Bruktbok-gründerne runder 10.000: "Bransjen hater det jo"

Inntektene øker for startupen som vil få oss til å lese flere brukte bøker. Bookis utfordrer "de fire store" innen forlagsbransjen.

Shifter møter Bookis i Nydalen, der den norske bokstartupen har sitt kontor. Norges eneste nettsted -- og app -- for kjøp og salg av primært brukte bøker rundet nylig 10.000 registrerte brukere. Kort fortalt er konseptet at en kunde bestiller en bok via plattformen, og blant alternativene for levering er at man møtes, eller at selgeren legger boken ut på dørmatten. Boken kan også sendes -- via Helthjem -- til kjøperen.

-- Når du som privatperson er ferdig med å lese en bok, så kan du med appen i dag skanne strekkoden på boken, sette din pris og tilstand, og legge den ut for salg på Bookis på sekunder, sier gründer Arne-Morten Willumsen.

I tillegg til Willumsen, drives startupen av med-gründerne Lasse Brurok og Magnus Viermyr. Plattformen åpner for at man ikke trenger å registrere seg for å selge bøker, og i august ble det solgt bøker til en verdi av 600.000 kroner.

I løpet av de nærmeste ukene skal det legges ut tre millioner nye internasjonale titler på plattformen, i tillegg til at flere bruktbokhandler vil bli med på tjenesten. Og september og oktober ser ut til å gå enda bedre enn august gjorde: I oktober er det ventet at det vil selges bøker for én million.

-- Ikke gi boken til naboen engang

"De fire store" -- Aschehoug, Gyldendal, Cappelen Damm og Schibsted Forlag -- har frem til nå hatt mye av makten over hvilke bøker vi nordmenn får lest på norsk. Og spesielt én skjønnlitterær karakter trekkes frem for å beskrive hva gründerne vil at Bookis skal være for bokkundene: Robin Hood.

For selv om det ikke er ulovlig å selge brukte bøker, er det noe den etablerte forlagsbransjen vil ha minst mulig av.

-- Vi er ikke her for å ødelegge for noen, vi er her for å gi kunden det kunden vil ha, og kunden vil ha et stort utvalg og gode priser. Og det gjør vi med Bookis. Bransjen hater jo det, for de vil helst at alle skal kjøpe en ny bok hver, og at hver kunde skal kaste boken etterpå. Det kan virke som at man ikke skal gi den til naboen sin engang, sier Brurok.

Han mener Norge er spesielt fordi forlagene har så mye makt gjennom hele verdikjeden.

-- For eksempel i USA, der har forlagene på langt nær like mye makt. Amazon var tidlig ute med å påvirke denne maktbalansen i 1995, da de startet, sier Willumsen.

Åpner døren til bruktbokhandelen

I sommer ble det i norske medier meldt om "en kraftig nedgang" i boksalget: Sammenlignet med første halvår i 2017, ble det kjøpt 13 prosent færre bøker i samme periode i 2018. Det kunne virke som at de såkalte "storleserne" hadde lagt vekk bøkene, men Willumsen mener derimot at nedgangen i salget skyldes mangelen på bestselgere, ikke bruktbøker. Bookis har imidlertid gjort det lettere for de mer profesjonelle brukthandlerne.

-- Ved å tillate folk å selge brukte bøker hjemme, har vi også åpnet opp døren for bruktbokhandelen. Det er mange av dem rundt omkring i Norge, og de sitter på flere millioner titler gjemt på sine lager. Disse sliter med å eksponere seg for kjøpere. Og det er et problem, for folk greier ikke å orientere seg og finne disse bøkene uten å gå inn en støvete bakdør i dag, sier Willumsen.

Med Bookis -- der brukeren kan velge avslå eller godta en forespørsel om en bok -- kan alle bruktbokhandlere, loppemarkeder, og andre med store lager av bøker i Norge legge ut bøkene sine for salg, uten å være redd for at de selger noe de ikke har på lageret lenger.

Scrolledøden på Finn.no

Inspirasjonen til å gründe Bookis fikk Willumsen for noen år siden, da han skulle kjøpe en norsk regnskapsbok på Finn.no, og opplevde hvor kronglete det var å faktisk få tilgang på boken.

-- Etter et Google-søk fant jeg boken i en rotete annonse på Finn, tok kontakt med selger og avtalte å møte henne på BI. Første gang dukket hun ikke opp, så jeg måtte tilbake dagen etter for å komme i mål. På denne tiden var det ikke noe Vipps, så jeg måtte stå å overføre penger fra nettbank. Selv var jeg vant til Amazon, som fungerte sømløst. Dette var ikke en sømløs opplevelse, som det burde vært. Søk, koordinering, levering og betaling var tungvint, sier Willumsen.

