Alexander Woxen, StartupLab. Foto: Per-Ivar Nikolaisen
Alexander Woxen, StartupLab. Foto: Per-Ivar Nikolaisen

Alexander Woxen tar oppgjør med "startuphysteriet": Vil ha mer resultater, mindre "religion"

Publisert Sist oppdatert

"Når folk har hørt i fire år at arbeidsplassene forsvinner og roboter tar over, blir de etter hvert litt mett av det. Litt som når tyggisen går ut på smak," mener StartupLab-sjefen, og advarer mot å gjøre teknologi til religion.

Alexander Woxen frykter at vi bygger oppunder stereotypier som over tid skaper avstand til resten av verden, og er kritisk til overbruken av stadig nye moteord som for eksempel «eksponentiell teknologi» i startupmiljøet.

– Jeg mistenker at vi synes ordene er så kule at vi blir mer glad i begrepene enn innholdet. Men blir det ladet nok, blir det bare tomme begreper, sier Woxen, som var med å grunnlegge det som etter hvert ble til StartupLab og Founders Fund, som i år feirer fem år. Shifter møtte sjefen for Lab'n i forbindelse med Corporate Innovation Day, som blant annet handlet om samarbeidet mellom oppstartsbedrifter og etablerte selskaper.

Tyggisen som går ut på smak

Woxen tror mange etter hvert blir lei det han selv kaller «startuphysteriet», der det stadig snakkes om «disrupsjon» av det eksisterende næringslivet.

– Hvem er vi til å fortelle at folk kommer til å miste jobbene? Vi må huske at verden utenfor startup-økosystemet fortsatt er uendelig mye større. Når de har hørt i fire år at arbeidsplassene forsvinner og roboter tar over, blir de etter hvert litt mett av det. Litt som når tyggisen går ut på smak.

Han mener overbevisningen om framtidsteknologiens fortreffelighet noen ganger kan minne om religiøsitet.

Teknoreligion

– Denne religiøse faktoren kan være direkte hemmende for fremvekst av nytt næringslivet, hvis startupbevegelsen blir et stigma i seg selv, sier Woxen.

– StartupLab er absolutt en del av sirkuset. Men businessdelen er så uendelig mye viktigere, det er det som må stå igjen når hypefaktoren gir seg. For å unngå marginalisering, trenger vi i økende grad å engasjere de som ikke er en del av økosystemet, og de må føle at det er relevant for dem. Hvis det blir religion av det, blir det ikke tilstrekkelig relevant i bredden. Da blir det bare støy.

– Skal vi slutte å bruke begreper som «eksponensiell teknologi»?

– Jeg sitter jo egentlig i et gigantisk glasshus når jeg nå kritiserer dette. Men ja, det blir fort abstrakt, og jeg er usikker på om folk flest forstår de underliggende faktorene.

Resultatene teller

– Men er ikke buzzfaktoren viktig for å skape fart, få flere til å prøve seg?

– På et eller annet tidspunkt vil hypen gi seg. Det er resultatene som må drar lasset. Hvis vi hele tiden sier hva vi skal gjøre og predikerer dogmene om hva som vil skje, da går folk lei. Vi må snakke om de konkrete resultatene, det er de som etter hvert vil fortelle den etterprøvbare historien, sier mannen som var blant de som i noen år "gjemte bort" CVene etter det store dotcom-krasjet i 2001.

– Det snakkes om «disruptive krefter», men det trengs samhandling mellom nytt og gammelt.

Bakspeil-betraktninger

Woxen tror omstillingen kan bidra til positive endringer, og at eksisterende selskaper også vil tilpasse seg.

– Fundamentale omrokkeringer trenger ikke være krise for et samfunn. Akkurat som det for 20 år siden ville vært forferdelig for finnene å tenke at Nokia skulle gå nedenom. Men fragmenteringen av selskapet bidro til en haug med nye bedrifter. Det var ikke slik at Finland mistet lysten på å innovere og skape arbeidsplasser, sier Woxen.

Det å bruke historiske betraktninger som premiss for morgendagens handlinger, er direkte feil dersom forutsetningene har endret seg, hevder Woxen.

