Anita K. Traaseth: − Det er Klondike-stemning i Norge nå
Internasjonale investorer tok turen til Norge for å se om det lå tilrette for noen gode investeringer i tidligfaseselskaper. Myten om en oljedopet nasjon ble nok en smule utfordret.
− Når 50 prosent av statens inntekter er halvert, får det store konsekvenser. Det er stor vilje til å bygge nye ting. Vi har ikke sett lignende i Norge på 45 år, sier Anita K. Traaseth, adminstrerende direktør i Innovasjon Norge på seminaret Technology Excursion Oslo, hvor utenlandske investorer er innom for å se om det finnes kommersielle muligheter i norske oppstartsbedrifter.
I en paneldebatt i Schibsteds lokaler, med investor Johan H. Andresen, Schibsted-direktør Edoardo Jacucci og leder for Norsk venturekapitalforening Rikke Eckhoff Høvding, diskuterte de torsdag tilstanden i det norske økosystemet for nyetablerte bedrifter.
Et hovedtema var overgangen fra oljeøkonomi til digital innovasjonsøkonomi.
Traaseth mener Norge er en «passive innovation nation», at det er mange innovative selskaper ingen engang har hørt som jobber med komplekse ingeniørprosesser dypt under vann.
− Det er de samme prosessene som vil utvikle fornybare energikilder. Vi er ikke oljeingeniører, vi er software-ingeniører. Og ja, det er overførbar teknologi til andre industrier. Vi har kunnskapen, vi har de internasjonale kontaktene, og nå er det endelig en tid hvor du som selskap ikke er alene. Det finnes miljøer som hjelper selskaper videre. Se på medisinsk og finansiell teknologi (med-tech og fin-tech). Nå har vi 66 selskaper i Norge som redefinerer sin posisjon til fin-tech. Vi skal heller ikke være redde for utenlandske investorer, sier hun og peker blant annet på Elkem som har kinesiske eiere.
Schibsteds Jacucci er enig og forteller at det faktisk var oljeselskapene som fant opp «Big data».
− De klassiske problemene er like. Du kan overføre kunnskap. Vi dro faktisk til Stavanger for å rekruttere, men lyktes ikke. Oljeindustrien fant opp «Big data». Alle sensorene produserer så uendelig mye data, og de har vært i forkant i å utnytte disse dataene. Men på grunn av alle pengene har man ikke investert i «prevention» og «prediction», som er kunnskap vi trenger. Nå vil oljeindustrien bli mer effektiv og bygge kompetanse som er mer lik det vi driver med, sier Schibsted-direktøren, som så for seg muligheten for rekruttering av "oljetalenter" til Schibsted.
Myndighetene gjør ikke nok med skattesystemet
Ifølge Rikke Eckhoff Høvding i Norsk venturekapitalforening (NVCA) er Norge et av de enkleste stedene i verden å starte et selskap, men hun mener myndighetene ikke gjør nok.
− Myndighetene har en verktøykasse som de ikke bruker til det fulle. Se til Storbritannia, de har skatteinsentiver for investeringer i tidligfase. De må også gjøre det enklere for oppstartsselskaper å "insentivere" ansatte gjennom bruk av opsjoner. Vi har en jobb å gjøre med å fortelle hvordan opsjoner kan komme tidligfaseselskaper til gode. Krisen har gitt oss et dytt og det er mange bra initiativ, men man frykter å gjøre noe med skattesystemet. Spesielt er det en redsel for å gjøre noe som gir en nedgang i skatteinntekter. Man gjorde eksempelvis veldig lite med formueskatten i skattereformen, sier Eckhoff Høvding.
Traaseth forteller at hun har blitt advart mot å gå inn i skattedebatten.
− Skattedebatten er veldig svart/hvit og jeg har blitt advart mot den. Den handler ofte om hvorfor man skal gjøre sånne som min venn Johan (H. Andresen) her rikere. Vi må imidlertid kommunisere hvordan det er viktig med skatteinsentiv for å skape nye jobber, sier hun.
Eiendom og tidlige exits
Investor Johan H. Andresen er mest opptatt av at man må «drepe insentivet» for å investere i eiendom.
− Alle familieselskaper investerer i eiendom på grunn av skatteinsentiver. Rundt 30 til 40 prosent av deres verdier er lagt i eiendom. Det er altfor høyt. Det bør ned til maks 10 til 15 prosent, så kan de bruke pengene og investere i noe som vil skape verdi. Der er skiftet i ferd med å skje, men det går for langsomt.
Videre påpeker han at bedrifter tas på børs for tidlig
− Vi har i fortiden sett exits som har skjedd for tidlig. Når veddemålet går inn, tar de ut pengene, noe jeg har vært skyldig i selv. Men la oss se om vi kan skalere noe globalt. De unoterte markedene har større mulighet for skalering. Med en gang du er på børsen, blir det for likvid. Når folk får muligheten til exit, så tar de den. Jeg tror vi er kommet til et punkt hvor vi har kapital som ønsker å skalere unoterte selskaper, sier Andresen.