I kveld kåres vinneren på Studentersamfundet i Trondheim..
Annonse
Take-Off er Norges lengstlevende nyskapingsprogram. Konseptet er at seks gründere en gang i semesteret stenger seg inne i en uke på et hotell. Sammen med et team av studenter, mentorer og støttespillere snur de og vender på sitt forretningskonsept. Noen ganger faller alt sammen. Andre gang ender det opp med ny innsikt, skriver Take-Off i en pressemelding.
I dag møtes vinneren fra høsten 2015 og vinneren fra våren 2016 på arrangementet Innovator i Trondheim. TS Solutions møter CageEye. En av dem blir kåret til årets Take-Off og mottar 100.000 kroner.
Ved hjelp av ny teknologi vil de tre gründerne bak CageEye gi oppdrettere bedre kontroll over hva som skjer under overflaten i oppdrettsmerden. Teknologien er basert på hydroakustikk, som gir bedre kontroll.
I dag er den største utgiftsposten ved oppdrett av laks og ørret fôrkostnadene. Gjennomsnittlig er det anslått at rundt 7 prosent av fôret går til spille, tilsvarende rundt 200- til 800.000 kroner per merd per år, avhengig av merdstørrelse.
I dag blir appetittobservasjoner under fôring i oppdrettsmerdene utført med kameraløsninger eller observasjoner fra overflaten. Dårlig sikt, krav om utstyrsvedlikehold, manglende dokumentasjon for appetittsammenligning over tid, og subjektive vurderinger er vanlige utfordringer, og man har i beste fall begrenset oversikt over hva som skjer i merdene. Dette resulterer ofte i feilfôring, med de problemer som følger. Ved underfôring reduseres tilveksten, og ved overfôring tapes fôr.
Annonse
Ved hjelp av ny teknologi vil de tre gründerne bak CageEye gi oppdrettere bedre kontroll over hva som skjer under overflaten.
CageEye er et spesialutviklet system for oppdrettsmerder som bruker ekkolodd til å «se» fisken under vann. Ved hjelp av avansert programvare kan systemet overvåke fiskens adferd, og oppdretteren kan umiddelbart iverksette tiltak som å stoppe fôrtilførsel når fisken er mett. Ny funksjonalitet tillater CageEye som «fôringsrobot», ved at fôring automatisk stoppes når fiskemengden i fôringsområdet er for lav til at fisken klarer å ta unna fôret.
Et stort problem i fiskeoppdrettsnæringen er at generatorer på oppdrettsflåter forbrenner mer drivstoff enn hva flåten krever. Gründer Tomas Strand har utviklet en teknologi som effektiviserer drivstofforbruket på oppdrettsflåtene.
Om bord i de aller fleste fôrflåtene langs kysten er det montert to sett dieseldrevne generatorer som skaffer strøm til driften av flåtene. Problemet med disse er at de går på full effekt selv når strømforbruket til flåten er lavt, og dermed både forurenser de unødvendig mye og er lite kostnadseffektive.
Strands ide går i korthet ut på å la generatorene gå med optimal virkningsgrad når de er i drift. Rett og slett å få maksimalt med kilowatt ut av hver dråpe diesel. I perioder der utstyret om bord krever mye strøm blir dette produsert av generatorene som samtidig lader et sett batterier. I perioder der det blir behov for mindre strøm kobles batteriene inn og generatorene stoppes.
Batteriene fungerer dermed som et reservoar i perioder der strømforbruket er lavt. Her ligger det en miljøgevinst.
Gjennom å kjøre generatorer for fullt i en tredjedel av tiden generatorene er i drift med dagens løsning, kan man spare miljøet for utslipp av 60 tonn CO2 årlig. Det økonomiske innsparingspotensialet for bransjen samlet er rundt 400 millioner NOK.
Nir har utviklet det han haller «The Hook Model», som er et rammeverk for å identifisere nøkkelegenskaper ved «vane-produserende» produkter. Du vet, tjenester du rett og slett ikke kan la være å bruke som Facebook, Twitter, Google og andre.
Hvis du er en innovatør eller gründer, så er denne episoden for deg.
Nir Eyal kommer til Norge 20. oktober, og som mediepartner på Corporate Innovation Day, kan vi tilby rabatt på billetten hvis du bruker koden «shifter».
Hør hele episoden her, last ned i Itunes, eller podcastklienten du vanligvis bruker.