Har intervjuet 30 norske suksessgründere, for at andre skal lære av det de gjorde rett og galt. Les hennes tre tips.
Maria Amelies crowdfunding-kampanje for hennes ny bok om norske tech-entreprenører har gått smått viralt de siste dagene, iallfall for oss som har algoritmen til Facebook juster til startup-stoff. Det første døgnet fikk hun inn over 35.000 kroner. I skrivende stund er kampanjen oppe i over 50.000 kroner. Målet er 120.000 kroner.
Kunnskap om suksessene
Da hun begynte med boka, var det som å følge en rød tråd, ifølge Amelie. Som tidligere teknologijournalist i Teknisk Ukeblad oppdaget hun hvor lite folk visste om de mange norske suksessgründerne.
– Løsningene deres når ut til mange land i verden, men disse gründernes kunnskap er lite tilgjengelig for de som vil bli starte opp noe i dag. Det er synd. For hvis vi skal klare å omstille oss, må vi først bli kjent med de som allerede har fått det til. Og prøve å lære av deres feil, mener Maria Amelie.
Hun er for mange utenfor tech-miljøet mest kjent for hendelsene i de to av de tidligere bøkene hun har gitt ut, som handlet om dramatikken rundt hennes fremtid her i Norge. Men som journalist har hun vært en av de som ga den gryende norske startupscenen velfortjent oppmerksomhet lenge før vanlige medier begynte å se at det virkelig var ting på gang. For dette arbeidet har hun tidligere vunnet prisen for beste startupjournalist i Nordic Startup Award.
Etter at hun valgte å slutte i Teknisk Ukeblad, har hun jobbet som både foredragsholder, forfatter og frilansjournalist (hun har blant annet bidratt på denne Shifter-podcasten med Kolonial.no-gründer Karl Alveng Munthe-Kaas). Amelie bestemte seg for å studere og intervjue så mange gründere, investorer og intraprenører som hun klarte.
– Nå har det gått halvannet år, og midt mellom andre oppdrag har jeg fått satt meg ned og snakket med over 50 personer, forteller Amelie.
Gründerpappaen
– I intervjuene har jeg prøvd å spørre om ting jeg vet mange som skal starte en bedrift, lurer på. Jeg har prøvd å gå bort fra de vanlige rådene av typen «tro på deg selv», til å være mer konkret. Jeg har spurt om hvordan det er å få nei gang på gang, og hva slags folk består egentlig et godt team av, og hvordan er det å snakke med investorer også videre, sier Maria Amelia.
Interessen for gründere er ikke noe som har dukket opp over natta.
– Pappa var jo gründer, så jeg er vokst opp med det. Han startet flere fabrikker på 90-tallet i Russland, i den turbulente perestrojka-tiden. Vi hadde fint hus, men ganske ofte lite penger til mat fordi alt gikk tilbake til å starte opp nye ting. Hans hovedmotivasjon var å skape arbeidsplasser i en tid med mye arbeidsledighet, forteller hun.
Må rope høyere
Da Amelie studerte i Trondheim, var hun med i studentorganisasjonen Start NTNU, der hun jobbet for å få flere til å bli engasjert i entreprenørskap. Mastergraden sin skrev hun om hvordan teknologi påvirker samfunnet, og samfunnet påvirker teknologi, med fokus på videokonferanse.
– Hva har vært mest overraskende i arbeidet med boka?
– Vi får til å lage virkelig banebrytende teknologier og produkter her i Norge. Det er helt vilt hva folk har funnet på, og fått diverse selskaper som Apple og Microsoft til å komme på inspirasjonsturer hit. Jeg synes vi skal rope høyt om det internasjonalt, og få enda flere flinke folk hit, alt fra toppinvestorer til folk med internasjonal erfaring og peiling på kommersialisering.
Vil inspirere
– Hva tenker du at leserne skal få ut av boken?
– Flere gründere har spurt meg hvor stort markedet er for denne boken, men jeg har ikke vært opptatt av å telle. For meg har det vært en vanvittig spennende reise å få møte alle disse menneskene og høre deres historier. Jeg håper at boken blir lest av mange, og at den blir viktig for mange. Men hvis ti mennesker leser den, blir utrolig inspirert og får til store ting, da er målet mitt oppnådd.
