med private investeringsfond gjennom et fond-i-fondmandat.

– Det er viktig å forstå at investeringer i tidlig fase krever høy kompetanse. Dette er et fag og krevende nok uten at man blander inn alle mulige andre føringer. Politikerne bør derfor fokusere på rammene for statlig støtte, men unngå detaljstyring av mandat og geografi, sier Ras-Vidal.

Opsjonsforslag

Utvalget foreslår også ytterligere forbedring av opsjonsbeskatningen, for å gjøre den mer attraktiv for vekstselskaper som ønsker å bruke opsjoner som kompensasjon for lavere lønn i en tidlig fase.

-- Det er svært positivt. Abelia mener at Norge bør etablere en tilsvarende ordning som Sverige, med kapitalskatt på opsjoner i stedet for lønnsbeskatning, noe som også gjør at arbeidsgiveravgiften faller bort for selskapene.

Ras-Vidal mener også det er på høy tid med klargjøring av regelverket for lånebasert og aksjebasert folkefinansiering (crowdfunding), for å sikre at denne finansieringsformen kommer norske grundere og SMBer til gode.

-- Lånebasert og aksjebasert folkefinansiering er den nye digitale måten å finansiere vekst på som har vist seg meget viktig i land som Storbritannia, Finland og Estland, og Finanstilsynet må nå settes i høygir for å klargjøre regelverket for de nye folkefinansieringsplattformene.

Vil "ta" formueskatten

Utvalget mener også at formuesskatten gjør at tilgangen på kapital reduseres. En mulig løsning er derfor å eventuelt erstatte den med andre skatter som kan ha mindre negative effekter på kapitaltilgangen.

-- Vi applauderer avvikling av formuesskatten som foreslås erstattet av mindre skadelige skatter, da dette vil øke andelen seriegründere som reinvesterer i nye oppstartsbedrifter. Denne effekten ser man tydelig etter at Sverige avviklet formuesskatten i 2006, hevder Ras-Vidal.

Ministeren avventende

Næringsminster Torbjørn Røe Isaksen kommenterer foreløpig ikke de forskjellige forslagene, ei heller muligheten for å avskaffe formuesskatten. Høyre har imidlertid programfestet at de vil redusere og fase ut formuesskatten på arbeidende kapital for å styrke norsk eierskap til norske arbeidsplasser. Partiet peker på at norske eiere opplever det både som urimelig og belastende at de må betale formuesskatt uavhengig av om bedriften går med overskudd eller underskudd.

I Jeløya-plattformen har regjeringen som mål å senke skattenivået og redusere makssatsen i eiendomsskatten fra sju til fem promille, samt øke bunnfradraget og rabatten for arbeidende kapital i formuesskatten.

Tiltakene skal nå ut på høring, før det eventuelt blir politikk av det på et senere stadium.

Forslag fra Mjøsutvalget:

* Avvikling av formuesskatten og eventuelt erstatte den med andre skatter som kan ha mindre negative effekter på kapitaltilgangen

* Ordningen med aksjesparekonto kan også omfatte unoterte aksjer

* Pensjonssparere som ønsker det, skal kunne ta økt risiko i pensjonssparing

* Tilrettelegge for at mer av kapitalen i stiftelser kan bidra til finansiering av norsk næringsliv

* Digitale registre og møteplasser for å redusere informasjonsproblemer mellom de ulike sidene i kapitalmarkedet

* Offentlige virkemidler bør gjøres mer oversiktlige, effektive og tilgjengelige

* Etablering av et nytt statlig venture fond-i-fond-mandat på 1 milliard kroner gjennom omallokering av midler avsatt til det statlige investeringsselskapet Investinor

* Permanent, fleksibel og bedre forvaltet såkornordning

* Tilrettelegging for folkefinansiering, både lån og egenkapital

* Mer effektive konkurser og restruktureringer

* Mer disiplinert offentlig eierskap

NTB/Shifter