Kristine Askvik er tidligere journalist, har startet Bergens-startupen weCare sammen med Silje Katrine Robinson, og blogger om gründerlivet for Shifter.

De siste ti årene har jeg dratt til Brasil som journalist for å intervjue blant andre Neymar, politikere og fotballtrenere. Nå hadde jeg i stedet gründerbrillene på.

Økonomijournalist Fátima Perés ser meg inn i øynene. Rundt oss er det støy på alle kanter. Det er fredag ettermiddag og fulle bord på kjøpesenteret Diamond Mall i Belo Horizonte i Brasil. Fátima holder blikket mitt.

– Du har statistisk sett litt over 40 år igjen å leve. Hvordan vil du bruke den tiden, spør hun. Rett ut. Hun får meg til å tenke ærlig etter. Jeg blir satt ut. Shit, jeg er snart halvveis liksom.

– Jeg har statistisk sett litt over 20 år igjen å leve. Halvparten av din tid. Det betyr at jeg må leve enda mer intenst enn deg. Vi har alle begrenset tid, sier Fátima.

Mannen hennes gjennom nesten 40 år, kommer rett fra jobb for å spise middag med henne ute. De kysser skikkelig. På munnen. De har ikke sett hverandre siden samme morgen.

– Vi har mange problemer i Brasil, men jeg tror vi kjenner verdien av å leve i øyeblikket og være tilstede her og nå, sier Fátima.

Helt enig, Fátima. Akkurat det er hva jeg elsker ved Brasil og brasilianere. En veldig sterk tilstedeværelse i nå-et og mye lidenskap. De grubler mye mindre enn oss nordmenn og tar få sorger på forskudd.

På Brann stadion er det ingen som kaster meg opp i været når Brann skårer. Når Cruzeiro spiller på Mineirao skjer det hver eneste gang.

I Brasil får du gjensynsklem til lunsj. I Norge får du det til jul og påske.

Når du spør om veien i Brasil, legger den andre personen hånden på skulderen din og tar følge tre kvartal for å sikre at du kommer trygt frem. Dere skilles som gamle kjente.

Brasilianere er også verdensmestre i å ta vare på besteforeldre. Besteforeldre blir forgudet. Bestemor får massasje, ny neglelakkfarge og dulling hver søndag av barn og barnebarn.

For 17 år siden var jeg utvekslingsstudent gjennom Rotary i Brasil. Alt jeg lærte og opplevde da har formet meg som person. Det har også formet meg som gründer. (Sjekk tips nederst.)

Innimellom spaserturer på Copacabana, Ipanema, bryllup og fotballkamper, fikk jeg snakket masse med folk om hvordan de organiserer omsorgen for eldre i sine familier. Jeg møtte familier som bytter på å ha bestemor boende hjemme hos seg, familier som har tatt bestemor inn på gjesterommet, døtre som mener deres brødre må bidra mer. Jeg fikk se excelark med møysommelig planlegging av fremtidig omsorg.

Fátima Peres og hennes journalistmann Giovanni var mine kontaktpersoner i Rotaryklubben da jeg kom til Brasil første gang som 19-åring.  Nå er de blant de første som skal være med i et testprosjekt for weCare i Brasil. Viva!

Fire råd om hvordan du kan blitt litt brasilianer:

1. Overøs alltid dine kjære og venner med kyss og klemmer. Det gir deg mer oxytocin, som beskytter mot stress og gjør deg gladere.

2. Behandle nye kontakter og bekjentskaper som gamle kjente. Det gir deg flere venner og bedre kontakter.

3. Lev mer i nuet. Gir deg en haug av fantastiske øyeblikk og et godt liv. Dropp å bekymre deg hele tiden. Sett av ti minutter hver uke hvor du setter deg ned og det er lov å bekymre seg. Da har du 10070 minutter bekymringsfrie minutter hver uke igjen.

4. Smil mer. Forskning har helt sikkert vist at glade folk lykkes bedre i bizniz.