Hun beskriver det som et prosjekt for å inspirere en ny generasjon av gründere i Norge og har håp om å bidra til et godt økosystem for entreprenørskap.
– Jeg kunne ha skrevet det som en doktorgrad og publisert resultater mange år senere, eller jeg kunne latt være å dele resultater og heller startet et fancy konsulentbyrå.
Crowdfundingen
– Crowdfundingen din går jo veldig bra, over 35.000 kroner det første døgnet, hvorfor velger du å finansiere boka på denne måten?
– Ja, det er helt vilt! Jeg ble inspirert av å møte gründere, og tenkte jeg skulle satse selv. Det ville ikke vært vanskelig å få ut boka med noen av de store forlagene, men jeg har liksom gjort det tre ganger før og lært mye om skriving av gode redaktører, så tiden var inne for å gå min egen vei med denne boka. Forlagsbransjen er i endring, så jeg utfordrer flere forfattere til å tenke nytt om det å skrive og gi ut bøker.
Kampanjen startet hun på Funde.no - en plattform opprinnelig fra Island, men som er fornorsket i et joint venture med gründeren i Norge, Christian Drabløs.
– De er en av de mest kjente merkevarene der borte, og brukes mye til crowdfunding for kulturbransjen. De hadde blant annet hatt en kampanje til filmen som bidro til å felle den islandske statsministeren under Panama Papers-saken. For meg var Kickstarter for stort og fremmed, og flere norske plattformer har mer fokus på donasjonsbasert crowdfunding. Funde har fokus på kampanjer hvor man bidrar og får noe tilbake.
Maria Amelies tre tips til gründere:
– Finn den rette medgründeren. Vi tenker ofte at vi skal finne den rette mannen eller den rette kvinnen. Det er bra det, men skal du bli gründer, så tror jeg du må finne den rette medgründeren som du trives med, som du kan være ærlig og deg selv med, og som ikke ligner deg, men har annerledes egenskaper og erfaringer. Det er din første test som gründer å tilby masse overtid, ubetalt arbeid i flere år og ikke noe garanti for suksess. Har du klart det: Gratulerer, da har du en god match!
– Tenk stort. Vi har en tendens i Norge til først å lage en løsning, altså spennende teknologi, og så prøve å forstå hvor man skal implementere det. En av gründerne jeg snakket med mente at du må tenke i tre lag. Du må starte først med en visjon, så med et problem, og så med en løsning. Så jeg utfordrer flere til å tenke slik – ta for eksempel problemet med elektrisitet i verden, det er så mange mennesker som ikke har tilgang på det. En del av visjonen din kan være at flere skal få mer elektrisitet fordi det vil forbedre så mange liv og øke levestandarden. Ut i fra dette kan du gå videre og finne ulike problemer og løsninger.
– Gode investorer. Jeg har intervjuet flere investorer, både fra Creandum, Northzone og andre. Er du på jakt etter investorpenger, så undersøk først så mye du kan om hvem denne investoren er, hvilke selskaper har hun eller han investert i, og hvilke bransjer har investoren peiling på. Førsteinntrykk betyr mye her også. Snakk med gründerne i de selskapene som investoren har investert i, for å forstå hvordan investoren jobber og hvilken verdi hun eller han kan tilføre selskapet ditt.
Se Maria Amelies video på Funde.no:
Du har nettopp lest en sak på nettavisen Shifter
Shifter er Norges nettavis for startups og innovasjon. Følg oss på Facebook og Twitter. Og meld deg på nyhetsbrevet vårt.
Last også ned vår seneste podcast med Kjartan Slette i Unacast. I podcasten er Slette innom valget i USA, om å være pappa samtidig som man bygger et globalt tech-selskap, om hvordan han havnet i tech, bakgrunnen fra musikkbransjen og Wimp/Tidal, hvorfor de ansatte kan ta så mye fri de vil, samt mye mer.
