Bergen Carbon Solutions henter 15 millioner og gjør det politikerne har snakket om i årevis. Nå vil alle ha en bit av gründerne som lager supermaterialer av klimagassen CO2.

-- I stedet for månelandingen til Stoltenberg -- der du må fange, rense og dytte den i bakken -- mener vi at vi kan lage et veldig sterkt produkt av noe av den CO2en, sier gründer Jan Børge Sagmo.

Det har gått et par år siden han og studiekameraten Finn Blydt-Svendsen kom frem til ideen som best kan beskrives som et miljøteknologisk kinderegg. Bergen Carbon Solutions bruker klimagassen CO2 til å lage karbonnanofiber, et meget sterkt og lett materiale som kan brukes i alt fra alpinski til fly.

Millioner inn

Selskapet som i disse dager lander en investering på over 15 millioner kroner, og denne uka vant 800.000 kroner i PWCs årlige gründerkonferanse, hadde en ganske unik fødsel. Etter flere år i arbeidslivet valgte Sagmo og Blydt-Svensen å studere til å bli kjemiingeniører ved Høgskolen på Vestlandet. Der fant de to raskt tonen og skrev bacheloroppgaven “Syntese av uniforme rettkjedete karbonnanofibre fra atmosfærisk CO2», som i 2016 ble til Bergen Carbon Solutions.

-- Vi satt der på laboratoriet og hadde laget et glass karbonnanofiber som var verdt 10.000 kroner. Da tenkte vi at vi måtte gjøre noe med det, forteller Sagmo.

-- Det er jo noen som lager selskaper av både masteroppgaver og doktorgrader. Er virkelig en bacheloroppgave nok til å få til noe skikkelig?

-- Da vi jobbet med oppgaven, fikk vi beskjed fra veilederne at dette ikke var bachelornivå. De hadde ingen som helst formening eller kunne ikke hjelpe oss, men de ønsket oss lykke til. Vi lyktes, og da var veien til å skape et selskap kort, sier gründeren.

CO2 som råvare

To dager etter at bachelor-prosjektet var ferdig, ble altså selskapet grunnlagt. Gjennom en kjemisk prosess omdanner de CO2-gass til et produkt som er 100 ganger sterkere enn stål, leder strøm bedre enn kobber og er lettere enn plast. Det kan brukes innen komposittmaterialer, elektronikk og innen batteriteknologi, for å nevne noen.

-- Det unike er at vi kan bruke andre selskapers CO2-utslipp som råvare, sier Blydt-Svendsen.

Selskapet er allerede i gang med et samarbeidsprosjekt med det Bergens-baserte renovasjonsselskapet BIR, der målet er å fjerne så mye som mulig av deres CO2-utslipp. Deres forbrenningsanlegg er det største punktutslippet i Bergen. Lykkes prosjektet, vil de både bidra til miljøet, men også skape ny industri til Vestlandet og Bergen. Innen 2022 er ambisjonen å være verdensledende innen grønn karbon-nanofiber.

Miljø hele veien

Det mangler ikke på oppmerksomhet rundt Bergens-gründerne. Da selskapet denne uka hentet inn seieren i PWCs konkurranse, var det bare en av en rekke priser siden oppstarten. En av premiene var blant annet en gratis plass i startup-inkubatoren i Nyskapingsparken, der de satt frem til de hentet penger fra blant annet BKK Grønn InVest.

Bergen Carbon Solutions har inngått intensjonsavtaler med alt fra produsenter av ski til selskaper som skal bygge høyhastighetstog.

-- Karbonnanofiber har vanvittige egenskaper, men man må ha respekt for produktet. Det er nanopartikler, med alt det innebærer. Vi selger kun til profesjonelle aktører, og vi er opptatt av at de selskapene vi samarbeider med, skal ta vare på produktene i etterkant, Jan Børge Sagmo

Når produktene en gang skal kastes, gjøres fiberen om til CO2 som igjen blir til ny karbonnanofiber som blir til nye produkter. Noe av premien de får fra PWC vil være i form av å lage en livsløpsanalyse av hele produksjonsprosessen, helt frem til avfallshåndteringen -- alt fra energiregnskapet til helsekonsekvensene.

Råstoff nok

Blant investorene er foruten nevnte BKK InVest, også BIR og et knippe andre småinvestorer. De har nå landet 15,6 millioner kroner, og det gjør at det er duket for rask vekst videre. Selskapet går fra prototyper til fullskala produksjon. Dette skal skje i Norge.

-- Vi skal være her, vi skal være på Vestlandet, der vi har grønn vannkraft, påpeker Sagmo.

Blir prosjektet med BIR en suksess, er veien kort til forbrenningsanlegg andre steder.

-- Hovedproblemet er ikke å hente ut CO2en fra avgassen, men hvor man skal gjøre av all gassen i etterkant. Du kan dytte den i bakken, men det er dyrt. Vi må snu trenden, og få flere selskaper som kan lage produkter av CO2.

Han viser til at karbonnanofiber som materiale er kostbart, og at det er gode penger å tjene på å produsere og selge dette.

-- Men skal det ikke mye til å lage produkter av alle CO2-utslippene? Det må jo noen skipar av karbonnanofiber til for å fange opp all CO2en fra et stort kullkraftverk i Polen.

-- Joda, men poenget er at noen ikke kan gjøre alt, men alle må gjøre noe. Vi kan ikke ta all CO2en i hele verden. Er det en ting jeg er sikker på, er det at vi har råstoff i 150 år fremover.