På hovedscenen på Slush i fjor slapp Anita Schjøll Brede nyheten om at Iris.ai har hentet to millioner dollar.

Anita Schjøll Brede henter 17 millioner til forskningsroboten Iris.ai, men hun måtte kjempe en lang kamp

Publisert Sist oppdatert

Hun blir omtalt som en av de neste superstjernene på den nordiske tech-himmelen, men måtte hjem til Norge for å hente de store pengene.

Planen var å få på plass investorer i Europa på relativt kort tid. Anita Schjøll Brede og teamet i Iris.ai hadde fått stor oppmerksomhet, og stadig blitt trukket fram som en av de neste store startup-suksessene fra Norden. Da Shifter møter den norske gründeren på Slush-konferansen i Helsinki gjør hun seg klar til å gå på scenen under fanen «Showcasing the Next Nordic Tech Superstars», med en gladnyhet i kofferten, nemlig at selskapet har hentet to millioner dollar.

Anita Schjøll Brede forklarte hvordan Iris.ai virker fra scenen på Slush. Foto: Per-Ivar Nikolaisen

Krevende europeere

Allerede i fjor fortalte Anita Schjøll Brede i en podcast med Shifter at selskapet planla en større seedrunde. Men det skulle vise seg å bli vanskeligere enn hun hadde trodd -- tross at "alle" snakker om kunstig intelligens, og at teamet bak Iris også hadde vist at AI-teknologien deres virket. At på til har de doblet inntektene for hvert kvartal i år.

-- Det var nok strategisk feil å gjøre dette i Europa. Jeg vet nesten ikke om et eneste modent maskinlæringsselskap som ikke har slitt med å få på plass penger her. Det er lett å ordne små seedrunder lokalt, men i det du skal hente større investeringer er det et stort hull i markedet, sier Anita Schjøll Brede.

Anita Schjøll Brede på plass i Helsinki i forkant av sitt innlegg på Slush-konferansen. Foto: Per-Ivar Nikolaisen

Hun har også opplevd at det i investormiljøet hersker en viss «nasjonalisme», der investorene er opptatt av «egne» startups. Det kan være av rene følelsesmessige grunner, men også av skattemessige grunner, som i Storbritannia der investorene kan få skattefordeler ved å investere i britiske startups. Schjøll Brede har gründet Iris.ai med Maria Ritola (Finland), Jacobo Elosua (Spania) og Victor Botev (Sverige). Og i møtene med de britiske investorene ble hun spurt hvorfor hun ikke flyttet selskapet til Storbritannia, så de kunne investere. Men med Brexits truende skyer var det ikke det første gründerne hadde lyst til.

Nordiske engler

Det viser seg nå at noen av Anita Schjøll Brede og Iris.ai sine allerede eksisterende investorer tar hoveddelen av den nye investeringen. Tharald Nustad og Anders Lier i Nordic Impact var med i første runde, og er de største investorene når det multinasjonale oppstartsselskapet henter to millioner dollar.

-- Vi har fulgt Anita helt fra begynnelsen, fra før Iris ble etablert. Og vi investerer i fantastiske founders. Hun og det teamet hun har samlet er et av de råeste selskapene vi har sett noe sted, sier Anders Lier.

Han viser til Iris sin «mission», nemlig å bidra til en bedre verden, samt at det handler om teknologier som kunstig intelligens og blockchain - noe som ligger Nordic Impacts hjerte nær.

-- Sånn sett er det en utrolig god match mellom det hun gjør og det vi ønsker å investere i.

Tharald Nustad har store forventninger til fortsettelsen, og tror modellen vil skalere globalt.

-- Når de får til ikke bare en forskningsassistent basert på kunstig intelligens, men også et verktøy som kan begynne å gjøre egen forskning, kan det få ekstrem stor «impact» på verdenssamfunnet, sier Selvaag-arvingen.

Anders Lier og Tharald Nustad investerer i Iris.ai igjen. Foto: Per-Ivar Nikolaisen

Nordic Impact etablerer i disse dager Norwegian.ai, som skal investere i nettopp kunstig intelligens. Investeringen i Iris.ai er i så måte en tjuvstart på arbeidet med dette fondet.

Blant investorene er også Bakken & Bæck, INDEX: Design to improve life, og flere skandinaviske engleinvestorer.