Han viser eksempelvis til en kronikk i Dagens Næringsliv nylig, der det ble hevdet at «innovasjon er ren gambling». På bakgrunn av studier av bedrifter som ble startet i 2002, ble det konkludert med at det ikke lønnet seg å satse på nyskaping. Woxen peker på at næringslivet utover 2000-tallet bar sterkt preg av etterdønningene etter dotcom-krasjet, samtidig som det skjedde en enorm vekst og utvikling innen olje og gass. Når oljeprisen nå har normalisert seg, er situasjonen en annen. Og veksten innen startups har skutt fart.

– For vår egen del så visste vi at det er en historisk sett dårlig idé å investere i startups, og vi kunne gjort som alle andre og styrt unna. Men vi tror at forutsetningene har endret seg og det vil kunne være mulig å bidra til verdiskapning i denne sektoren – selv om statistikken ikke er med oss, sier Woxen.

– Det å se morgendagen i bakspeilet, gir ikke nødvendigvis et godt utgangspunkt for å si hva som skjer de neste ti årene. I alle fall ikke når vesentlige forutsetninger har endret seg.

Monopolisering av kapital

Han ønsker seg imidlertid større «diversitet» i seleksjonen av selskaper, og mener at «utvelgerne» i tech-sektoren må kjenne sin begrensning. Det finnes ingen krystallkule, og det eksisterer et stereotypt bilde av idealgründeren, samt at Spotify og de andre har satt en gullstandard, ifølge Woxen.

-- Nå tenderer vi mot å være opptatt av «unicorns», akkurat som det ødelegger selvbildet vårt at vi ikke har flere av det, slik svenskene har Spotify, Klarna og de andre.

Investormiljøet er lite.

– Det er få miljøer som i dag selekterer. Staten har en rolle i å bidra til et bredere og mindre ensidig kapitalmiljø. En slags monopolisering av kapital er uheldig, der noen få mennesker skal forvalte mye kapital og være de som bestemmer over gode og dårlige ideer -- et slags seleksjonsbias. At det er noe jeg ikke liker, betyr ikke at de ikke lykkes. Jeg vil at flest mulig skal få sjansen. Her syntes jeg folkefinansiering er interessant – hvor potensielle kunder i større grad klarerer hvem som skal få muligheten.

– Vi skal ha en seleksjon om hvilke selskaper som kommer inn, men hvem er vi egentlig til å dømme hva som går og ikke går. For fem år siden var det for eksempel «sukk og stønn» i kapitalmiljøet når det var snakk om hardware-startups, nå drar disse bedriftene som lasset i verdiskapingen. Men siste kapittel er ikke skrevet.

Hva med Jon?

Som en test spør han seg ofte det store kontrollspørsmålet: «Ville Jon ha fått plass i akseleratoren?». Det er altså ikke snakk om en hvilken som helst Jon, men Opera-gründeren von Tetzchner.

– Jon gikk en lang vei før det løsnet og det var lenge vanskelig for omverdenen å forstå visjonen. Mens Karen Dolva i No Isolation og Magnus Wanberg i ReMarkable har hver sin unike historie. Slik er det med de fleste.

– Mangfold i bakgrunn og personlighet er vel så viktig som kjønn. Selv om vi er forskjellige personer, har vi som kommer fra kapitalmiljøene gjerne gått den samme skolen og fått mye av den samme oppdragelsen. Vi er ganske enige om hva som er spennende, men vi må sørge for at vi er i kontakt med omverdenen, tørre å inkludere og engasjere nye, sier Woxen.

Mer realisme

Det hadde heller ikke gjort noe med en smule mer realistisk og mangfoldig fremstilling av det å være gründer.

– Det er et ganske bredt mangfold av gründere og jeg har enorm respekt for de som tar risiko og begir seg ut på reisen. De går en kanossagang blant investorer og tigger penger, ber om tillit fra ansatte som kanskje ikke får lønn og tilnærmer seg potensielle kunder som kanskje syntes de er et rusk i øyet. Det er krevende. Samtidig pakker vi det inn i at det er kjempestas å være gründer.

Så er det mantraet som Woxen ofte gjentar, og handler om at alle ikke trenger bli et nytt Spotify.

-- De fleste nye bedrifter vil i stor grad være kundefinansiert, og er til for det eksisterende næringslivet. For samfunnet er det viktige arbeidsplasser og ikke alle nye bedrifter behøver å gå skoene av seg fordi de skal lykkes stort internasjonalt