Dilek Ayhan jobbet "døgnet rundt" for en mer startupvennlig opsjonsskatt. Etterpå var det mest kjeft å få fra gründerne.
Når det politiske maratonløpet starter i Arendal mandag, er det sjeldent mange av møtene som handler om teknologi og innovasjon – en stor endring fra bare et par år tilbake, da det var tynt med tech på agendaen. Tidligere i år forsvant imidlertid en av politikerne som har vært opptatt av innovasjon lenge før de andre kom diltende etter, ut av regjering. Kvinnen som var Monica Mælands «gründerminister» gjennom flere år er likevel på plass, men denne gangen som spesialrådgiver for BI-ledelsen.
-- Hvordan var det å slutte i regjering?
-- Jeg føler jeg har hatt meningsfylte år, og er stolt av å ha vært en del av en regjering som ledet landet trygt gjennom et kraftig oljeprisfall, og som fikk fornyet tillit av velgerne, sier Dilek Ayhan.
Som statssekretær jobbet hun med å utvikle virkemidlene for å skape nye arbeidsplasser, og var den i den politiske ledelsen som lå tettest på det som hadde med innovasjon og startups å gjøre.
-- Det er tidenes laveste arbeidsledighet, og det gir en god følelse. Jeg kunne forlate departementet og tenke at jeg hadde bidratt positivt.
Optimist
Til tider har hun nærmest jobbet «døgnet rundt», og engasjementet handler om annet enn bare politisk spill.
-- Jo flere jobber som skapes, jo flere barn har det trygt i dette landet, og får en trygg oppvekst. Det har jeg vært opptatt av hele livet mitt, sier Dilek.
Foruten innovasjon, var hun blant annet ansvarlig for havstrategien og de internasjonale handelsavtalene og næringssamarbeid.
-- Du blir godt kjent med det norske næringslivet, ser hvor dynamisk det er. Det er utrolig mye entreprenørskapsånd både i de eksisterende bedriftene og de nye utfordrerne. Når du daglig møter denne entusiasmen og pågangsmotet, blir fremtidstroen veldig styrket. I blant skulle jeg ønske at alle kunne sett det jeg har sett i disse årene.
Mer kapital
Dilek Ayhan var statssekretær i fire og et halvt år, før hun måtte gå da Venstre skulle inn i regjering og politiske poster ble omfordelt.
-- Hva var det viktigste du som politiker fikk til i denne tiden?
-- Vi har styrket hele økosystemet for innovasjon. Jeg har systematisk jobbet for å bedre rammevilkårene og styrke tilgangen på kapital i tidlig fase.
I første omgang handlet det om å bedre vilkårene for de ferske bedriftene -- blant annet ved å stimulere til mer privat kapital til startups gjennom skattefradrag for tidligfase-investeringer. Hun viser også til matching-ordningene i Innovasjon Norge, der offentlig pengeinnsprøyting bare skjer dersom bedriftene selv skaffer minst 50 prosent fra andre kilder. Låneordningene er også blitt mer effektive og kraftigere, blant annet gjennom samarbeid som frigjør mer kapital fra EU.
-- Vi har fått mer privat kapital inn. Nå gjelder det å styrke det videre, enten det handler om skattesiden eller virkemidler.
Opsjonsskatten
Det økte politiske trykket på startups, er ikke bare noe man bør gjøre i nedgangstider, mener Ayhan.
-- Omstilling tar tid, og Norge trenger flere ben å stå på. Det må vi ikke glemme, særlig nå når økonomien går bedre.
Hun var en av de viktigste drivkreftene i regjeringen for å få på plass en lenge etterspurt ordning for å lette opsjonsskatten for startups, slik at norske selskaper kunne bruke dette som virkemiddel til å tiltrekke seg arbeidskraft, uten å bli straffet hardt skattemessig.
-- Det er mange andre land som har det, og det er ingen grunn til at Norge ikke skal ha det, at vi skal gi våre selskaper like muligheter. Nå som vi har ordningen, må vi se om innretningen treffer.
