Toppledelsen i Arbeiderpartiet går tungt inn i gründerdebatten, og sier ja til flere av kravene i Fremtidsmanifestet.
Shifter møter nestleder Hadia Tajik på Arbeiderparties hjemmebane – på Youngstorget der statuer av skikkelige arbeidsfolk med slegge og hammer fortsatt vokter plassen. Men det begynner altså å bli en stund siden Norge kunne leve av bare å slå hardt med et tungt verktøy. Og denne uken kom 15 ledende gründere med 12 tiltak som støtter oppunder gründere – i det såkalte «Fremtidsmanifestet».
Må sikre velferden
Tajik ønsker kravene velkommen, og erkjenner at politikerne ikke har gjort nok for gründerne og digitaliseringen.
– Det trengs mye sterkere trykk. Vi lever i en tid der de teknologiske endringene skjer raskt på alle felt og alle næringsområder. For å sikre kvaliteten på velferdstilbudet også fremover, må vi mer enn doble verdien av eksporten utenfor petroleumssektoren. Da må vi sikre bedre rammer for vekstbedrifter, sier nestlederen i det største oposisjonspartiet.
– Dere har jo sterk forankring i tungindustrien og også innenfor oljenæringen. Det at dere nå er opptatt av teknologigründere. Er det en svitsj som har skjedd i det siste?
– Det er heller en naturlig utvidelse av industripolitikken. Vi tar med oss erfaringen vi har som industriparti, og mener at dette er relevant for nye sektorer som vokser frem. Norge har høy kompetanse, og er i en særstilling til å kunne ta i bruk ny teknologi i nye næringer.
– Oljeindustrien er fortsatt viktig for dere og landet. Men må man ikke prioritere ned noe for å få til noe annet, det er jo for eksempel en begrenset tilgang på teknologer her i landet?
– Petroleumsnæringen er fortsatt viktig og må oppleve forutsigbarhet. Vi må ikke avskrive kompetansen som finnes i denne næringen – den er verdensledende, men vi må bygge en sterkere bro mellom oljeindustrien og den nye teknologibransjen, og slik skape nye gründere, sier Tajik.
Kravene punkt for punkt
Her kommenterer Tajik kravlista til gründerne punkt for punkt - blant annet med bakgrunn i det som står i forslaget til nytt partiprogram som nå er til høring i organisasjonen.
1. «Etabler et digitaldepartement med sterk forankring hos statsministeren.»
– Jeg frykter at dette kan bli et departement med liten portefølje og manglende slagkraft. Vi må heller styrke den digitale kompetansen i alle departementer – særlig rundt Statsministeren. Derfor ønsker vi en «Chief Tech Officer» på Statsministerens kontor, som kan være en pådriver for at hele regjeringen har høy kompetanse.
2. «Oppgrader samfunnets digitale grunnstruktur og evne til å møte digital disrupsjon gjennom en ambisiøs nasjonal digital plattform.»
– Vi mener at det er riktig å gå i denne retningen, og ønsker å gjøre noe med dette dersom vi kommer i regjering. Vi hadde forventet at dette kom med i Stortingsmeldingen om digital agenda for Norge – noe det ikke gjorde i særlig grad. Så vi må bruke tid på å se hvordan vi skal organisere dette.
3. «Katalyser innovasjon ved å gi norske bedrifter og gründere sikker og effektiv tilgang til verdifulle data og funksjonalitet (api-er).
– Det er riktig å gå i denne retningen, på samme måte som vi har åpnet tilgangen til kartdata fra det offentlige. Jeg vil ikke si ja til alt på en gang i alle andre sektorer, for det må være en balanse mot andre hensyn. Innenfor helsedata er for eksempel personvernet viktig, så detaljeringsgraden er sentral.
– Men hvorfor er deler av det offentlige redd for å dele data?
– Noen offentlige institusjoner vil nok forbeholde seg retten til å utvikle dette selv. Det kan de gjerne gjøre, men de må ikke da begrense konkurransen fra andre aktører.
4. «Bruk Statens betydelige innkjøpsbudsjetter til å understøtte innovasjon og nystartede bedrifter.»
– Det offentlige kjøper inn varer og tjenester for 400 milliarder i året. I vår behandlet Stortinget den nye loven om offentlige anskaffelser. Hensynet til innovasjon ble tatt inn i lovteksten. Men dette handler også om kommuner og offentlige institusjoners mulighet til å ta risiko. Vi ønsker derfor å etablere en risikoavlastningsordning for det offentlige, slik at de tør å la mindre aktører vinne frem
5. «Gjør programmering til et obligatorisk fag i grunnskolen»
– Vi vil at koding skal være en obligatorisk del av opplæringen. Om det blir et eget fag eller ikke, må vi diskutere. Det handler ikke om at vi ikke ønsker det, men mer om det totale timetallet og fagfordelingen.
– Men er det det ikke lett for at det blir store forskjeller fra skole til skole, og lærer til lærer, hvor mye de legger vekt på programmering?
