Are Traasdahl ga Unacast «et spark i ræva». Så flyttet de til USA

Norske Unacast lanserte i Norge. Men etter en prat med TAPAD-gründer Are Traasdahl, skjønte de at de måtte flytte til den andre siden av Atlanterhavet.

TAPAD-gründer Are Traasdahl solgte selskapet sitt til Telenor tidligere i år for over 3 milliarder kroner. Nå har han opprettet Propeller-programmet i New York som skal hjelpe norske selskaper med å etablere seg i USA, samt introdusere dem for amerikansk VC-kapital "når tiden er inne".

Shifter kunne onsdag avsløre at det er selskapene Socius, Bubbly, BylineMe, Xeneta og Eventum som hadde fått plass på første runde av programmet.

Traasdahl har selv vært med på å velge ut selskapene. Ifølge DN skal de drilles på salg, teknologi, finans, pitching, markedsføring og produktutvikling det neste året.

− Vi øker kanskje sannsynligheten for suksess med ti prosent - men det er alltid stor sjanse for å ikke lykkes. Slik er det med oppstartsbedrifter, sier Traasdahl til DN.

Et spark i ræva

Thomas Walle, CEO i norske Unacast, en plattform som kobler den fysiske og digitale verdenen gjennom beacons, forteller at Are Traasdahl har vært sentral for deres foreløpige suksess som selskap. I mai i år hentet selskapet inn 41 milloner kroner fra en rekke amerikanske investorer.

− Det var Are som ga oss et spark i ræva. Vi visste at Are gjorde det bra, og hadde en tidligere kollega fra Tidal som kjente Are litt. Vi sendte en mail. Han svarte ikke. En ny mail. Han svarte ikke. Etter at vi sendte den tredje mailen, svarte han, og vi fikk 15 minutter med han i Oslo.

− Det dere gjør er spennende, men dere kommer aldri til å lykkes hvis dere gjør det fra Norge. Jeg har til gode å se noen gjøre det innen vår bransje. Dere trenger et amerikansk selskap, amerikansk management og amerikanske ansatte, skal Traasdahl ha fortalt Walle og partneren Kjartan Slette.

− Han var krystall og det satt en støkk i hjerterota var. Vi hadde tenkt å fly frem og tilbake, men etter det møtet sa vi: Ok vi flytter til USA i løpet av et år. Og ganske nøyaktig et år senere landet jeg her sammen med familien min.  Og etter at vi flyttet hit har det bare vært som en rakett, forteller Thomas Walle til Shifter.

Norge er ikke kjempesterke på venturekapital

− Hvorfor er det så viktig å sitte i New York?

− Du må sitte tett på markedet. Du er nødt til å være der kundene er, være tilgjengelig for dem, for partnere og delta konferanser. Vi kan plutselig få en mulighet til å møte en partner, og da er det en fordel at han sitter fire kvartaler unna og ikke at vi må kaste oss på et fly fra Oslo, sier Walle.

Han understreker at det er en stor fordel å ha utviklere hjemme i Norge, konkurransen om utviklere er beintøff i USA.

− De store suger opp mye av talentet, men slik er det ikke i Norge. Når det gjelder kommersielle ressurser, og vi trengte folk med kompetanse på annonsering, big data og mobil, så er det er ikke så mange av de i Norge, ikke i vår bransje, i hvert fall, sier han til Shifter.

Han mener dette gjelder for de fleste startups som vil vokse fort, hente penger og som har sitt største potensielle marked i USA.

− Noen er bare ment for å hente venturepenger, og da må de være i USA. Norge er ikke kjempesterke på venturekapital, det er ikke så mange VC-er, og vi vil ha behov for å hente enda mer senere, sier han.

I lære hos Traasdahl

− Hvordan har Traasdahl hjulpet dere?

− Unacast og Tapad har mange likhetstrekk, derfor har vi også funnet en god tone. Tapad var to år for tidlig ute. Begge selskaper jobber med cross device ads og er dataavhengige. Vi er også tidlig ute i et raskt voksende marked. Vi er først og definerer markedet selv, og sånn sett er reisene våre er like. Her har han guidet oss en del, på hva han gjort riktig og feil, sier Walle.

− Hvordan?

− Før vi flyttet hit, reiste jeg frem og tilbake til NY. Og hver gang møtte jeg Are. Han har gitt råd om forretninger, om marketing og om rekruttering. Han er veldig opptatt, men også veldig fokusert når han først bestemmer seg for å hjelpe noen. En av tingene jeg satt stor pris på å lære av ham, er måten man gjør business på i USA.

− Det er ikke kjempestore kulturelle forskjeller, men du må forstå når de er interessert og ikke. Etter et møte som vi trodde hadde gått veldig bra, så tenker vi som nordmenn at det gikk veldig bra og ville kanskje investert mer tid i et mulig samarbeid, men han lærte meg tidlig å ikke kaste bort tiden. Man må raskt identifisere og fort sile ut hva som er reell interesse og hva som er amerikansk høflighet. Nordmenn er direkte, mens amerikanere snakker ofte rundt grøten og pakker det inn, sier Walle.

− Han har også introdusert oss for folk han mener har en god match med oss. Det er mange som liker å flashe med nettverket sitt, men Are introduserer ikke for å introdusere. Han gjør det når vi er klare og han ser en match. Han har introdusert oss for partnere og mulige ansettelser. Vi får nytte av Ares nettverk fordi han er flink til å matche, poengterer Walle.

Gründere, kom dere til USA

− Hva tror du om Propeller-programmet?

− Jeg synes det virker kjempespennende og helt klart kickass, vi kjenner mange av selskapene godt, men de må passe på. Ethvert program vil aldri definere businessen, det vil ikke løse utfordringene deres. Det er bare nok en måte å møte flere mennesker og få mer input på. De kommer til å få mye hjelp, men det er mye opp til dem selv om de drar nytte av NY-oppholdet, forklarer Unacast-gründeren.

Han mener flere selskaper burde flytte til USA.

− Der tror jeg mange norske selskaper gjør det feil. De tenker først Norge, så Sverige, så kanskje Danmark. Hvis det største markedet er i USA, hvorfor ikke bare ta det med en gang. Det er den samme jobben, men bare et marked med flere nuller, sier Walle, men legger til:

− Det er imidlertid veldig tøft og beinhard konkurranse, men jeg er ekstremt glad for at vi var litt naive og flyttet til NY. Vi hadde aldri vært der vi er i dag uten å flytte til USA, sier han.

− Nå er vi tre i NYC, så ansetter vi fem til de neste fem-seks ukene. Det har gått over all forventning. Hadde vi sittet i Oslo hadde vi på langt nær vært der vi er i dag, avslutter han.