Milla Says-gründeren Aleksander Helmersberg har ofret mye for å kunne lage en app som hjelper datteren med å kommunisere bedre.
Ikke alle er single og i 20-årene da de starter sin første bedrift. Det er ikke alle gründere som har en drøm om å bli den nye Mark Zuckerberg. Det er heller ikke alle som har fått et barn med Downs syndrom og talevansker, som har kjent på at familie trekker seg unna fordi de ikke vet hvordan de skal forholde seg til barnet.
For Aleksander Helmersberg var det nettopp slik. Så for han var det egentlig ingen vei utenom å bli gründer. Det ble hans kall å velge største motstands vei.
Tømte sparekassa og satset
− Sommeren 2014, satt jeg med mange skisser til en app og tenkte at enten så måtte vi leve med dette, eller så måtte jeg gå 100 prosent inn og gjøre noe. Oktober 2014 sa jeg opp jobben. Det første halvåret tømte jeg det som var oppspart i alle sparekontoer og jeg tok opp et ekstra lån, sier Helmersberg.
Resultatet har blitt appen Milla Says som er designet for barn med talevansker, som må kommunisere gjennom tegn. Foreldre kan laste appen, og lage et privat nettverk rundt barnet. Så kan de invitere inn alle som er viktig for barnet.
− Vanligvis er det 20-30 personer knyttet til et barns nettverk. De gis roller avhengig av deres relasjon til barnet. Er det mor, far, bestemor, eller en i barnehagen? Besteforeldre er viktig å få inn tidlig, da de er de som kanskje synes det er vanskeligst å vite hvordan man skal forholde seg til barnet. I appen kan man lagre tegn som viser hva barnet kommuniserer og hver gang et nytt tegn blir lagt til, går det ut en pushmelding til alle i nettverket, sier Helmersberg til Shifter.
Ifølge gründeren brukes appen også av unge og voksne med talevansker.
En kjempelettelse å ta beslutningen
Milla Says lanserte for fire måneder siden og det har foreløpig 50 betalende brukere, som betaler en sum på 149 kr i måneden
Ifølge Helmersberg er det private markedet potensielt anslått til ni millioner brukere i Europa og USA. I tillegg mener han det også åpner seg et enda større marked med institusjoner og kommuner som kunder.
Det er ikke potensielt risikabelt å bli gründer. Det ér risikabelt.
− Hvordan var det å ta beslutningen å starte for deg selv?
− Det var ikke skummelt. Det var en kjempelettelse, for da hadde jeg tatt det endelige valget. Jeg ante ikke hvordan jeg skulle gjøre det, bare at det skulle gjøres, og på grunn av mitt nettverk, så kom jeg raskt i gang med jobben, forteller han
− Hvordan beskriver du ferden så langt?
− Den største oppturen og gleden var i oppstartsfasen. Det har også vært mange topper etter det, spesielt når store grupper tar produktet i bruk. Men så kommer nedsiden når ting feiler med produktet. Da merker at jeg går fort ned og tenker at nå vil alle slutte å bruke det, sier tobarnsfaren.
Jobber bevist med humør og temprement
− Hvordan fungerer familien etter at du startet?
− Milla har en storebror på åtte år. Det er stor forskjell på å være en singel gründer og å være i en familiesituasjon. Det er ikke alltid lett å holde humøret oppe foran barnet når det går ned med produktet. Jeg må jobbe mye med å være tilstede sammen med barna. De skal ikke rammes av det jeg driver med. Det fine her er at Millas mor, Camilla, også er med på dette. Jeg kunne levd på knekkebrød, men har tre andre som ikke kan det. Så jeg stiller meg hele tiden spørsmålet om dette er verdt det for familien. Jeg er veldig bevisst mitt eget humør og temperament. På den annen side har jeg mye fleksibilitet og kan jobbe mye når familien eksempelvis er borte, sier Helmersberg til Shifter.
På investorjakt
I tillegg til støtte fra Innovasjon Norge, er det primært venner og familie og egen sparekonto som har gått med til å finansiere utviklingen.
− Vi fikk vi inn 300.000 kroner gjennom crowdfunding på Indiegogo. I tillegg fikk jeg inn to investorer i tidlig fase, samt penger fra Innovasjon Norge. Disse midlene satte oss i gang til å utvikle produktet, forteller han.
Nå jobber Helmersberg med å hente inn tre millioner kroner til å kunne lansere i Norden og Storbritannia.
− Er det vanskelig å finne investorer?
− Vi opplever de samme utfordringene som alle andre. De vokser ikke på trær. Vi har prøvd mot de filantropiske, og de vokser i hvert fall ikke på trær. Nå er strategien å gå mot rene investorer. Jeg bruker mye tid på å hente inn penger. Det er læringsrikt, men jeg ønsker heller å fokusere på markedsføring og produktutvikling. Det er veldig mye jobbing, sier han.
Ikke bli gründer alene
− Er du alene?
− Nei, ikke helt alene. Har en designer og en CTO på halvtid. Men jeg trenger en CTO på heltid. Om det blir en partner, kan det godt hende, hvis det er riktig person.
− Hva er den største feilen du har gjort?
− Hvis det var én ting jeg skulle ha gjort annerledes, så var det å ha en utvikler som en co-founder fra starten. Det ville løst en god del utfordringer i dag. En som er operativ i den daglige driften og en jeg kan sitte sammen med, sier Helmersberg.
− Vil du anbefale andre i din familiesituasjon å bli gründer?
− Ja, det vil jeg absolutt anbefale andre. Feiler du, så har du prøvd. Bedre det enn å aldri ha prøvd. Jeg føler det også er mye mer aksept for å feile nå om dagen. Men suksess kan ikke alltid måles i penger. Vi har lansert et produkt som fungerer og noen faktisk bruker. Jeg kan gå ned med flagget hevet, jeg.
Aleksander Helmsberg vant Livsvernsprisen 2016
