To av Empowers gründere -- Wilhelm Myrer og Fredrik Hertzberg -- møtte Shifter på Plastbryggen på Aker Brygge, da Shifters sommerbåt EntrepreneurShipOne hadde lagt til kais. Foto: Benedicte Tandsæther-Andersen

Blockchain for havet: De lager digital pantelapp for plastsøppel

Benedicte Tandsæther-Andersen

Benedicte Tandsæther-Andersen

Journalist

Publisert 26. juli 2018

Empower vil la folk flest tjene penger på å samle plastsøppel.

Gründerne er enige — timingen for selskapet kunne neppe blitt bedre: Kun få måneder etter at det ble startet tidligere i år, kom TV-serien Planet Plast på NRK1. Med ett snakket folk flest om viktigheten av å resirkulere plast, så ikke delfiner, skilpadder, fisk og andre sjødyr og -fugler — men også mennesker — får i seg plasten. Forskerne er i dag usikre på hvor lang tid det tar å bryte ned plasten, men det korteste estimatet ligger på rundt 450 år. Det lengste er at plast er for evig, og aldri vil forsvinne helt.

— Omfanget av plastproblemet er det som har gjort mest inntrykk på meg mens vi har jobbet med dette. Det er mye plast vi kan gjøre noe med, men i mange land skjønner ikke folk at det er et problem at de slipper plast rett ned på bakken. Her i Norge har vi vokst opp med at vi ikke skal kaste plast i naturen, men likevel er det plastsøppel her, sier Wilhelm Myrer, gründer av Empower.

Shifter har møtt to av Empowers gründere — Wilhelm Myrer og Fredrik Hertzberg — som seg hør og bør på «Plastbryggen» på Aker Brygge, der Shifters sommerbåt hadde lagt til. Her samles flasker og annet plastsøppel fra båtene i tønner.

«Mirakelmaterialet»

Empowers mål ligger i navnet: Det handler om å styrke oss — evnen, motivasjonen og kunnskapen — til å resirkulere plastsøppel. Selv omtaler gründerne bak selskapet det som et globalt pantesystem — en digital variant av pantelappen.

— Denne «pantelappen» muliggjøres av blockchain — folk får en token når de leverer inn plastsøppel. Dette kan gjøres hvor som helst i verden der vi har et mottak. Da kan folk plukke opp plast, levere det, også får de en verdi tilbake. Hver token kan byttes inn i ekte penger. Hele poenget er å få folk til å slutte å kaste søppel — fordi søppel har en verdi – og samtidig gi incentiv til å rydde opp i naturen, på strender og slikt, sier Myrer.

Månedens National Geographic-utgave tar også for seg plastsøppelet mange av oss etterlater nærmest daglig: «mirakelmaterialet», som det kalles, holder fly oppe i luften, og hjerter med pacemaker i gang. Samtidig er det ikke all plast som har slike noble hensikter: National Geographic opplyser om at mer enn 40 prosent av plasten rundt oss blir brukt én gang før det kastes. En plastpose har et arbeidsliv som ikke står til de tiårene — eller århundrene — den kunne vært i bruk: totalt 15 minutter går det, i snitt.

Som svar på plastsøppelet, har det de senere årene blitt startet flere selskaper som vil håndtere søppelet. På spørsmål om hvordan de ser på konkurransen fra andre, henviser Hertzberg til at markedet hele tiden er i utvikling.

— Det skaper bare mer blest og mer kunnskap – dét skader ikke. Samtidig er det ikke så mange businessmodeller som jobber så hardt med å fjerne sitt eget businessgrunnlag, som vi gjør, men jeg tror at vi når vi har nådd det målet, vil man ha kommet på noen andre løsninger for å klare å holde det gående, sier Hertzberg.

Det var ikke mye ledig plass på Folk da Empower hadde kick-off, og for anledningen arrangerte et innendørs «beach party». Foto: Empower

Tar den norske dugnadsånden til utlandet

Empower har gjort noen pilotprosjekter der de samarbeider med NGOer — organisasjoner som allerede har et mottak. I den forbindelse brukes NGOene som plastmottak. I tillegg har selskapet vært i kontakt med personer på myndighetsnivå i flere afrikanske nasjoner. Å gi svakerestilte i fattige land muligheten til å tjene egne penger og endre sin egen livssituasjon, blir dermed en ekstra dimensjon til Empower.

— Selve appen og blockchain-teknologien gjør at vi kan gjøre det hvor som helst i verden, uten å gå via en bank. Du kan overføre verdier direkte mellom folk, og trenger egentlig ikke noe annet enn et mottakspunkt. Da kan vi samarbeide med bistandsorganisasjoner i veldig mange land, og vi kan samarbeide med surfecamps, sier Myrer.

Empower skal etter planen gjøre opprydninger i India, Sri Lanka, Costa Rica og andre land, i samarbeid med lokale aktører. Nå håper selskapet å kunne inspirere til en dugnadsånd på lengre sikt, både i Norge og resten av verden.

— Det er innmari spennende å se at dette er faktisk mulig å gjøre. Jeg tror mange sliter litt med en tanke om at dette er håpløst, fordi det er så stort. Det er så mye plast i havet – og det virker som et veldig stort lass å flytte. Det er det jo også, men når du begynner å se litt på tallene og løsningen, så ser du at dette er en dugnad – og at hvis vi får med nok mennesker, så er ikke dette umulig, sier Fredrik Hertzberg.