Hvordan får vi flere kvinnelige tech-gründere og investorer i Norge?

–Jeg skal gi dere ett tall, sier kommunikasjonsdirektør Marit Høvik Hartman i Oslo Business Region da hun innledet seminaret om kjønnsgapet i tech-gründerskap tirsdag i Forskningsparken i Oslo.

–Ett tall, fortsatte hun: Én prosent!

Tallet kommer fra Investinor som har studert 1600 tech-selskaper siden 2009, og én prosent hadde en kvinnelig grunnlegger, daglig leder eller styreleder.

Hun vil ikke høre argumentet om at 20 prosent av alle selskaper er startet av kvinner.

–Å selge duftlys er neppe den nye oljen. Vi må snakke om kvinner og techstartups, sier hun med vekt på det siste ordet.

En rekke suksessfulle kvinner var blitt invitert til å snakke om sine erfaringer som kvinnelige gründere og forretningsfolk foran et halvfullt auditorium med primært kvinner. For selv om middelaldrende menn ble nevnt flere ganger, så glimret de med sitt fravær.

Bli investor!

Første taler ut er Silvija Seres, matematikeren fra det tidligere Jugoslavia som har studert algoritmeoptimalisering ved Oxford, og jobbet hos Google-konkurrenten Alta Vista i Silicon Valley på slutten av 1990-tallet. Nå er hun involvert i flere styrer, startups, og som engleinvestor.

–Alle pengene jeg har tjent har gått til mitt selskap Technorocks som investerer i startups. Det er mine lotteripenger. Jeg har tapt noe, og noen av investeringene vil vi se resultater av om 10 år, sier hun.

Hun mener flere kvinner bør investere i tech-startups med kvinner i ledelsen, både for å lære men også for å påvirke.

Til tross for mye negativ statistikk om kvinners underrepresentasjon i tech- og gründerskap, trakk Seres også frem et historisk perspektiv på teknologi, og blant annet at det finnes flere kvinnelige forbilder, men at de er litt skjult.

–Ada Lovlace er regnet som verdens første dataprogrammerer, og levde for 200 år siden. Og visste dere at det har vært tre kvinnelige vinnere av «Turing-prisen», sier hun.

Hun mener at mulighetene vil åpne seg når vi nå går inn i det hun kaller «den fjerde industrielle revolusjonen», og mener det betyr at vi vil ha 12 «Gutenberg»-øyeblikk på en gang.

–Når alt skjer samtidig, vil vi få mange sektorer som er klare for disrupsjon, og spesielt innen konsumentindustrier, hvor kvinner tradisjonelt har vært dominerende, sier hun.

Hennes fire råd til andre kvinner er:

• Vær mer synlig. Tør å stikke deg frem
• Skarpere profiler. Ikke være en generalist, men spesialiser deg og skap en skarp profil av hvem du er og hva du kan tilby.
• Ha store visjoner.
• Være flinkere på å utnytte nettverk og bekjente.

Få hjelp fra en mentor

Lauga Oskarsdottir, som gründet «United Influencers» i 2012 sitt viktigste råd var: Skaff deg en mentor.

–Jeg skulle ønske jeg hadde en mentor da jeg startet selskapet. I dag har jeg fire stykker, sier hun.

Hun forteller om lange og tøffe dager i den første perioden som gründer og leder for en bedrift i en alder av 25, med 16 timersdager på kontoret.

–Alle trenger noen som de kan snakke med og få råd av, sier hun.

Oskarsdottir led av det som kalles «Impostor Syndrome», som er redselen for å bli avslørt som en bløff, og følelsen av at du egentlig ikke har fortjent de tingene du har oppnådd. Lidelsen oppstår oftere hos kvinner enn hos menn.

–Jeg ble sliten av å slåss med meg selv og hadde et destruktivt tankesett, men fikk til slutt hjelp av en coach og innså at alle ikke var så mye flinkere, og at de flinke også er nervøse og ikke helt vet hva de gjør eller begir seg utpå, sier hun.

"Fra beskjeden til arrogant", kaller hun foredraget, og forteller det er en hårfin grense mellom selvsikkerhet og arroganse.

–Vi bor i jantelovens land, og mye av det jeg gjør kan sikkert bli oppfattet som arroganse, selv om det ikke er et snev av arroganse i kroppen min. Men jeg har bestemt meg for å sikte på arroganse, så kanskje jeg lander på selvsikkerhet, sier hun.

"Mad Men"

Anniken Fjellberg, som har gründet kontorfellesskapet 657 Oslo, ville egentlig ikke bli gründer. Hun ble det ved en tilfeldighet etter at hun fikk nok av reklamebransjen, eller «Mad Men» som hun kaller det, med referanse til TV-serien med samme navn.

Hun mener mange kvinner er for overbærende med ting som ikke er ok, som eksempelvis seksuelle tilnærmelser.

Selv har hun en regel mot å samarbeide med de som ikke har respekt for kvinner, og hun setter sin egen agenda.

–Hvis jeg ikke liker samtalen, tar jeg ansvar for å endre den. Jeg liker ikke å være et offer, men å være proaktiv og ta kontrollen selv, sier hun.

Hun forteller også at det å starte for seg selv var enklere enn hun hadde trodd, og at hun nå ikke kunne tenke seg å gå tilbake til en vanlig jobb.

–Jeg hadde evnene hele tiden, og jeg kunne ha startet tidligere, sier hun og peker på at gutter og jenter eksponeres for ulike budskap som former hvordan de tenker, og viser til et bilde fra Facebook som viser forskjellen på et magasin for henholdsvis gutter og jenter.

Et paradoks

Det er ikke unaturlig med få menn tilstede på et arrangement med fokus på kvinner. Samtidig er dette en tematikk hvor menn ikke bare er en stor del av problemet, men antagelig også en del av løsningen.

Ifølge leder for Oslo Business Region Fredrik Winther opplevde de mye engasjement i forkant av seminaret.

–Vi har aldri fått flere likes og delinger på Facebook i forkant av dette arrangementet, men heller aldri så få påmeldinger, sier Winther til Shifter.

Han synes det er et paradoks at så mange heier, men så få dukker opp.