Brødrene Lars og Thomas Nygaard i NorQuant. Foto: Per-Ivar Nikolaisen

Brødrene vil gjøre børsen kjedeligere og folk rikere: Knuser myten om «den geniale investor»

Det finnes ingen gudbenådet investor med evne til alltid å treffe rett i sine investeringer. Alt kan forklares med regler og statistikk, mener robotgründerne Thomas og Lars Nygaard i NorQuant.

De to sønnene av en norsk øyenlege og en nederlandsk fysioterapeut valgte litt forskjellige retninger ut av startgropa. Mens storebror fulgte et løp som skaffet ham tung akademisk og praktisk finanskunnskap, valgte lillebror en master i fysikk, samt programmering. På diverse familiesammenkomster begynte de imidlertid å sysle med tanken på et felles prosjekt, at de sammen skulle lage en «maskin» som ville gjøre investeringer i børsnoterte aksjer mer «lønnsomme», ved å gjøre alt «kjedeligere».

— Warren Buffet er kanskje den mest kjente av dem alle. Han har gjort det bra i mange tiår. Men hvis du gjør en kvantitativ analyse av investeringene, ser du at suksessen kan forklares med statistikk, sier storebror Thomas Nygaard, gründer og CEO av selskapet NorQuant AS.

Nobel-forskning

Gründerne henter ut oppdatert forskning om hvilke analysemetoder som har vært mest vellykket over tid, herunder forskning som er belønnet med Nobelprisen, og omgjør dette til kode i et system som er koblet opp mot data fra alle sentrale børser. Verktøyet gir råd om hvilke markeder, bransjer og verdipapirer investoren bør satse på. Resultatet ender til slutt opp i en portefølje som er tilpasset den enkeltes preferanser og risikovilje.

— Det pågår for tiden en revolusjon. Forskningen som viser hva som fungerer, er lettere tilgjengelig via åpne databaser. I tillegg gjør moderne teknologi det mulig å automatisere oppgaver som tidligere krevde enorme ressurser som bare store banker og hedgefond hadde råd til, sier Nygaard.

Noen vil ha flaks

Thomas Nygaard hevder altså at Warren Buffet stort sett har brukt noen få, rigide regler i sine investeringer. Det er noen av disse reglene Nygaard og hans lillebror Lars har lagt inn i en algoritme, som gjør livet som børsinvestor litt mindre spennende, men ifølge brødrenes teorier desto mer innbringende.

Warren Buffets legendestatus kan forklares med et sett regler. Foto: US Gov

— Det var jo før mye av forskningen kom på plass, men metoden hans kan reproduseres med disse faktorene, selv for en så flink investor som Buffet, sier Nygaard.

Han viser til at det i den enorme mengden med investorer der ute, vil være noen få personer som gjør det veldig bra i ny og ne, men at det er snakk om rene tilfeldigheter.

— Sannsynlighetsregningen sier at det vil være noen som er heldige.

Brødre-teamet

Spørsmålet er hvordan noen hvilke som helst norsknederlendere skal kunne hevde at analysene til noen av de smarteste hodene i finansverdenen kan erstattes av en kjedelig robot. Vi ber alle om å trekke pusten før vi går løs på CVen til brødreparet.

Storebror Thomas Nygaard har en bachelorgrad i økonomi fra Northwestern University i Chicago og en MBA i finans fra Norges Handelshøyskole. Han startet sin karrière innen finans hos forskningsavdelingen ved Chicago Board of Trade i 1994 og har siden det jobbet som finansanalytiker, porteføljeforvalter og analysesjef for teknisk og kvantitativt orienterte analysefirmaer, meglerhus og forvaltere. Han har tidligere vært med på å bygge opp analyseselskapet Investtech, og blant annet startet deres kontor i Nederland. I 2010 utga han boken «Teknisk analyse – bli en bedre investor». De siste årene har han konsentrert seg om såkalt faktoranalyse, der han har studert hva som er de vanligste feilene investorer gjør, og hvilke faktorer forskningen viser kan gi investorer meravkastning.

Lillebror og medgründer Lars Nygaard har en master-grad i fysikk, har jobbet for en rekke anerkjente teknologiselskaper og har stått for selve programmeringen av «ekspertsystemet» NorQuant har utviklet.

