Foto: Benedicte Tandsæther-Andersen

Ny rapport fant 99 norske vekstselskaper: Opp med tempoet, mener gründersjef. "So what", spør StartupLab-gründeren

Publisert Sist oppdatert

Norge henger bak i kappløpet om scaleups, med omkring to prosent av totalen, viser ferske tall. 

En ny forskningsrapport har sett på 5.600 europeiske scaleups som hentet penger mellom 2010 og 2017. Det blir blant annet listet opp registrerte vekstselskaper per 2017, og i en rangert rekkefølge over de europeiske regionene - etter antall scaleups og innhentet kapital, havner Norden på en tredjeplass.

Se faktaboks lenger ned i saken. 

Blant de 980 nordiske selskapene, identifiseres 99 norske - deriblant Kahoot, Huddly, Xeneta, Swarm64 og Optinose.

-- Denne rapporten bekrefter den utviklingen vi opplever, at Norge er på rett vei og utvikler flere vekstselskaper, men at tempoet må økes for at vi skal komme på nivå med våre nordiske naboer, sier Pål T. Næss, direktør for gründere og oppstartsbedrifter i Innovasjon Norge.

Storbritannia topper listen med totalt 1.881 scaleups. Disse hentet kapital tilsvarende mer enn 255 milliarder norske kroner - mot 106 milliarder norske kroner i Norden.

-- Ifølge rapporten har Norge kun en femtedel av det antallet scaleups som Sverige har, og halvparten så mange som i Finland. De samme forskjellene ser vi også i selskapenes tilgang til kapital, sier Næss - og viser til at vekstselskaper i Sverige henter inn seks ganger mer kapital enn norske vekstbedrifter.

Også danskene og finnene hentet inn over halvparten så mye kapital som oss.

Pål T. Næss i Innovasjon Norge. Foto: Kicki Nilsson/Innovasjon Norge

  • Rapporten er utført av Mind the Bridge, i samarbeid med Innovasjon Norge og Startup Europe Partnership.
  • Rapporten tar for seg 5.600 europeiske vekstselskaper/scaleups, som samlet har hentet over 83.2 milliarder dollar – 707 milliarder i norske kroner.
  • Konklusjonen i rapporten er at det eksisterte 99 norske scaleups i 2017 — én femtedel av svenskenes 500 scaleups, og halvparten av finnenes andel. Det var 980 scaleups i Norden — i snitt 3,7 scaleups per 100.000 innbygger.
  • Sentral-Europa (Tyskland, Frankrike, Sveits og Østerrike) har omkring 1.500 scaleups, som til sammen har hentet kapital tilsvarende 242 milliarder norske kroner. Det er mer enn dobbelt så mye som Nordens scaleups har greid å hente.
  • De norske økosystemene for scaleups ligger på 12. plass i forskningsrapportens landsindeks – en indikator for hvilke tech-miljøer som best greier å hente inn kapital fra VC, IPO eller ICO. Svenske scaleups hentet mer enn seks ganger så mye kapital som sine norske motparter, mens scaleups i Finland og Danmark hentet 1.5 ganger den norske kapitalen. Totalt 45 europeiske land ble registrert i indeksen.
  • Økosystemet for scaleups opplevde dessuten en svært hurtig vekst i fjor da det kom til over 1.220 scaleups i Europa.
  • I Norden ble kapital tilsvarende 106 milliarder norske kroner hentet av scaleups, i den undersøkte perioden.

Kilde: «Tech Scaleup Norway – 2018 Report», utført av Mind The Bridge. 

-- Viktigst for selskaper som ikke vokser

Alexander Woxen, gründer av StartupLab, er imidlertid kritisk til "sannhetene" rapporten presenterer. Han mener den misforstår startup-miljøenes natur: Det blir unaturlig å sammenligne ulike deler av Europa, når miljøene fortsatt er i vekst.

-- Begrepet "scaleup" er for meg helt meningsløst, og sier ingenting om performance utover at man har hentet mer enn en million dollar siden 2010, i henhold til deres definisjon. Rapporten regner også inn monopolpenger fra ICOs og lignende. Det kan nesten fremstå som at begrepet "scaleups" er viktigst for selskaper som ikke vokser og som syntes de har vært litt for lenge i oppstartsgropa, sier Woxen, og mener rapporten sier lite om verdiskapning.

