Northzone-Tellef erklærer Janteloven død. Slik vil han skape en norsk "Daniel Ek"
– Jeg liker ikke det Jante-greiene. Det er bare tull, og den lever ikke lenger. Tenk bare på Kjell Inge Røkke, sier Northzone-gründer Tellef Thorleifsson, og gir oppskriften sin for hvordan Norge kan klare å skape flere "rockestjerner" i tech.
Thorleifsson er en av de nordmennene som har sittet tettest på utviklingen i techmiljøet i Stockholm de siste årene, og har sett hvordan det har vokst frem sju såkalte enhjørningsbedrifter, blant annet Spotify der Northzone sitter på en eierpost. Denne uka er han på plass på Arendalsuka, der han blant annet snakket om hvordan Norge kan få fart på vekstbedriftene sine, på et møte arrangert av Investinor, Abelia og Venturekapitalforeningen under tittelen "Hva kan vi lære av svenskene?".
Svenskene har hatt flere store bedrifter i forbrukermarkedet, blant annet Ericsson, Ikea og Volvo. Utfra disse bedriftene har det kommet folk som har startet egne ting, ifølge Thorleifsson.
– Sverige har klart å skape rollemodellene. Kjente entreprenører er blitt omtrent som rockestjerner, som Daniel Ek i Spotify som kom til oss i Northzone som 26-åring. Flinke folk vil heller bli gründere og jobbe i startups enn å starte i konsulentselskaper og banker.
Han viser til at Sverige også var tidlig ute med skatteinsentiver for innkjøp av datamaskiner. Barn og tenåringer fikk datamaskiner tidlig, og kunne «hacke og kose seg».
– Dessuten er det en bra ingeniørkultur, og suksess avler suksess.
Ingen jantelov
Thorleifsson er lei av at det snakkes om at det eksisterer en Jantelov i Norge, og at dette skal være til hinder for fremveksten av gode tech-selskaper.
– Jeg liker ikke det Jante-greiene. Det er bare tull, og den lever ikke lenger. Tenk bare på Kjell Inge Røkke, sier Northzone-partneren, og viser til nordmenn flests hyllest av hvordan han har bygget seg opp.
Thorleifsson mener vi må tenke positivt, selv om Norge nå ligger bak Sverige innen digital teknologi.
– Vi er godt rustet, det er masse muligheter og som entreprenør kan du ikke vente på staten.
Han peker likevel på at staten er Norges største kapitalist, både på børsen, men også i næringslivet generelt. Derfor kan de ta en mer aktiv rolle også i nye selskaper.
– Staten sitter tungt lastet i bedrifter som ikke ansetter nye mennesker, men nedbemanner. Staten kan med fordel investere i nye bedrifter som ansetter folk.
Vil kutte formueskatten
Under Arendalsuka mangler det ikke på politikere som ivrer etter å diskutere formueskatten, og temaet ble viet stor plass i høstens første partilederdebatt. Også Thorleifsson vil ha et ord med i laget.
– Formueskatten gir en vridning i retning investeringer i fast eiendom, og låser opp mye kapital. Hvis Daniel Ek hadde bodd i Norge, og Spotify hadde vært verdsatt til det samme som i dag, da hadde han rett og slett gått konk, sa Thorleifsson.
Spotify har som kjent høy verdivurdering, med tilsvarende solide underskudd år etter år.
Lær av oljen
Thorleifsson mener at det er mye å lære av det som er blitt gjort med oljesektoren.
– Hvis du ser på oljesektoren, er det imponerende hvor mye knoppskyting av teknologiselskaper vi har fått ut fra denne bransjen.
Ikke minst handler det om holdninger hos de store selskapene. Han viser til hvordan Statoil har vært med på fremme tidligfaseselskaper.
– Det er mye vanskeligere for oppstartsselskaper å komme inn i Telenor, DnB eller det offentlige. Vi trenger mer av oljebransjens dynamikk også innen andre sektorer.
Thorleifsson mener det er alvor nå.
– Vi lever godt nå, og har mye penger. Men ikke glemt at oljesektoren har stupt. Men vi har gjort en del godt innenfor olje som vi kan kopiere.
Få aktører
Investinor-sjef Haakon Jensen var en av de andre som var med i debatten i Arendal. Lederen for det statlige investeringsfondet opplever at det er få aktører i venturefasen med investeringer fra 25 til 100 millioner.
– Vi trenger kompetanse, og vi trenger kapital. Vi i Investinor jobber hardt for å få med oss internasjonale partnere. Men det er få aktører å spille på.
Abelia-sjef Håkon Haugli mener vi må bygge videre på det vi faktisk er gode på, som for eksempel hav og helse.
– Vi utdanner for få med realfag. Vi er også beskjedne i vårt møte med omverden, sier Haugli.
Han tegner et bilde av en gründer som reiser rundt og forteller hvor fortreffelig produktet er, fremfor å møte kunden og deres behov.
Geriatrisk næring
Haugli viser til at Norge har en geriatrisk næringspark, hvor snittalderen er høy, og etterveksten av selskaper er lav.
– Jeg synes det har skjedd veldig mye bra de siste årene, og regjeringen fortjener ros for å ha lyttet til gründere og oppstartsbedrifter. Vår rolle er å være en «koblingsboks», og jeg opplever at vi blir hørt når vi nærer inn konkrete forslag fra gründerne.
Han viser til saken med skatteinsentiver for investering i oppstartsselskaper og nå etter hvert en mer gründervennlig opsjonsbeskatning.
Statssekretær Dilek Ayhan (H) deltok også, og presiserte at det har skjedd utrolig mye positivt de siste fire årene. Og hevdet at hun liker å få kritikk fra oppstartsmiljøet.
– Jo mer kjeft vi får fra gründerne, jo bedre blir det. Det betyr at det blir flere av dem, og jeg heier på alle gode stemmer der ute. Fortsett å utfordre oss, og svenskene skal vi nok ta igjen.
NB: Lytt også til ukens podcast, der Lucas Weldeghebriel og Salvador Baille diskuterer om en av de virkelig store techgigantene står foran ned nedtur. Venter døden på Netflix?
Hør hele episoden her. Eller enda bedre last den ned via mobilen på itunes eller en annen podcast-klient.