Moralske maskiner

For alle manusforfattere av TV-serier og diverse filmer om uspiselige finans-drittsekker, blir det altså tørke i inspirasjonen i årene fremover — iallfall hvis utviklingen går i den retningen brødrene Nygaard spår. Maskiner vil som kjent ha begrenset behov for å plyndre, stjele, bedrive hor eller annen umoral på nedre Manhattan.

Thomas Nygaard viser til hvordan vitenskapelig og regelstyrt investering har økt kraftig i USA de seneste årene, og han forventer en kraftig øking her i Norge også fremover.

— Forskningen innen finans er tydelig, den kvantitative tilnærmingen gjør det bedre enn markedet, sier Nygaard.

Ifølge forskningen er det noen utvalgte kjennetegn ved aksjer som sannsynligvis vil gjøre det bedre enn andre. Nygaard hevder at tre til fem av de viktigste faktorene forklarer 96 prosent av resultatene i markedet.

De mest volatile aksjene, de som går mest opp og ned, gjør det generelt mindre bra over tid. De aller største gjør det heller ikke så mye bedre enn gjennomsnittet — slik som Statoil, Yara og Hydro — siden så mange er interessert i dem. Nygaard peker også på momentum-effekten — hvis noe går bra, har det en tendens til å fortsette å gå bra. Og omvendt, hvis noe går dårlig, vil det sannsynligvis fortsette å gå dårlig.

— Hvis det varer mer enn en måned, maks to måneder, da begynner det å se dårlig ut. Det er veldig vanskelig å treffe akkurat topp eller bunn, nesten ingen klarer det. Da er det bedre å gå inn i aksjer som er på vei oppover. Du vil ikke få med deg absolutt bunn, men det vil statistisk sett lønne seg.

— Vi skal hjelpe dem med ikke å selge for tidlig, eller å sitte for lenge når aksjeprisen er på vei nedover.

Tenker langsiktig

Med verktøyet spesialiserer de seg på de aksjene som er under de aller største.

— Det eksisterer jo allerede en rekke aksjeroboter i markedet. Hva er forskjellen mellom disse og det dere lager?

— Roboter som driver «high frequency trading» er noe helt annet. Kommer det en nyhet, reagerer de på et mikrosekund. De utnytter kortsiktige effekter, vi er mer langsiktig. Vi ser for eksempel på regnskapstall, ser hvilke aksjer som er lavt priset i forhold til selskapenes inntekter. Det kan ta en del år, du må være tålmodig, så du kan si vi er i helt andre enden av skalaen.

— Men det virker jo ærlig talt som enkelte av bjellesauene på børsen lykkes gang på gang? Det må da være noe menneskelig «brightness» og innsikt der ute?

— Slike effekter er jo gjerne en selvoppfyllende spådom. Se på Øystein Stray Spetalen. Kommer det en overskrift om at han har kjøpt en viss aksje på Oslo Børs, stiger den, siden andre vet at han har gjort det bra så mange ganger før.

Mer effektive analytikere

— Truer slike verktøy analytikernes eksistens, nå når du egentlig ikke trenger å tenke, hverken kortsiktig eller langsiktig?

— Det er generelt en utvikling mot mer automatisering. For å si det på en positiv måte, gjør dette en analytiker mer effektiv. Ingen klarer å lese seg opp på 7000 aksjer, slik vi gjør hver kveld med vår software. Så kan analytikerne bruke tiden sin på de aller største aksjene.

Foreløpig er det snakk om en såkalt robot-rådgiver. Verktøyet gjennomfører ikke selve investeringen, men kommer med enkle rapporter og råd om hva man bør gjøre. Sorteringer bidrar også til at eksponeringen kan spres over flere bransjer, så man som investor ikke legger for mange egge i samme kurv.

I samtaler med Sintef

I februar inngikk selskapet et partnerskap med Fintech Neo, et finansteknologiselskap med utviklingsmiljø i Norge. NorQuant er også blitt kontaktet av SINTEF som ønsker å se på muligheten for et felles forskningsprosjekt om bruk av kunstig intelligens ved investeringsanalyse og porteføljestyring. Det pågår nå samtaler om hvordan et slikt samarbeid skal organiseres.

Forsker Jens Olav Nygaard i Sintef.

— Det er flere grunner til at vi synes dette er interessant. Sintef har som mål å skape innovasjon ved å utvikle kunnskap og teknologi. Derfor ønsker vi å samarbeide med gründerbedrifter og små bedrifter med nye og disruptive ideer, sier forsker Jens Olav Nygaard ved Sintef, og for øvrig ikke en tredje bror eller slektning av Nygaard-brødrene.

