Martin Lang og Alexander Skaug i MyFoodOffice gleder seg over at Are Traasdahl har blitt foodtech-gründer. Fotos: Per-Ivar Nikolaisen

Tech-baker'n ønsker Are Traasdahl velkommen til foodtech-boomen

Publisert Sist oppdatert

Temperaturen i norsk foodtech har gått fra lunken til kokende, og gründer Martin Lang mener Traasdahls inntog gjør bransjen enda hetere.

Matteknologi har trendet en stund internasjonalt, og ikke minst i Sverige har unge foodtech-selskaper fått stor oppmerksomhet hos investorene. Blant disse er svenske Karma, som i fjor fikk Stenbeck-familiens Kinnevig inn på eiersiden i en emisjon på 110 millioner svenske kroner. Fra før hadde Klarna-gründer Niklas Adalberth gått inn gjennom sitt impactfond Norrsken. Adalberth var også med på den 55 millioner store emisjonen i britiske Olio. I dag kom den svenske nettavisen Breakit med nyheten om at Coop setter opp en egen plattform for å satse på oppstartsselskaper.

Etter at det ble klart at også suksessgründer Are Traasdahl satser på foodtech i sin nye startup, kan det snart nærme seg kokepunktet også her i Norge.

-- Dette er en bekreftelse på at dette er et område med mye uforløst potensiale. Det at en tungvekter som Are Traasdahl går inn i foodtech synes vi er utelukkende positivt da det kan gi ringvirkninger og forsterke det norske foodtech-miljøet, tror gründer Martin Lang i oppstartsselskapet MyFoodOffice, et av de norske selskapene som har vekket oppsikt den siste tiden. Tidligere i høst kunne Shifter fortelle at bakersønnen og hans kompanjong Alexander Skaug har hentet både investormillioner og flere kunder allerede.

Tror på samarbeid

Traasdahls nye selskap Crisp utvikler en plattform for matindustrien. Målet er å bedre informasjonsflyten mellom de ulike aktørene i bransjen. Det skal øke både lønnsomheten og stoppe svinn.

Også MyFoodOffice har utviklet en plattform som gjør det mulig å utveksle informasjon effektivt seg i mellom, men har begynt i bakerbransjen. Verktøyet gjør det mulig å utarbeide varedeklarasjoner basert på en unik database av ingredienser – som gir oversikt over næringsinnhold og allergener.

-- Er dere en konkurrent?

-- Vi tror vi heller kan ha mye på å samarbeide. Vi sitter på dyp kunnskap om matproduksjon, og det er kanskje noe av det mest komplekse å modellere datamessig. Dagligvare er teknisk sett enklere, for da er du i prinsippet kun en forhandler. Men i det øyeblikk du går inn i matproduksjon, åpner det seg en verden som kan være vanskelig å forestille seg før man har jobbet der en stund. I tillegg er det en gjennomregulert bransje med høye krav til kvalitet og presisjon, understreker Lang.

"Litt annerledes"

MyFoodOffice-gründeren ser frem til å lære mer om Traasdahls nye startup.

-- Basert på den lille informasjonen vi har så langt, kan det virke som at målene som Crisp har satt seg på vegne av matbransjen om å kutte svinn og forbedre effektiviteten, ikke er nye. Men det som kan være nytt er de mulighetene som ligger i dagligvareaktørene som integrerer bakover i verdikjeden.

Martin Lang har flere tanker om utfordringene som Traasdahl og andre foodtech-gründere må gjennom.

-- En av de klare fordelene med matbransjen er at den har kommet for å bli, så om du først lykkes har du gode muligheter for å jobbe langsiktig. Men du skal gjennom noen løp før du er kommet dit, påpeker han.

Hovedutfordringen er ikke nødvendigvis å utvikle smarte algoritmer, ifølge Lang. Han viser til hvor krevende det er å optimalisere svinn på hyllekanten ved å basere seg på utløpsdato.

-- I dag finnes det ikke gode nok løsninger for å la utløpsdato følge med varen i digitalt avlesbart format frem til hyllekanten. Et annet eksempel er Tracetracker som gjennom 2000-tallet hentet inn flere hundre millioner kroner for å lage avanserte løsninger for hele matverdikjeden. Det gikk som kjent ikke så bra.  Eksemplene forteller oss at utfordringene matbransjen står overfor ikke bare er kodelinjene i programvaren.

En liten advarsel

Han tror det er en god match mellom Crisp og samarbeidspartneren Rema, men har en aldri så liten advarsel på veien.

-- Man skal være forsiktig med å knytte seg for nærme til én aktør, for å unngå faren med å utvikle proprietære systemer. Om eksempelvis Norgesgruppen opplever at en kjede som Rema 1000 har for stor innflytelse på et system, ville det naturligvis skapt en stor skepsis. Dermed er ikke faktisk eller opplevd systemeierskap uvesentlig. En annen ting er om verdikjedekonfigurasjonen hos aktører som Rema 100 er overførbar til andre. Det vil derfor alltid være en fare for å bidra til fortsettelsen av en rekke silosystemer, mener Lang.

Han beskriver MyFoodOffice som "litt annerledes" akkurat der.

-- Vi jobber for å forbedre verdikjeder med flere aktører som møtes i markedet, uten at disse har en direkte føring ovenfra og ned. Vår tilnærming er å lage en plattform med åpne grensesnitt og standarder som gjør at aktørene kan samarbeide uavhengig hverandre.

Dyp bransjekunnskap

Strategien i MyFoodOffice har vært å spille på lag med bransjen fra start, og ha en tilnærming som bygger på en solid forståelse av mekanismene som ligger bak effektiv informasjonsutveksling. De landet tidlig et viktig samarbeid med Åpent Bakeri, og siden har de betalende kundene strømmet på. Baker- og Konditorbransjens landsforening har også omfavnet løsningen.

-- Vi er stolte av å være de første som har etablert en plattform for effektiv informasjonsutveksling i norsk bakerbransje. Nå leder vi an på reisen videre, og ønsker velkommen alle gode krefter som kan bidra til mangfoldig, bærekraftig og trygg matproduksjon, påpeker Martin Lang.