Videre hevder han at det ikke er noen grunn til uro eller bekymring - fordi Norden har den høyeste veksten i antallet etableringer og selskap som får egenkapital.

Alexander Woxen i StartupLab. Foto: Per-Ivar Nikolaisen

-- Norge lå nede etter '.com' hvor Olje&Gass trakk talent og kapital. Vi ligger litt bak, men 'so what'! Norge er et fantastisk land å både starte og drive et selskap ut fra. Ingeniører er relativt billig med mange sammenlignbare land, og vi har gode utdanningsinstitusjoner i de største byene, sier Woxen.

-- Suksess avler suksess

Hans Christian Bjørne, COO og programmanager hos TheFactory, forteller at TheFactory-teamet verken er spesielt overrasket eller bekymret over funnene som kommer frem i rapporten.

Norge ligger bak våre nordiske naboer når det gjelder modenhet hos startups i økosystemet, mener Bjørne, og henviser til det de svenske suksessene Skype, Spotify og Klarna har hatt å si for den svenske startup-scenen. I tillegg har de ringvirkningene som har kommet i form av investeringer og scaleups, også avlet frem nye scaleups.

-- Det skjer en rivende utvikling på startup scenen i Norge. Mye har skjedd de siste 2-3 årene. Den eksplosive fremveksten av co-working spaces, inkubatorer og akseleratorer har gjort det mer attraktivt å starte opp og prøve seg som gründer. Vi liker å fleipe med å si at det snart er flere gjetere på beitet enn det er sauer!, forteller Bjørne.

Gode hjelpere og stor grad av dugnadsånd gjør at det norske økosystemet vokser frem, og Bjørne viser til at også næringslivets interesse og involvering er sterkt økende. Dette bør i sin tur bety at det blir enklere for startups å lykkes, og han spår scaleupsuksess for blant annet norske fintech-startups.

-- Akkurat som på ski - der Norge er verdensleder - er det slik at suksess avler suksess. Det tok mange år før alpinlandslaget fikk posisjonert seg i toppen. Men når det først løsnet, fikk det ringvirkninger for hele miljøet. Slik er det i dette gamet også, sier Bjørne.

Samtidig er det ikke slik at alt er problemfritt i det norske startupmiljøet: Bjørne mener å se at mange norske gründere kan ta litt for lettvint på hvor mye arbeid som må legges ned for å lykkes med å starte og bygge solide vekstbedrifter. Samtidig henviser han til "en av utfordringene og svakhetene i Norge" -- at økosystemet for vekstkapital er langt mindre her enn hos våre nordiske naboer.

-- Vi håper og tror at dette også vil modnes som følge av all den harde innsatsen som legges ned i bunn og etterhvert som flere får sitt gjennombrudd. Oppsummert: Følg med, la oss vise dem!

-- Internasjonalt nettverk er en nøkkel til suksess

Anne Solhaug Tutar, direktør for Antler Norge, mener det er flere grunner til at norske vekstselskaper ligger etter på skaleringsfronten, og sier at en suksessfull skalering krever at man har tilgang på kapital og det rette gründerteamet, som evner å gjennomføre raskt og riktig på gode ideer.

Anne Solhaug Tutar i Antler.

-- Alt for mange gründere starter selskap for å løse et lokalt behov, når de egentlig burde tenkt globalt fra starten. Vi er nådeløse på dette fra dag én, og hjelper gründerne våre til å tenke større. Dette er nok ikke så typisk norsk, men kanskje er det nettopp det som skal til for å skape flere norske suksesser, sier Tutar.

Hun trekker frem at Antler-programmet tilbyr tidlig finansiering og fokuserer mye på å sette sammen gode team. En av de viktige egenskapene er å ha evnen til å tenke stort og se mulighetene internasjonalt.

-- Sist, men ikke minst, tror vi en nøkkel til suksess er et sterkt internasjonalt nettverk. I løpet av noen timer kan vi sette våre gründere i kontakt med eksperter på alle verdens kontinenter, og det er en av grunnene til at våre selskap kan vokse så fort og med et internasjonalt perspektiv fra starten, forteller Tutar.

Les også: Pål T. Næss: «Gründerne må gå fra krets- til verdensmesterskap»