– Ja, jeg ser den problemstillingen. Men vi er nødt til å sette dette inn i en «helthetlig skolekontekst». Det først er å slå fast at det skal være en obligatorisk del av opplæringen.
6. «Sats kraftig på kompetansebygging innenfor teknologi-sektoren»
– Teknologikompetansen må økes i hele samfunnet. Vi må få flere studieplasser innen teknologi, og vi må satse mer på forskning og utvikling.
7. «Gjør det mulig for norske bedrifter å rekruttere nødvendig utenlandsk høykompetent arbeidskraft til Norge»
– Vi ser for oss flere ting, blant annet et eget gründervisum for utlendinger som skal jobbe i norske oppstartsbedrifter. Lønnen er jo ofte ikke høy nok i startups til at de oppfyller dagens krav til arbeidsvisum. Med et slikt visum kan gründerbedriftene få den internasjonale kompetansen de trenger, uten å oppfylle disse lønnskravene.
8. «Gjør det enklere å etablere ny virksomhet — fjern friksjon i oppstartsfasen.»
– I arbeidet med det nye programmet skriver vi at «vi skal digitalisere og forenkle byråkratiet og fjerne unødvendige hindringer for etablering av bedrifter.» Vi skal «rydde opp i virkemiddeljungelen. Gründere skal få én kontaktperson å forholde seg til.
9. «Gjør det attraktivt å investere i teknologi-oppstartsbedrifter.»
– Ja, vi vil vurdere nye ordninger for dette. Det er flere modeller, blant annet den britiske ordningen der investorene får et skattefradag for investeringer i oppstartsselskaper.
10. «Muliggjør bruk av opsjoner.»
– Ja, vi vil vurdere nye ordninger for å gjøre det lettere å tilby de ansatte opsjoner i selskapet.
– Men arbeiderbevegelsen har jo et litt anstrengt forhold til opsjoner, spesielt etter en del saker med toppledere som har tatt grovt for seg?
– Jeg er sikker på at vi kan finne avgrensninger som gjør at vi kan ivareta begge hensyn, og at opsjoner kan brukes som et virkemiddel for å skaffe og holde på høykompetent arbeidskraft i nye teknologibedrifter. Vi vil ha tett dialog med gründerne om hvordan dette kan utformes, blant annet med tanke på tidspunktet for når de skal betale skatten.
11. «Alloker 2 prosent av oljefondet til venture- og startup-investeringer — gjennom verdens ledende venturekapitalfond og gjennom direkte investeringer i modne før-børs selskaper.»
– Dette er jeg nok mer tilbakeholden med. Oljefondet investeringer har tradisjonelt vært styrt av «objektive kriterier», at fondet selv bestemmer hva de skal investere i, så lenge det er innenfor de vedtatte etiske retningslinjene. Jeg har ikke tenkt å si hva de skal gå inn og investere i.
12. «Etabler et norsk super-fond på 10 milliarder over 10 år som sikrer vår velferdsstat — et norsk-basert og norsk-fokusert venturefond, uten politisk handicapping, og med en organisasjon, kompetanse, mandat, strategi og kapital som gjør det mulig å operere og investere på høyde med globale aktører.»
– Jeg er enig i premisset om at det er lite tilgang på venturekapital i Norge i dag. Et superfond av denne typen kan være en måte å gjøre det på. Det finnes også andre måter å gjøre det på, som at man gir statlige lånegarantier. Jeg mener også det er viktig å matche den statlige kapitalen med privat kapital.
– Til slutt, et overordnet spørsmål. Dere er i opposisjon nå, hvordan kan grüderne være sikre på at dere er til å stole på hvis dere kommer i posisjon?
– Fordi vi skriver det ned. Vi lager et partiprogram som kommer på nyåret. Der vil det være mulig å etterprøve hvor mye som har kommet med når vi kommer i regjering. Det som står i partiprogrammet, er det vi vil gjennomføre.
Les også: Næringsministeren svarer gründerne: Vil gjerne diskutere «så fillene fyker», men kjøper ikke ideen om et superfond
Les også: Fremtidsmanifestet: «Disse gründerne kunne vært superego. Men de velger å gjøre noe for fellesskapet»
Les også: Økonomiprofessor Torger Reve om Fremtidsmanifestet: Prioriter insentiver for investorene, dropp Oljefondet
Les også: Gründermanifestet: Hyllest og litt skepsis
Du har nettopp lest en sak på nettavisen Shifter
Shifter er Norges nettavis for startups og innovasjon. Følg oss på Facebook og Twitter. Og meld deg på nyhetsbrevet vårt.
Last også ned den nye Shifter-podcasten der Johan Brand i Kahoot forteller mer om lederskiftet. Men også om mye annet du kanskje ikke visste om Kahoot, slik som kunstnerkarrieren, lederstilen, garderobeprat i Amerika, etc etc.