Flytter til USA

Allerede nå rigger Anita Schjøll Brede seg til neste runde. Iris.ai flytter nå morselskapet til USA, for å kunne konkurrere internasjonalt. Den norske delen blir et datterselskap.

-- Vi må kunne kjøre runder med større penger og mer risiko. Dette ser vi mindre av i Europa, særlig innen «deep tech», sier Schjøll Brede.

Sosialt sett har hun bare godord å si om møtene med europeiske investorer.

-- De er glade i ambisjoner. Samtalene er kjempehyggelige og de digger det vi gjør, men så faller vi utenfor mandatet. Da hjelper det ikke at vi er et av Norges kuleste og mest profilerte AI-selskaper. Så vi måtte gjøre om strategien nå på vårparten, forteller gründeren.

Hun viser til hvordan de fleste pan-europeiske investorer gjerne er opptatt av at selskapene skal ha en «recurring revenue» på over en million euro, for å være aktuelle for en investering på størrelsen med det Iris nå har fått. Det er ikke lett for et teknologitungt AI-selskap.

-- Vi utvikler teknologi som er "ground-breaking", og det krever mye ressurser. Det er en stor oppgave, med en stor risiko. Men vi har vist at vi kan få det til. Og det er kult at Nordic Impact er enig i det.

Iris.ai sitt team har medlemmer fra en rekke land. Foto: Iris

Reduserer tiden med 90 prosent

Det produseres i dag enorme mengder med forskning, som intet menneske har muligheten til å komme seg gjennom. Ideen med Iris AI er å bruke kunstig intelligens til å «skanne» gjennom dette materialet på jakt etter svarene brukerne spør om. Målet i et tiårsperspektiv er å bygge en kunstig intelligens som kan lete gjennom all verdens forskning.

-- Vi reduserer allerede tiden med 90 prosent i de konkrete fasene vi jobber med: bred utforskning pluss å korte ned til en kort leseliste, eller det som kalles en «systematic mapping study». Så går vi videre til resten av fasene med lignende mål, og så forbi hva mennesker kan oppnå i dag, sier Schjøll Brede.

Den nye kapitalen skal blant annet gå til en ny utviklingsavdeling i Sofia i Bulgaria. Selskapet ansetter også to nye AI-forskere.

Nye bedriftsavtaler

Iris.ai intensiverer nå arbeidet med å rulle ut programvaren i store bedrifter. Selskapet har inngått avtaler med et av verdens største energiselskaper, en ledende nordisk aktør innen skogindustrien og en større luftfartsaktør. Abonnementetene på denne betaversjonen innebærer at bedriftene kan bruke Iris sin programvare, med det følger også med opplæring og oppfølging.

-- Disse bedriftene jobber alle med materialforskning, for å finne lettere og bedre materialer til sine produkter, slik at de blir mer konkurransedyktige, forteller Schjøll Brede.

Iris fortsetter også med sine såkalte "scithons", der de nylig hadde et arrangement der gruppene brukte verktøyet til å forske på atopisk eksem.

Bygger "community" og myntenhet

Den langsiktige planen er å rulle det ut til enkeltpersoner i stor skala.

-- Vi ønsker å få ut produktet til så mange som mulig. Det er morsomt å jobbe med de store bedriftene, men skal vi gjøre en virkelig stor forskjell, er det dette som er viktig, sier Schjøll Brede.

Selskapet har i dag 12 personer, og øker nå til 17 personer. Hun viser imidlertid til at 8000 personer har bidratt til å «trene» verktøyets kunstige intelligens. Gründerne er opptatt av å gi noe tilbake til disse. Iris ser nå på mulighetene for å åpne opp produktet ytterligere ved open source, og bruke blockchain-teknologi for å belønne de som bidrar med kode eller forskning inn i verktøyet.

Tanken er å opprette en egen Iris-coin, som bidragsyterne kan «lønnes» med. Myntenheten skal bygge på ethereum-standarden, og skal kunne brukes til å kjøpe andre Iris-produkter. I seg selv skal de også kunne stige i verdi, når Iris sine produkter blir mer verdt blant de store selskapene.

-- Vi tror et slikt stort community kan gi oss mer kraft og skape store synergier, sier Schjøll Brede.

Hør forøvrig podcast med Anita Schjøll Brede fra november i fjor, for å lære mer om hvordan hun tenker som gründer og hvilke tanker hun har om teknologi.