Snudde opp ned på planen: Derfor droppet Ntention å produsere drone-hansken

Etter en vellykket salgskampanje, trakk de seg tilbake for å stake ut en ny kurs. Nå sikter hanske-gründerne enda høyere, blant annet i samarbeid med Norconsult. 

Moina Tamuly gestikulerer, snakker om nettopp kroppsspråk, at det er disse bevegelsene alt dreier seg om.

– Det handler om å bygge teknologi som tar høyde for oss mennesker og hvordan vi kommuniserer, sier medgründeren og siterer science fiction-forfatter Arthur C. Clarke: En tilstrekkelig avansert teknologi kan ikke skilles fra magi.

Det tre år gamle selskapet byttet i sommer navn fra Arveng Technologies til ntention. Et resultat av en lang strategisk prosess; teamets tøffeste periode så langt.

– Det var viktig å forene teamet om et navn som alle kunne stille seg bak og som støtter opp om visjonen, sier medgründer Magnus Arveng og innrømmer:

– Det har vært perioder hvor vi har vurdert om vi skulle legge ned hele sjappa, sier han og deler tankene som tidligere i år kastet en mørk skygge over hele prosjektet:

Skal vi fortsette å tenke så stort når studiene går i dass? For hva er det vi egentlig driver med, og det noen som i det hele tatt vet hvor vi skal?

– Det har vært skikkelig tøft, men så var det den iboende følelsen, da ... Den kløen etter å få det til. Vi så potensialet, men hadde ikke fått bevist det ennå. Da må du bare slåss, sier Arveng.

Ikke visst veien videre

Selskapet teller i dag 25 involverte og 11 ansatte. Sistnevnte er alle NTNU-studenter, hovedsakelig fordelt på industriell økonomi, kybernetikk og robotikk samt industridesign.

I fjor hentet de nær én million kroner, men selskapet har ennå til gode å utbetale lønn.

– Vi har alltid fått mye oppmerksomhet for å ha en såpass "bold" visjon om å styre tingene rundt oss med kroppsspråk - uten egentlig å vite hvordan vi kan skalere teknologien, sier Tamuly.

I fjor høst lanserte selskapet en salgskampanje med sin egenutviklede hanske som kan fly drone med kroppsbevegelser.

Det var gøy, den ble finansiert, og de solgte "høvelig greit", forteller gründerne. Men så handlet det ikke først og fremst om droner.

– Droner var kult og litt i vinden. Men vi har alltid drømt større, sier Arveng og forteller om fjorårets kampanje som først og fremst var et proof of concept:

– Vi ville vise at fikk til teknologien, at vi klarte å gjenkjenne bevegelser og deretter bruke det til å styre noe, sier Arveng og løfter armene:

– Med en gang du får på deg hansken og ser at du kan kontrollere noe som står der borte med en enkel bevegelse ... Da føler du deg mektig. Du får en slags kraft, sier Arveng.

Dropper hardware til forbruker

Det lå imidlertid lite business i å bli underholdt på den måten, konkluderte studentene. Listen som talte mot å lage et produkt lik denne, vokste seg stadig større.

Det ville blant annet være vanskelig å skalere teknologien, og brukeren kunne i prinsippet gjøre den samme jobben med mer tradisjonell drone-styring. Drone-hansken var rett og slett en "nice to have" fremfor "need to have".

– Vi ble nødt til å finne et reelt problem vi kunne løse, sier Arveng.

Les også: Tibber satser tungt på hardware, og flytter produksjonen hjem: Derfor bør flere følge etter

Lyttet ikke til advarsler

Siden dag én har gründerne tenkt at de kan bli størst i verden, tross en rekke advarsler underveis:

– Når man får råd fra folk man virkelig ser opp til, med en liste fra A til Å på hvorfor vi ikke burde drive med det vi gjør, så er det kanskje vanlig å lytte og legge seg litt neppå, sier Tamuly.

