VR-selskapet Dimension10 hentet 4,5 millioner. Så reiste de til USA for å møte Google og HTC.

Teamet bak VR-selskapet Dimension10 har akkurat kommet hjem fra tre måneder i USA, og har dialog med giganter som Google og HTC i bagasjen.

- Det høres kanskje voldsomt ut, men dette markedet er kjempestort. Og vi vet nå at vi har noe å bidra med, sier Aleksander Langmyhr.

I halvannet år har han ledet gründereventyret til Christer-André Fagerslet.

- Christer var med i det første internasjonale VR-miljøet som utspant seg som en chatgruppe på nett. Han har jobbet aktivt med VR siden 2012. En av de andre aktive i den gruppen var gründeren av Ocolus Rift, Palmer Luckey, sier Langmyhr.

Luckey solgte brilleteknologien sin til Facebook for svimlende to milliarder dollar.

Hentet penger

Dimension10 fikk i vinter presåkornmidler fra Innovasjon Norge gjennom Sagene Tech Venture. Like før kom de seg inn i det Langmyhr mener er verdens beste VR-akselerator i Silicon Valley. Tilsammen hentet selskapet 4,5 millioner kroner. Pengene ga muligheten til å reise tre måneder til USA, og til å ansette to utviklere.

- Det gjorde at vi kunne sette opp farten i utviklingen, sier Langmyhr.

Nå er selskapet ute etter bevisene på at produktet gir det de lover.

- Oppgave nummer en er å få pilotkunder. Oppgave nummer to er å få pilotkundene til å bruke teknologien aktivt i hverdagen. Når det er gjort kan vi lage eksempler som vi kan vise frem til markedet, sier han.

Samarbeid om produkter

Mens de har henvendt seg til selskaper med store tunge produkter og infrastrukturprosjekter i Norge, hadde de i USA møter med Google og HTC.

- Og da viste det seg at produsenter av forbrukerteknologi sitter med akkurat de samme utfordringene. Alle som produserer noe bruker 3D-modeller, og alle som lager 3D-modeller sliter med å videreutvikle dem ved å se modellene på en skjerm i 2D, sier han.

Selskapet er fortsatt i dialog med de to amerikanske gigantene.

I den virituelle verden Dimension10 inviterer inn i er det derfor ikke lek og moro, men 3D-modeller av infrastruktur og produkter, for eksempel en oljeplattform. Gjennom spillkontroller kan man ta tak i det virtuelle produktet, plukke det fra hverandre, lage tverrsnitt, snu, vende og skalere, for å nevne noe, og man kan gjøre det sammen, uansett hvor i verden man befinner seg. Målet er at det skal effektivisere designprosessen for store, tunge næringslivsaktører.

- Etter å ha jobbet noen måneder med de beste på VR i verden vet vi at vi har noe å stille opp med. Vi kom hjem med masse selvtillit og det er viktig som et oppstartselskap.

Konkurransen kommer

Langmyhr mener markedet vil bli enormt, og at det er plass til mange aktører.

- Vi ser at det kommer konkurranse. Blant annet har Nvidia, et stort amerikansk selskap, sagt at de kommer med en samarbeidsplattform for VR, men systemet krasjet da de skulle vise det frem på utviklerdagen, og de første kundene blir først invitert inn høsten 2017. Foreløpig er det bare en bekreftelse på at det vi holder på med blir stort.

Han tror VR blir en del av produksjonslinjen for alt fra småelektronikk til oljeplattformer, husbygging og opplæring.

Mens Christer Fagerslett er teknologiutdannet er Langmyhr økonom med bakgrunn i PWC, før han var med i to andre Oslo-startups inntil han fant Fagersletts VR. Nå er oppgaven å vokse, og på grunn av svært gode kontakter i det globale VR-miljøet er ikke Langmyhr bekymret for tilgangen på utviklere.

- Og jeg er heller ikke bekymret for at vi må lære opp selgere. Det må alle. Vi har imidlertid en tilleggsutfordring i at folk ikke kjenner til mulighetene i VR. Vi må pushe hardware selv om teknologien vi eier er en software. Men slik jeg ser det er det avgjørende akkurat nå at vi får love til å vise frem teknologien vår til de riktige menneskene.

For få har briller

Den største terskelen for skalering mener han ligger i utbredelsen av utstyret som skal til for å benytte seg av softwaren.

- Det er ingen som tjener penger på utvikling av spill for VR nå. Det er ikke solgt nok briller i forbrukermarkedet. Men hvis man ser på bedriftsmarkedet og muligheten for å bruke det i stedet for videokonferanse eller flyreiser, er markedet et annet. Det er ikke kostbart for en bedrift å sette opp VR i et møterom, sier han.

Kostnaden for en stasjon er 25.000 kroner, inkludert en datamaskin med kraftig grafikkort. Har man allerede datamaskinen, er kostnaden 10.000 kroner. Man trenger ikke et eget rom, og heller ikke et permanent oppsett, men man må ha et område på to ganger to meter for å kunne gå rundt i en virtuell verden.

- Alternativet til samarbeid i VR, for mennesker som ikke sitter på samme sted, er i dag enten å diskutere en 3D-modell presentert på en 2D-skjerm, produsere prototyper eller å reise.

Uten tegneseriefigurer

Mens Facebook lager tegneseriefigur basert på profilbildet når de selger inn sin sosiale VR-plattform, ligner ingen på seg selv i Dimension10s systemer. Når vi ser på oljeplattformen i testmodus, er vi gjennomsiktige anonyme avatarer, men har vanlig kropp, armer, ben og hode, med et navn over, slik at man hele tiden vet hvem som er til stede.

- Da vi først presenterte det i USA hadde vi laget en typisk 50 år gammel mann som modell, men da fikk vi spørsmål om hvorfor det var en mann og hvorfor han var hvit, og vi tenkte at det er jo absolutt ikke dette teknologien dreier seg om. Det ble bare forstyrrende. Derfor er det nå helt anonyme figurer. Jeg tror at i fremtiden blir det mer som oss selv, men enn så lenge fungerer ikke det bra nok, og for oss er et ikke det som er viktig, sier han.