Rekord for nordiske venturefond. Stadig flere investorpenger beveger seg ut av landet, men lite kommer tilbake

Stadig flere norske investorpenger beveger seg til andre land.  Men det er lunken interesse for Norge blant internasjonale investorer. 

Nordiske venturefond investerte 920 millioner kroner i det nordiske markedet i første kvartal 2017. Dette er den høyeste kvartalsvise beløpet siden første kvartal 2016, viser Argentums siste markedsrapport.

Rapporten avdekker:

• Det ble gjort 37 investeringer i Norden
• 75 prosent av investeringene ble gjort i IKT-sektoren.
• Totalt var det 20 investeringer i Sverige, 7 i Danmark , 6 i Finland og 4 i Norge.
• Venture-fond solgte seg ut av 18 selskaper i første kvartal, og majoriteten av salgene var til industrielle kjøpere. Alle solgte selskaper var svenske

Sykdomstegn?

–Det var få (venture-)investeringer i Norge i første kvartal. Er det et sykdomstegn for Norge?

–Nei, Vi kan ikke basere oss på kun ett kvartal for å si noe om Norge generelt. Vi vet at det jobbes med mange interessante prosjekter og at stemningen generelt er god, sier Joachim Høegh-Krohn, adminsterende direktør i Argentum.

–Men hvem kan gjøre hva for at vi øker aktiviteten i Norge?

–Det er det evige spørsmålet. Kapitaltilgangen er god. Nordiske fond har satt rekorder i å hente penger og disse skal investeres i norske, svenske og danske selskaper over de neste årene, sier Høegh-Krohn.

Ifølge rapporten hentet nordiske venturefond rekordhøye 20,1 mrd. kroner i 2016, som tilsvarer samlet kapitalinnhenting de fire foregående årene. EQT Ventures hentet 566 millioner EUR (over 5 milliarder NOK), og ble dermed det største venture-fondet noen gang i Norden.

I første kvartal 2017 hentet nordiske venture-fond 1,35 mrd. kroner, og det forventes noe lavere kapitalinnhenting i 2017 enn i 2016.

Høegh-Krohns inntrykk er at det er bedre tilgang på selskaper i Sverige.

–Det påvirker kapitalatferden, men her vil tiltak som langsiktig styrket satsing på realfag og teknologi i grunnskolen og gründervennlig opsjonsbeskatning bidra til å fremme flere norske vc-selskaper, sier Argentumsjefen.

–Så norske ventureselskaper investerer mer i andre land?

–Ja, det investeres svært mye utenfor Norge. Det er også en økende andel som investeres utenfor Norge. Det å snakke om norske og svenske VC-selskaper blir stadig mer meningsløst. Det er  et veldig begrenset utvalg av fond som kun investerer i Norge, og selskapene definerer seg i mindre grad som norske, men heller nord-europeiske, med kontorer i flere land, svarer Høegh-Krohn.

–Hvordan ser fremtiden ut for «norske investeringer»?

–Det er mye positivt som skjer. Vi har sett flere interessante investeringer som er gjort i det siste, og ser vi fremover, ser det lyst ut. Men vi konkurrerer blant annet mot Sverige som har et helt annet tilfang av prosjekter innenfor teknologi, og det vil pågå i lang tid. Utviklingskontrakter er et mulig middel for å stimulere fremvekst av flere norske vc-selskaper og er blitt brukt med hell i land som USA og Israel. Det er ingen grunn til at Norge ikke skal være ledende på teknologi hvis vi jobber aktivt for å legge grunnlaget for det nå, sier Høegh-Krohn.

Ikke unormalt stille

–Vi mener at dette er et ganske normalt første kvartal for det norske markedet per i dag.  Husk at Q1 vanligvis er en rolig periode, og at aktiviteten tar seg opp gjennom året, sier Haakon H. Jensen, administrerende direktør i Investinor.

Tall fra The Nordic Web bekrefter Jensens påstand.  Legger vi deres tall til grunn, er kapitalen som er investert nær doblet fra første til andre kvartal i år. Det er her verdt å presisere at Argentum, Investinor og The Nordic Web legger ulike definisjoner til grunn for hva som er investeringer, samt at registreringen av disse skjer på ulike tidspunkt.

Det statlige investorselskapet Investinor gjorde totalt 17 investeringer i Q1, hvorav fire var nyinvesteringer. Samlet investerte Investinor 100MNOK i runder som totalt var på ca 260MNOK.

–Hva skal til for at flere norske/nordiske venture-selskaper investerer i norske selskaper?

–Det er et viktig spørsmål. Her er det minst tre elementer; 1) Flere lederteam i norske start-ups med internasjonalt kaliber og relevant erfaring gjennom gode, store exits, 2) Sterkere tilfang av potensielt verdensledende teknologi som kommer ut av norske institusjoner, samt 3) Mer aktiv tilstedeværelse og utvikling av norske gründerselskaper fra sterke nordiske/ nord-europeiske VC miljøer. Gitt historikken blir Norge ikke prioritert like høyt som for eksempel Stockholm, sier Jensen.

Ifølge The Nordic Web deltar internasjonal kapital i kun 14,3 prosent av de norske investeringsrundene. Tallene fra Danmark og Finland er henholdsvis 24,1 og 31,3 prosent.  De svenske tallene var ikke klare da denne artikkelen ble skrevet.

Flere varslede investorrunder

Otovo offentliggjorde nylig at de hadde hentet 60 millioner kroner, som er nesten tre ganger så mye som de hentet i september i fjor (se statistikken under). Unacast hentet 41,1 millioner NOK i fjor, blant annet fra internasjonale investorer, og er, etter det Shifter erfarer, ikke langt unna en ny runde. I tillegg er det flere store norske startups som om kort tid vil annonsere store kapitalrunder.