Velkjent for studenter som har trålet Finn.no etter pensumbøker, er også det at flere annonser markedsfører bøker som allerede er solgt. Selv om et søk kan gi flere gode resultater, er det ikke dermed alltid slik at bøkene er til salgs lenger. Også selgerne selv opplever frustrasjon knyttet til boksalget.

-- Det er stress å få ti henvendelser på en bok du allerede har solgt, og det er stress å dra og faktisk møte noen. De fleste har fulle kalendere. Og folk gidder ikke å gå på postkontoret og sende bøkene. Veldig mange av brukerne vi har nå, legger ut store mengder bøker. Det gjelder blant annet studiebøker -- og mange velger kun hjemmelevering, for det er mest convenient og minst stress, sier Brurok.

"Superbrukeren Elin"

Inne på kontoret hos Bookis er det -- nærmest som forventet -- mange bøker. Kontoret har en "bokhylle" laget av innbundne romaner donert av NRK-journalist Lise Andersen. Bookis-gründerne forteller at nettsiden "nærmer seg" 100.000 brukte bøker lagt ut for salg, men at kunder også kan finne cirka 45.000 nye bøker.

-- Vi har jo noen superbrukere også, for eksempel Elin som bor i Oslo. Hun har lagt ut over 800 bøker til salgs. Og jeg spurte henne "synes du det var greit å legge ut bøker?". Så sa hun at "hvis det ikke hadde vært det, så hadde jeg aldri giddet å legge ut så mange -- da hadde jeg lagt ut én", sier Brurok.

Bookis' mål for 2019 er å omsette for 40 - 50 millioner. Dette er ifølge gründerne "fullt oppnåelig", gitt at høstens emisjon på 10 millioner går som planlagt. Teoretisk vil det også være mulig for dem å gå "break-even" før årsskiftet.

-- Norge er en veldig fin plass å starte. Nordmenn bruker mest penger på bøker av alle i Nord-Europa. E-handelsandelen i Norge er altfor lav. Det er ikke på grunn av kundene, er vår hypotese, det er på grunn av distribusjonsnettverket i Norge, sier Willumsen.

Papir for fremtiden

Noen vil kanskje hevde at papirbøker ikke er framtida, og at det er et paradoks at innovative gründere bruker tiden sin på det. Men papirboka lever fortsatt i beste velgående, og distribusjonen er en utfordring. Og gründerne er klare på at de først skal bli gode på én ting -- salg av nettopp brukte papirbøker. Hva de gjør på et senere tidspunkt, vil både tiden og kundene vise.

-- Når folk spør oss hva vi fokuserer på om to år, er svaret at det er kunden som bestemmer hva vi skal gjøre. Det kunden vil ha, dét er det vi kommer til å fokusere på. De siste 8,5 månedene har vi hatt 1500 samtaler på Bookis-chatten. Vi sitter og prater med kunder for å hjelpe dem, men også for å få feedback. At the end of the day; det er kunden som bestemmer hvem som overlever. Det er ikke forlagene, og det er ikke noen andre, sier Brurok.

Han mener at det er kronglete å kjøpe en bok via ordinære nettbutikker i dag.

-- Det er ingen netthandler på bøker i Norge der du bare kan kjøpe en bok uten å registrere deg som bruker, og det mener vi tyder på at bransjen ikke tar kunden på alvor. Hva er viktigst for deg – at du får en registrert bruker, eller at du gjør et salg? Det viktigste for kunden er iallfall at du får kjøpt en bok så raskt og enkelt som mulig, sier Brurok.

-- Tenker som musikkbransjen

Samtidig er det ikke bare brukerne Bookis har i tankene når plattformen utvikles. Også forfatterne -- som ved de store forlagene ofte kan føle at de mister eierskapet til det de selv har skrevet -- skal bli ivaretatt hos Bookis. En bruktbok er tross alt ikke verdiløs, verken for leserne eller forfatteren.

-- Hver gang en bruktbok blir solgt til oss, så tenker vi litt som musikkbransjen innen streaming. Hver gang en sang blir streamet, så går det jo litt tilbake til artisten. Derfor har vi vært i samtaler med forfatterforeningen om et samarbeid. Så når en bok blir solgt brukt på Bookis, går det litt tilbake til forfatteren, sier Brurok.

Bookis har siden grunnleggelsen i 2017 blitt tildelt oppstartslån på 1,5 millioner fra Innovasjon Norge, med krav om matching på én million.