Advokat Christoffer Nicolaisen var mentor på Oslo Legal Hackathon i helgen. Bildet til venstre er fra før-eventet i Gamle Festsal ved juridisk fakultet. På scenen står Margaret Hagan, leder av Legal Design Lab på Stanford-universitetet.
Advokat Christoffer Nicolaisen var mentor på Oslo Legal Hackathon i helgen. Bildet til venstre er fra før-eventet i Gamle Festsal ved juridisk fakultet. På scenen står Margaret Hagan, leder av Legal Design Lab på Stanford-universitetet.

Møtet mellom jurister og teknologer er fortsatt krevende: «Nok en j¤%#* app»

Publisert   Sist oppdatert

IT-kyndige kan etter hvert levere troverdige løsninger som bygger på maskinlæring, chatbots og andre bransjetypiske løsninger, men har et stykke opp til å levere nye løsninger som merkbart hever kvaliteten på advokatens arbeid.

Christoffer Nicolaisen, senioradvokat i Deloitte Advokatfirma AS, rapporterer fra Oslo Legal Hackathon.

Advokatbransjen har tradisjonelt blitt sett på som en konservativ og lite omstillingsvennlig bransje. Jurister og IT-kyndige ønsket å gjøre noe med akkurat dette under 24 intense timer på Gyldendal-huset i Oslo.

I sin brede definisjon er en hackaton en samling hvor deltakere med ulike faglige bakgrunner samarbeider for å løse utfordringer i løpet av en kort og arbeidsintensiv periode. Som navnet tilsier har hackatons typisk vært reservert for programmerere, grafiske designere og prosjektledere, som sammen skaper en prototype software eller presentasjoner av en fremtidig software som ikke finnes på markedet.

Oslo Legal Hackathon kaster advokater og jurister inn i miksen, og i år var målet å finne nye innovative løsninger som enten forbedrer og effektiviserer forretningsmessige løsninger innenfor juridisk sektor, eller gir lettere tilgang til å forstå og håndheve sine juridiske rettigheter. For mange av juristene var arrangementet et innblikk i en ukjent hverdag bestående av uttrykk som UX, GitHub og API-kall.

OSLO LEGAL HACKATHON 2019:

• Oslo Legal Hackathon ble stiftet 5. juni 2018 med Lawbotics som initiativtager
• Bak årets arrangement står bl.a. Quesnay, Juristenes Utdanningssenter, UiO og Gyldendal, i tillegg til Norges største advokatfirmaer
• Det var i år 180 påmeldte deltakere fordelt på 20 lag
• 120 møtte til hackatonet, som gikk 24 timer fra fredag til lørdag 20.-21. september

Både juryen og arrangører kunne konstatere at nivået på lagene var svært høyt, preget av flere teknologer enn jurister. I år fikk vi derfor se flere fungerende prototyper og mer troverdige forklaringer av hvordan løsningen skulle implementeres teknisk. Deltakerne kunne på sin side konstatere at nivået på både arrangement og mat var høyt (det ryktes at kokken var fra Katla!). Lagene fikk bistand fra en pool av velvillige mentorer fra tech- og jusbransjen med alt fra arverett, eiendom, Python og Databricks som kjernekompetanse. Så, alt i alt lå allting til rette for de beste resultater. Og hvis forslagene som kom ut av Oslo Legal Hackathon er pulsen på hva som kommer til å skje i markedet fremover, er svaret entydig: «App, app, app!».

Noen eksempler:

  • iDie – løsningen for fordeling av arv og andre praktiske gjøremål i forbindelse med din fremtidige bortgang (leveres både i ordinær versjon og superforenklet «Doro»-versjon med store knapper).
  • triplE – applikasjonen som gir tilgang til informasjon om minimumslønn og andre rettigheter som utstasjonert arbeidstaker i Europa (inkluderer funksjonalitet for å rapportere arbeidsgivere som ikke følger loven)
  • SakKobler – løsningen som gir advokatfirmaer tilgang på prosedyre gjennom berammede saker i retten, og klienten får automatisk tilgang på advokatrepresentasjon.

I kategorien mer effektiv løsning for juridisk sektor vant Juss.ai, et konsept for algoritme-drevet innsamling av relevante rettskilder for juridiske rådgivere, og i kategorien enklere tilgang til rettshjelp var det laget E-Legal som stakk av med seieren for sin applikasjon rettet mot elektrikerbransjen. Årets premie var en «miniakselerator» med profesjonelle mentorer for å utvikle sine konsepter videre mot markedet.

Så hvilke inntrykk sitter man igjen med etter 24 intensive timer hvor juss møter maskin? For det første, at dagens utfordringer med eksisterende software bare kan løses med mer, eller annen, software. Så langt undertegnede så presentasjonene av hvert lag (delt i to grupper), var svarene lagene kom med typisk en applikasjon på telefonen, en ny nettside eller en programvare som fungerer som en applikasjon på eller mellom eksisterende løsninger i bransjen. Det er derfor langt og lenge igjen til eksisterende aktører som Gyldendal Rettsdata, Lawbotics og Infotorg trenger å frykte en «market killer».

Det virker også som at møtet mellom teknologer på den ene side og jurister på den andre siden fremdeles vil kunne bli krevende fremover. Jurister kan sitte med praktiske frustrasjoner i sin hverdag, ineffektive løsninger og et brennende ønske om å gjøre hjelp og bistand mer tilgjengelig for samfunnet, men lever av de menneskelige vurderingene som må gjøres mellom sak og bokstav. IT-kyndige kan etter hvert levere troverdige løsninger som bygger på maskinlæring, chatbots og andre bransjetypiske løsninger, men har allikevel et stykke opp til å kunne levere nye løsninger som merkbart hever kvaliteten på advokatens arbeid.

Legal Tech er en bransje som er moden for videreutvikling, det kommersielle potensialet er stort og kundegruppen – både advokater, det offentlige og kunder, er positivt innstilt til løsninger som gjør hverdagen enklere og rimeligere. Selve produktifiseringen fremstår imidlertid som annen industriell utvikling, det må bygges sten på sten av og mellom store aktører for å levere tjenester som treffer markedet godt og bredt nok. Her er det få firmaer i Norge som alene er posisjonert for å kunne ta lederrollen fremover.

For det tredje er arbeids- og konkurranseformen hackaton ny og uvant for mange i Norge. I fjor gikk hele lag i oppløsning fordi ingen kunne enes som en retning. I år registrerte vi at flere lag måtte slås sammen med andre fordi deltakere ikke møtte, noen lag som sto fast i timesvis uten å komme videre, og enkelte som mistet troen på egne idéer underveis. Hackatonet er derfor en læringsprosess i seg selv for mange. Mer «førtrening» - kanskje spesielt blant juristene – kan være på sin plass for å forberede deltakerne til neste års sprintkultur. Og kanskje neste års vinnere har tenkt på noe annet enn «nok en j¤%»* app», som en av deltakerne uttrykte det underveis.

Christoffer Nicolaisen i Deloitte Advokatfirma var mentor under årets Oslo Legal Hackathon. Han er også redaktør for Gyldendal Rettsdatas standardkontrakter for fast eiendom. Deloitte Advokatfirma er en av arrangementets samarbeidspartnere, og stilte med egne deltakere på lagene Techficiency og SakKobler.