En million i potten til klimastartups: Men er nordmenn blitt for «mette, komfortable og langsomme» til å bli gründere som kan løse de store utfordringene?

EU vil kaste penger etter norske miljøgründere, men den fantastiske velstandsutviklingen kan ha bidratt til at nordmenn ikke er sultne nok til å hoppe på de største utfordringene.

Onsdag kaller Oslo Business Region og Climate-KIC Accelerator inn til treff hos Tøyen Startup Village. Temaet er hvordan man kan gjøre globale problemer om til businessmuligheter. Målet er også å nå ut til norske gründere som ønsker å konkurrere om en plass i den europeiske miljøakseleratoren – verdt en million norske kroner.

Mette nordmenn?

Spørsmålet er hvor hard konkurransen er om plassene. Bærekraftssjef Bjørn K. Haugland i DNV GL mener «vi generelt er opptatt av å skape nye muligheter», men tror utfordringen i Norge er den fantastiske velstandsutviklingen de seneste tiårene.

– Vi er oppvokst med stabilitet og harmoni og det kan derfor lett oppfattes som at vi er mette, komfortabelt og langsomme, sier Haugland.

DNV GL ga nylig ut Global Opportunity Report. I den sammenhengen tror han både politikere, etablerte bedriftsledere og gründere må utfordre hverandre til å drømme større og uttrykke tydeligere ambisjoner om å oppnå det han kaller «globalt lederskap». Slike høye ambisjoner er også en forutsetning for å etablere bedrifter som kan utvikle seg til nye norsk hjørnesteinsbedrifter.

Kan bli gode på "impact-gründing"

Haugland mener Norge har et fortrinn innenfor såkalt «impact-gründing». Han viser til at vi har et samfunn preget av høy tillit, høy kompetanse og like muligheter.

– Vi har en liten åpen økonomi som gir oss innsikt i globale utfordringer. Og vi innser nå gradvis at vi trenger omstilling fra en fossilbasert økonomi til et lavutslipp samfunn. Samtidig har vi stor evne til å ta opp ny teknologim, og vi har kapital, sier han.

Haugland mener vi i større grad må bruke FNs bærekraftsmål som en visjon på den verden og det Norge vi ønsker oss. De 17 målene tar for seg store utfordringer for både fattige og rike land.

– Politikere, bedriftsleder og gründere må begynne å se på disse 17 målene som 17 innovasjonsplattformer og dermed problemer som skal løses. Dersom en idé er tydelig forankret i disse målene er jeg overbevist om at sannsynligheten for å lykkes øker, sier Haugland.

Småproblemer

Startupsjef Jørn Haanæs i Oslo Business Region er enig i at mange av gründerne har fokusert på «små» problemer, og at de store oppgavene tradisjonelt har blitt forsøkt løst innen olje og gass.

– Flere må jobbe med de store utfordringene, flere må aktivt forholde seg til bærekraftsmålene og bruke teknologien til å skape en bedre verden. Før var det en klisje, nå er det alvor, fastslår Haanæs.

Ikke bare innenfor miljø, men han savner selskaper som klarer å ta tak i de store utfordringene med et fragmentert og klassedelt arbeidsmarked.

– Detter er svært komplekst, men vi kan ikke bare lene oss på regulatoriske forhold eller troen på at borgerlønn straks kommer for å fikse sysselsettingen, sier Haanæs.

Riktig "mindset"

Haanæs tror Norge er særdeles godt posisjonert i global sammenheng, men at vi hare vært drevet av gale incentiver.

– Vi har vært helt i verdenstoppen både på arbeidstrygghet og lønnsnivå, samtidig har risikokapital både vært vanskelig tilgjengelig og primært anvendt i fossil energiproduksjon.

Men flere ting tyder på at dette er i ferd med å snu. Ikke bare har vi utdannelsesnivået og den sosiale og tekniske infrastrukturen som skal til, men historisk sett har vi det rette «mindsetet».

– Tradisjon for å bry seg om impact-spørsmål som fred og global utvikling, samt det nye verdensbildet, gjør at det kan ligge an til en «perfect storm», mener Haanæs.

Samtidig påvirker de usikre fremtidsutsiktene innenfor olje og gass mange nordmenn til å tenke annerledes.

– Markedet for gründere modner, tilgangen på kapital blir bedre, og flere ser muligheten til å starte egne vekstbedrifter fremfor å jobbe i store selskaper, sier startupsjefen.