– Det har ikke vi gjort.

I fjorårets søk etter et reelt problem de kunne løse, ble det først klart hva de ikke skulle gjøre: Forbrukerelektronikk.

Det vil si, hadde det vært enkelt, kunne ha de ifølge Arveng ha fullført kommersialiseringen av drone-hansken. Resultatet av risikovurderingen ville imidlertid noe annet.

– Det ble først og fremst for kapitalkrevende. Vi måtte kjøre et "run" på minimum 5000 enheter hvis vi skulle produsere i Kina. Da visste vi heller ikke om vi kom til å tjene penger på det. Ikke før vi kanskje hadde brukt et par år allerede, sier Arveng og legger til:

– Det er så mange fallgruver. En liten "tooling"-feil kan koste deg skjorta, eller et uheldig valg av feil komponenter kan være fatalt, sier han og viser til Flowmotions konkurs før sommeren:

– Vi ha jo lært mye av økosystemet rundt oss og sett at det ikke alltid er like gøy.

Les kommentaren: Den sårbare forretningsideen: Derfor er hardware hardt

Endret selskapets kurs

Etter et halvår med ukentlig workshops for å stake ut en ny kurs, landet selskapet på en b2b-forretningsmodell rettet mot industribedrifter istedenfor.

Nå utvikler ntention en fullskala software-plattform for ulike oppdrag forankret i menneskelig intensjon, å kommunisere med maskiner via kroppen - og ikke krevende kontrollsystemer.

Selskapet har det siste året utviklet en robotarm som kan styres med samme hanske-teknologi samt en «musikk-hanske» som kan regulere lyd og lys.

Gjennom sommeren har selskapet også jobbet med å implementere samme teknologi inn i VR, i et samarbeid med Norconsult, Nordens ledende tverrfaglige rådgiverbedrifter - som plattformens første testkunde.

Visualiseringstjenester står ifølge gründerne for opp mot én prosent av omsetningen i byggebransjen. Hansken lar deg interagere med en virtuell verden.

– Frem til nå har man ikke kunnet interagere med det man ser i VR på en annen måte enn via konvensjonelle kontroller. Med vår løsning kan du ta, flytte og føle på modellene, forklarer Arveng og nevner arkitekter som høyst aktuell kundegruppe.

Les også: Henter millioner til å gjøre droner intelligente: «Uten mennesker i loopen»

Ferdigstilte samtidig som konkurrenten

Da selskapet tidligere i sommer hadde fullførte den tekniske løsningen i Norconsult-prosjektet, måtte de innkalle teamet til et aldri så lite allmøte, igjen: En utenlandsk aktør hadde nettopp lansert et nærmest tilsvarende VR-produkt.

– Det var jo veldig gøy, da. Endelig var vi tatt igjen av markedet, sier Tamuly som raskt dro ned på et besøk.

– Utelukkende gøy?

– Nei, det var jo litt krise på kontoret. Vi måtte jo spille kortene våre riktig, sier han og legger til:

– Vi kunne ha kjørt på med egne planer, latt som om de ikke eksisterte. Men vi syns det mye hyggeligere å jobbe sammen med folk enn å jobbe mot dem, så lenge det plass til alle, sier Tamuly.

Vil samarbeide om VR-hanske

Ntention er fremdeles i dialog med den utenlandske aktøren om et potensielt samarbeid. Én løsning kan være å få bruke deres hardware, forteller Tamuly.

– Da hadde vi sluppet å lage den, slik at vi kan heller fokusere på interaksjonssystemet vårt.

Selskapet planlegger videre en større finansieringsrunde mot slutten av året.

– Det har vært litt av en reise så lang. Vi har fått oss noen "reality checks", men nå er vi virkelig på et bra sted.

Les også: Wiral solgte for 4,4 millioner: Nå tar de grepet som skal føre zipline-kameraet til nye høyder