Magnus Brøyn.
Magnus Brøyn.

Arendalstech: Politikerne kan ikke vente med å forholde seg til smarte byer, tjenester som Uber, selvkjørende biler og kunstig intelligens

Publisert   Sist oppdatert

Innlegg av Magnus Brøyn, gründer og byråleder i Coxit, på plass i Arendalsuka

Politikerne må heie på fremtidsrettet og smart teknologi, som gjør hverdagen smartere. Realiteten er at utviklingen går raskere enn vi klarer å henge med på, og det kan skape store problemer i nær fremtid.

Smarte byer er en fremtid full av muligheter. Politikere og kommunale myndigheter er premissgiverne for om en slik fremtid - med smarte byer - lar seg gjøre.

Innovatører og startups er de som kan gjøre denne fremtiden mulig og på Arendalsuka får de muligheten til å vise det.

Arendalsuka er et sted som ikke nødvendigvis er skapt for innovatører, men som gir et fenomenalt bakteppe - for en debattscene og et utstillingsvindu - som også startupene bør fylle og utnytte muligheten til å bli en naturlig del av.
Det handler om å sette innovasjon og konkrete løsninger på dagsordenen. Det handler om å rette oppmerksomheten mot alt det innovatørene kan bidra med på vegne av samfunns- og næringslivet, her vi står, på terskelen til en smartere fremtid.

Arendalsuka er en arena, hvor selskapene som arbeider med innovasjon, har muligheten til å bli forstått av premissgiverne - politikerne og næringslivstoppene - som ellers ikke like hyppig frekventerer startup-scenene i inn- og utland.

Politikerne kan ikke lenger vente med å regulere hvordan vi skal forholde oss til smarte byer og tjenester som Uber, selvkjørende biler og bruk av kunstig intelligens. De kan ikke sparke ballen foran seg når det gjelder delingsøkonomi. Det samme gjelder behovet for ny teknologi som allerede er tilgjengelig for å gjøre byene og hverdagen smartere. Det handler om regulering og investering i alt fra selvkjørende biler til smarte bygg og offentlig transport. Politikerne må heie på fremtidsrettet og smart teknologi, som gjør hverdagen smartere.

Realiteten er at utviklingen går raskere enn vi klarer å henge med på, og det kan skape store problemer i nær fremtid. Et eksempel er det ladekaoset vi kan få allerede om få år i storbyene. Overgangen til elbiler har gått rekordraskt, og vil trolig fortsette i rekordtempo, da de fleste biler som selges i dag er el- eller hybridbiler. Enkel matematikk innebærer dermed at vi står foran et ladekaos om bare 5-7 år. Elbilforeningen anslår at man vil trenge 1000 til 1500 nye ladestasjoner i året. Det er trolig alt for nøkternt. Den smarte fremtiden banker på bildøren, og elbilen kjører allerede i fast lane, så denne utviklingen kommer til å gå fort.

For smarte folk med gode idéer for fremtiden er de smarte byene en mulighet til å realisere egne startup-drømmer, og samtidig være med på å løse verdens største problem - klimakrisen og energiforbruk.

Smarte byer i fremtiden handler samtidig om mye mer enn bare miljø og energi eller hvordan vi kommer oss fra A til B i en elbil eller en selvkjørende buss. Det handler om å realisere de små og store digitale og mobile grensesnittene i hverdagen som gir mer effektivitet for innbygger, kommune og stat - på tvers av de gammeldagse strukturene for samhandling og kommunikasjon. De siste 10-15 årene har mye av den teknologiske innovasjonskraften i livet vårt vært drevet av store amerikanske teknologiselskaper som har jobbet med å forbedre den digitale hverdagen for deg og meg. Nå beveger vi oss fra teknologisk utvikling til en utvikling som favner hele samfunnet og som bidrar til å skape digitale gevinster i grensesnittet mellom bedrifter, myndigheter, innbygger og samfunn. Dette handler i stor grad om å realisere visjonene om de smarte byene, og det er her utviklingen i stor grad står nå. Nettopp derfor er det mulig å være entusiastisk og ha tro på fremtiden, og de gode digitale løsningene som gjør at byene våre går fra å være dumme til smarte.

