Slik vil Innovasjon Norge snu om på offentlig sektor: Må sette pris på de som rapper løsninger fra hverandre

– Vår oppgave er å overbevise hver og en av dere om at her ligger det et stort, uforløst potensial - at det haster, og at vi kan få det til. Men vi har en jobb å gjøre, sa Anita Krohn Traaseth i Innovasjonstalen 2017.

Sjefen i Innovasjon Norge henviste til «Perspektivmeldingen», som regjeringen la frem i mars i år, hvor de pekte på at i 2030 ville det være et gap mellom inntektene og utgiftene på Statsbudsjettet. Dette gapet vil vokse med 5 milliarder kroner hvert år, og i 2060, vil det årlige gapet være på 150 milliarder kroner.

– Vi har vurdert alle alternativene, og slik vi ser det, fra næringslivets side, er det én løsning som virkelig monner: Å redusere utgiftene. Det betyr enten å kutte i velferdstilbudet eller å øke produktiviteten i offentlig sektor. Det er liten tvil om at vi foretrekker det siste, sa Krohn Traaseth.

Innovasjon gjennom imitasjon

Hun påpekte at det offentlige må innoveres og at det er tre ulike nivåer, men legger vekt på de to siste:

1. Stegvis innovasjon
2. Radikal og banebrytende innovasjon
3. Innovasjon gjennom imitasjon

Den siste mente Traaseth er en kraftig undervurdert  form for innovasjon.

– Det er fristende å utvikle løsninger selv, for alternativet og risikoen er ofte å miste noe av selvbestemmelsen og lokale budsjetter. Men det er også lite effektivt når mange små etater og kommuner parallelt eksperimenterer fram sin egen versjon av førerløse busser, automatisert saksbehandling eller velferdsteknologi, sa hun og trakk frem oppstartsselskapet Intspo.

Selskapet lager programvare og tjenester for å spore sykehusutstyr på avveie.

–Ett sykehus kan spare fem millioner i året på å finne igjen traller som forsvinner, ved å bruke deres sporingsteknikk. Det er mye penger.  Men hvis alle sykehusene gjør det, sparer de til sammen minst 100 millioner. Tenk deg hvor mye de kunne spare hvis de også hadde sporing på virkelig dyrt utstyr – som medisinsk-teknisk utstyr, sa Traaseth.

Hun understreket at vi i mye større grad må verdsette de kommunene og etatene som systematisk «rapper» gode prosjektløsninger fra hverandre og tilpasser dem til lokale behov.

Flaskehalsene i offentlig innovasjon

I Innovasjonstalen trakk innovasjonssjefen frem tre innovasjonsflaskehalser i dagens landskap.

1. Det offentlige mangler innovasjonskompetanse

Gjennomføringen av innovasjonsprosjekter bremses av silotankegang, etablerte vaner og arbeidskultur. Av toppledere som ikke forstår eller tør å ta nødvendig risiko. De stoppes av rigide rapporteringslinjer, konflikter mellom ulike mål eller mangel på overordnet strategisk styring.

2. Industri- og næringsliv mangler kompetanse på hvordan det offentlige «markedet» fungerer.

Det offentlige kjøper varer og tjenester for 500 milliarder kroner hvert år. Det er et betydelig marked, med spesielle behov og rammebetingelser. Det må bedriftene kjenne bedre til – og mindre bedrifter må oftere gå sammen for å bli tatt alvorlig og tilby mer komplette løsninger.

3. Mangel på organisatorisk innovasjon

Traaseths erfaring, etter tre år i offentlig sektor med endring som mandat, er at du ikke har sjans til å berede grunnlag for radikale endringer uten å først løse opp i etablert silo-organisering, manuelle arbeidsprosesser og tradisjonell maktfordeling.

–Så har vi også en stor ryddejobb før vi kan digitalisere noe som helst. Vi må rydde i porteføljene i offentlige tjenester. Vi må si nei til oppgaver og oppdrag som andre kan løse bedre enn oss, sa Traaseth.

Tre tydelige anbefalinger

Hun avslutter talen med tre klare anbefalinger.

1. Gjøre Norge til et foregangsland på offentlig-privat innovasjon

–Å samle flere mindre budsjettposter og heller prioritere nasjonale løft. Det har de gjort med hell i USA, Storbritannia og Nederland, mente Traaseth, som hevdet vi også kan få til dette i Norge.

2. Et fornyet trepartssamarbeid som setter behovet for organisatorisk omstilling i offentlig sektor høyt på agendaen.

Hun mente innsatsen og dialogen mellom partene er helt avgjørende for å kunne starte de nasjonale prosjektene med størst potensial. De kan sammen opprette helt nye samarbeid, bane vei for kontroversielle dialoger og digitaliseringsprosjekter. Hva med å åpne en «regulatorisk lekegrind» hvor det er mulig å eksperimentere uten at hele lovverket er justert før man starter?

3. Få frem flere offentlige ledere som driver fram radikal innovasjon

– Det får vi bare til hvis stillingsinstruksen og oppdragsbrevene balanserer drift og radikal innovasjon bedre. Det er dette ledere i offentlig sektor styres av, oppdragsbrev. Det betyr også at vi som er ledere i offentlig sektor må åpne opp innovasjonsprosessene for brukere og næringsliv, og gi endringsagentene våre større armslag og mandat.

–Statsministeren vår etterlyste kultur for å feile i årets nyttårstale. Det er en krevende øvelse for offentlig sektor. Vi feiler i full offentlighet. Men la oss ta henne på ordet nå. Vi skal teste ut helt nye, smarte løsninger – i stor skala - offentlig og privat sektor sammen. Vi kommer garantert til å gjøre feil. Da må politikerne også si tydelig: - Nå er det gjort en feil, nå skal vi lære av den, og gå videre i arbeidet, avsluttet hun.