Den kjente forskningsorganisasjonen har lang erfaring med stordata og maskinlæring, blant annet fra samarbeid med oljeindustrien, og ønsker å bidra inn i oppstartsbedrifter som ikke kan ansette egne forskere eller bygge opp store utviklingsavdelinger.

— Det er jo avansert matematikk som ligger til grunn for de mest fremgangsrike maskinlæringsmetodene, påpeker han.

Forskning fremfor intuisjon

— Sintef er jo kjent for tung teknologisk forskning innen områder som bygg, infrastruktur og energi. Finans har vel ikke vært det store hos dere, eller er det vi som ikke har fulgt med i timen?

— Vi har lite erfaring med finans, men tror ikke det er nødvendig hvis det er andre samarbeidspartnere som bringer den kompetansen til bords. Vår forskning er basert på matematikk og analyse av data. Det er samme om tidsserien handler om finansdata eller sensordata i en oljebrønn. Det at vi ikke har jobbet mye med fintech gjør det bare mer spennende for oss.

Hvordan blir det å bringe vitenskap inn i en bransje som er preget av aktører med et relativt høyt selvbilde og store tanker om egen beslutningsevne?

— Inntrykket er at det er mange med sterk tro på seg selv, og som lar investeringene bli styrt av magefølelse og intuisjon. Intuisjon er jo på mange måter en ikke-forstått manifestasjon av all kunnskap man har tatt inn over seg, så det trenger jo ikke være så galt. Det mer nærliggende for en forsker er imidlertid å forstå sammenhengene som en eventuell god intuisjon er et resultat av, sier Sintef-forskeren.

Å starte med bror

Foreløpig er det stort sett egne penger og diverse konsulentoppdrag som har holdt i gang NorQuant i gang.

— Men hvordan er det egentlig å starte noe sammen med broren sin?

— Han har hatt en rekke tekniske jobber, og jeg har lang erfaring fra finans. Vi så det fra hver vår side, denne automatiseringen som skjer i bransjen.

— Men klarer dere å være gode venner, det er ikke lett for at det blir noen søkenkrangler fra gamle dager i gründerprosjektet?

— Vi jobber jo tett sammen, så det blir noen diskusjoner, når vi ser forskjellig på ting. Men det er seks år i aldersforskjell, og vi hadde en mellom oss som begge kranglet mest med. Så du kan si vi var allierte i brødrekonfliktene i oppveksten.

Søker flere partnere

Den kortsiktige planen er å lansere verktøyet i det norske markedet i løpet av sommeren eller høsten.

— Vi tar første steg i Norge, der det ligger en stor mulighet. Men etter hvert skal dette bli noe som kan brukes av investorer hvor som helst.

NorQuant er i disse dager i ferd med å signere med sin første institusjonelle kunde — et pilotprosjekt på et avgrenset område innenfor faktoranalyse.

— Vi jobber for tiden med å komme i kontakt med flere institusjonelle investorer som er ute etter en partner innen faktorbasert forvaltning. Vi er også på søken etter investorer eller strategisk partner slik at vi kan legge mer ressurser i forskning og produktutviklingen, sier Thomas Nygaard.

Han erkjenner at det er flere konkurrenter internasjonalt, men at de gjerne er standardiserte for de med store mengder kapital og aksjer i de største selskapene.

— De største fondene investerer astronomiske beløp etter ganske grove metoder, men bare i 30 prosent av de beste momentum-aksjene. Verktøyet vårt retter seg mot de litt mindre aksjene, som ikke alle følger like godt med på.

4 faktorer innen kvantitativ finans

Momentum-effekten viser at aksjer som har gjort det bra de siste tre til tolv månedene har økt sannsynlighet for å gjøre det bra også fremover.

Størrelses-effekten viser at de aller største aksjene (målt i markedsverdi) på sikt gjør det mindre bra enn små og mellomstore aksjer.

Verdi-effekten viser at aksjer med en høy aksjekurs i forhold til bokførte verdier eller inntjening, gjennomsnittlig gjør det dårligere enn aksjer som er lavere priset.

Volatilitets-effekten viser at aksjer med høyest volatilitet, det vil si de som svinger mest, på sikt gjør det dårligere enn «kjedelige» aksjer.

Per-Ivar Nikolaisen

Per-Ivar Nikolaisen

Redaktør og gründer i Shifter

Ledige stillinger

Annonsørinnhold

Utviklet av Martin Grønneberg