Vi må tørre å investere i smart teknologi - som internet of things - det som før var dumt, det skal bli smart. Det handler om moderne byutvikling og hvordan vi tenker bymiljø. Hva slags hverdag ønsker vi å skape i fremtiden, på mellomlang og lang sikt?

Denne type tematikk og muligheter diskuteres på store internasjonale arenaer som South By Southwest, Web Summit og Google Next, hvor vi har vært for å følge utviklingen de siste årene. Det har også vært et sentralt tema hvert år jeg har blitt invitert til Googleplex i Mountain View for å diskutere hvordan Google ser på fremtiden. Selv teknologigigantene bygger nå fremtidens smarte byer. I Toronto bygger Google en ny bydel slik de mener en by bør bygges, med internett som grunnmur og utsikt til fremtiden - et slags teknologisk eksperiment. En smart fremtid jeg sjekket ut selv da jeg var i Toronto sist for noen måneder siden. Står du i Toronto er det ikke helt det samme som å stå i Pollen i Arendal, men skuer du ut over vannet er det den samme fremtiden som ligger foran oss.

Denne uken står den samme tematikken på dagsordenen i Arendal og senere denne måneden skal jeg prate om den smarte fremtiden vi er på vei inn i foran tusentalls topper fra olje- og energibransjen på ONS - som kommer fra en næring som ikke har vært nødt til å forholde seg til fremtidens sammensmeltning av energi, bærekraft og teknologi, selv om oljebransjen har investert tungt i vertikale teknologiløsninger som i hovedsak beveger seg fra havoverflaten til havbunnen. Dette er et eksempel på en sektor som fortsatt har mye gevinstpotensial å realisere når det kommer til nye digitale og mobile løsninger. Om to uker står jeg på talerstolen i Stavanger foran olje- og energitopper som skal jobbe smartere og på mange måter bevege seg fra uriaspost til fremtiden på rekordtid.

I dag er veldig mange tilstede i Arendal for partilederdebatten. Hele den politiske eliten, inkludert Erna Solberg, næringsliv og media-Norge er til stede. Årets uke av Arendalsuka faller på et politisk mellomår, men likevel er fokuset på teknologi, digitale løsninger og en smartere fremtid med på å prege debatten i år. Neste år er det kommune- og fylkestingsvalg og da vil debatten om smarte byer og fremtidens digitale hverdag farge Arendalsuka i enda større grad. I dag stakes også kursen ut for smarte innovatører i norske byer. Som startup preges fremtiden av det som skjer i Arendal - og i dag får i tillegg innovatører muligheten til å pitche sin smartby ide. Det er et eksempel på noe som bringer ekte verdi til Arendalsuka. Det er viktig at det fortsetter med denne type initiativ. Mye som avgjør realiseringen av potensialet til smarte byer ligger på et kommunalt og fylkeskommunalt nivå. Det dreier seg om det lokale initiativet. At kommunene heier på nye - smarte løsninger - som gir en bedre hverdag for innbyggere, næringsliv, turister og andre besøkende. Løsningene har ingen grenser.

På Arendalsuka er premissgiverne tilstede. Her kan de snakkes med og påvirkes. Da må startupene kjenne sin besøkelsestid og se på dette som en mulighet som i liten grad er tilgjengelig i denne konteksten på andre arenaer i Norge. Arendalsuka er stedet som kan gi de konkrete løsningene og produktene de jobber med, et liv.

Er du klar for å prege fremtiden? Som startup eller innovatør preges fremtiden av det som skjer i Arendal.

(Tirsdag sitter byråleder i Coxit, Magnus Brøyn, i et panel satt sammen av Smarte Byer Norge som avgjør hvem som har Norges fremste smartby-idé. Som en del av juryen skal Magnus vurdere åtte innovatører som er plukket ut til seansen på Arendalsuka og får 3 minutter til å presentere sin ide til juryen og publikum. Vinnerne blir sendt til Barcelona for å delta på Smart City Expo World Congress.)