Gründerkjeft
-- Du er stolt over at du fikk det gjennom, men dere fikk jo mye kjeft fra gründermiljøet om at ordningen ikke var god nok, at det var for mange begrensninger i hvilke selskaper som kunne bruke det. Hvordan føltes det?
-- Det er flott at gründerne er tydelig om behovene de har, og gir innspill til myndighetene. Politisk tar det imidlertid ofte litt tid før man får gjennomslag for denne typen nye ordninger. Det viktige her var å få ordningen på plass, så bør man se hvordan man kan styrke den videre.
-- Du jobbet mye med det, og det tok tid. Hva var bremseklossene i det som var logisk for mange startups?
-- Man er jo opptatt av at alle skal behandles likt i skattesystemet, og politikerne ikke skal lage særordninger. Med en slik opsjonsordning blir et bestemt miljø tilgodesett, noe som går mot disse prinsippene. Selv mener jeg at det er viktig at skattesystemet stimulerer til innovasjon. Det er i alles interesse at vi får et økosystem som bidrar til å skape nye typer arbeidsplasser og at økonomien får flere bein å stå på.
"Ikke sint"
-- Hvis du jobber dag og natt med noe, og er fornøyd med å få gjennom noe, og så får du tilbake fra gründerne at dette ikke er godt nok. Blir du personlig forbanna da?
-- Nei, jeg blir ikke sint. Det er som å være foreldre og ha barn. Du jobber så godt du kan for at de skal få det best mulig. Kanskje ønsker de seg en Porsche, men så får de en grei bil til å begynne med, før det blir noe mer.
-- Bortskjemte altså?
-- Jeg tror at mange gründere jobber så hardt og har det så travelt, at de ikke skjønner hvorfor vi ikke bare kan fikse dette. Men så er det en politisk virkelighet der ute, der det tar tid å få ting på plass. Alle som jobber med politikk vet og forstår at det ligger mye arbeid bak endringer som krever en prinsipiell holdningsendring.
-- Hvorfor er du så opptatt av å fortelle at du faktisk har jobbet hardt for dette?
-- Det er viktig for meg. Jeg vil jo at de jeg jobber for, skal vite det. Kanskje er ordningen ikke like bra som gründere mener at den burde vært, men det er dette vi klarte nå. Virkemidlene er jo hele tiden i utvikling, og regjeringen forsøker å gjør de litt bedre fra år til år.
Effekten av oljeprisen
-- Hva var det verste du opplevde i regjering?
-- Det må ha vært at oljeprisen falt som den gjorde.
-- Oljeprisfallet var tøft for mange. Men mange i det landbaserte næringslivet tenkte på det som et nødvendig spark i rompa, som viste at vi måtte få flere ben å stå på?
-- Ja, oljeprisfallet hadde sine positive utfall for deler av økonomien. Men for myndighetene gjelder det å se helheten. Det at det stimulerer til vekst i andre deler av næringslivet er bra, men at vi mister store inntekter i en viktig del av norsk økonomi er ikke like bra. Det var veldig mange arbeidsplasser som forsvant, og det berørte mange familier.
-- Så omstillingen skal ikke skje så fort?
-- Omstilling tar tid, og for oss har det vært viktig å sikre at arbeidsledigheten går ned, sikre at økonomien er så solid som mulig og stimulerer til vekst.
Valgte BI med hjertet
Selv mistet Dilek Ayhan altså jobben som statssekretær da Venstre gikk inn i regjering, og det ble påfølgende omrokkering.
-- Kom det brått på deg?
-- Vi politikere sitter så lenge vi sitter, så er det bare å gjøre nye ting. Når jeg nå har gått inn i den nye jobben min på BI, var det for å kunne bidra videre på en annen måte.
Hun sier hun har «valgt etter hjertet».
-- Noe av det viktigste jeg kan bidra med i samfunnet er å bruke erfaringen fra politikken til å styrke koblingen mellom næringslivet og kunnskapsmiljøene. Jeg tror dette kan forbedres.
-- Du følte deg ikke litt dumpa når du plutselig måtte gå av, når du holdt på med en hel masse som du syntes var viktig?
-- Nei, jeg er jo glad for at Venstre gikk inn. Det tror jeg også gründerne bør være. Når du setter sammen en regjering, er det mange hensyn å ta.
-- Du tror at det er trygt å la de ta over styringen av skuta?
-- Nå blir det jo spennende å se hvor godt det går videre. Så får dere se om dere alle kommer til å savne meg, «den alle har klaget på», ler hun.
Elsket Mæland
-- Hadde du noen ganger noen skikkelig uenigheter med Monica Mæland, hun er jo kjent for å være bestemt?
-- Jeg elsker ledere som er tydelig på hva de ønsker å få til. Hun gir mye tillit, og er opptatt av resultater. Vi to fungerte veldig godt sammen -- en av de beste sjefene jeg har jobbet for. Direkte, ærlig og hardtarbeidende – hel ved, det er ikke noe tull med Monica.
-- Når du har sett bråket i Innovasjon Norge, for eksempel med styrelederen og direktøren tidligere i år, hva tenker du nå rundt det?
-- Vel, nå har de jo fått et nytt styre, og det er deres oppgave å håndtere det. Det er det eneste jeg egentlig tenker om den saken. Men det er spennende å se hvordan Innovasjon Norge utvikler seg videre. Det er viktig for alle at det fungerer så bra som mulig.
-- I forbindelse med den diskusjonen ble det også en debatt om hvor mye vi satser på norsk olje og gass versus de nye næringene. Den balansen der, hva tenker du om den?
-- Jeg skal love deg at det er en debatt som kommer til å fortsette i mange år fremover. For meg var det viktig å sikre at alle våre næringer har så gode rammevilkår som mulig. Vi har et dynamisk og fremoverlent næringsliv. Det er fint med diskusjon, men så er det Innovasjon Norges oppgave å jobbe for alle.
-- De har jo tatt på seg «bærekraft»- og «klima»-trøya?
-- Når storting og regjering sier at vi skal ha en olje- og gassnæring i dette landet, så har vi det. Jeg mener personlig at det er viktig at også den næringen bidrar til å redusere sitt miljømessige fotavtrykk mest mulig, at de jobber for å være bærekraftig. Og det gjør de jo, og de diversifiserer også sin portefølje.
-- Samtidig er det viktig at vi fremover øker investeringene i forskning, ny teknologi og digitalisering, slik at det kan skapes nye jobber også utenfor oljesektoren.
Ikke ferdig med politikk
-- Angående din nye jobb. En spesialrådgiver på BI, hva er det den egentlig gjør. Går rundt og hvisker råd i øret på rektor eller hva?
-- Jeg skal se på hvordan BI kan jobbe tettere med næringslivet og andre kunnskap- og innovasjonsmiljøer. Det er et stort apparat, men jeg tror jeg kan komme med nye impulser.
Dilek Ayhan har brukt forsommeren på å bli kjent med folk i organisasjonen. Før det nå braker løs for alvor med Arendalsuka, har hun tatt seg en hel måned ferie. Hun mistet faren sin i mars, så tiden ble brukt sammen med familien.
-- Har du lagt politikken bak deg, eller har du lyst til å komme inn i den igjen?
-- Jeg tar en liten pause nå. Men jeg tenker det er viktig for oss politikere å få bredere erfaring. Det er det jeg gjør nå, med det nye engasjementet mitt. Jeg får innblikk i hvordan det akademiske miljøet innretter seg i en tid der samfunnet endrer seg raskt. Jeg tenker at det er sunt at vi har politikere som kjenner til det virkelige liv. Jeg kommer helt sikkert tilbake til politikken på et senere tidspunkt, da med mer kunnskap på et område som blir veldig viktig for Norge nå fremover.
