Alt om hvordan hun fant teamet, utviklet teknologien og hvordan hun overvant kritikken fra «erfarne industrimenn».  

Tech-forfatter Maria Amelie intervjuer Nuria Espallargas i sin kommende bok. Og i anledning at Seram Coatings-gründeren ble kåret til årets kvinnelige tech-gründer i forrige uke, har Shifter fått lov til å publisere denne prøvesmaken fra boka.

I boka forteller Seram Coatings-gründeren at hun fikk ideen til teknologien allerede i 2004 da hun jobbet med doktorgraden hjemme i Barcelona i Spania.

– Jeg tenkte at det ville vært kult å forske mer på det, men det var mye hierarki som sto i veien. Før du kan jobbe med egne prosjekter i Spania, må du jobbe mye og lenge for de eldre forskerne. Professor har du sjanse til å bli først når du er i 50-årene, sier Nuria Espallargas.

Hun la det fra seg den gangen, men tenkte at en dag skulle hun gjøre det.

– Jeg ville finne ut av hvordan det funket, men det falt meg aldri inn at jeg skulle bli gründer selv og kommersialisere det.

Teamet

Etter hvert gikk turen imidlertid til Trondheim og en postdoc på NTNU. Hun skulle egentlig bare bli i Norge en kort tid, men etter hvert fikk hun tilbud om en ny forskerstilling.

– I 2009 ble jeg førsteamanuensis. Jeg kunne velge selv hva jeg ville forske på og ansette en doktorgradsstudent som kunne jobbe med dette temaet.

Hun tok opp frem igjen ideen hun fikk hjemme i Spania, og gikk gjennom en stor bunke søknader for å finne en passende kandidat og medforsker. Hun fant Fahmi Mubarok, opprinnelig fra Indonesia med forskererfaring fra Portugal og Tyskland. Han hadde kunnskap om akkurat det hun trengte – silisiumkarbid. Han ble ansatt og de jobbet tett sammen med å videreutvikle ideen.

Problemet

For å skjønne hva Nuria og Fahmi til slutt fant ut av, må vi først ta et skritt tilbake og se på et langvarig problem innen industrien. Viktige komponenter i for eksempel fly og raketter eller bil- og båtmotorer blir utsatt for rust og slitasje. For å forlenge levetiden på de ulike komponentene, påfører man et beskyttende lag (coating) ved hjelp av så kalt termisk sprøyting. Det vil si ulike materialer i pulverform sprøytes på med høy hastighet og høy temperatur.

Grunntanken i Nurias idé var tilsynelatende enkel – å bruke et av verdens hardeste stoffer – silisiumkarbid – for å lage en enda mer slitesterk overflate, og dermed spare industrien for gigantiske beløp. Det var bare en liten utfordring – når silisiumkarbid blir varmet opp, overgår det direkte fra fast form til gass.

Skepsisen

– Helt siden 2009 har jeg snakket med forskere og industrimennesker på konferanser og fortalt hva vi forsket på. De fleste var skeptiske. Jeg fikk høre at mange allerede hadde prøvd og feilet.

Den generelle oppfatningen var at det var umulig å få til og det ikke lønte seg å prøve mer.

– Flere ba meg å la være og spurte hvorfor jeg skulle få det til, er «du bedre enn meg» sa noen. Det hjalp kanskje ikke at jeg så ganske ung ut og var en kvinne som sa imot erfarne industrimenn.

Ga aldri opp

Nuria ga ikke opp. Hun hadde fortsatt tro på at hennes hypotese var riktig, at det ville være mulig å forvandle silisiumkarbid til et pulver som kunne sprøytes på materialer og hver enkelt partikkel kunne gis en beskyttelse slik at det ikke fordampet. Nå måtte hun og Fahmi finne ut om det var teoretisk og praktisk mulig.

– Trodde du at du kunne løse det?

– Når jeg har en ide, kan jeg ikke legge den bort. Det er sånn jeg jobber. Jeg visste at ingen hadde klart det før, men jeg var likevel sikker på at jeg kom til lykkes.

Hun forteller at årene fra 2010 til 2012 var kritiske.

– Vi prøvde mye forskjellig og mislyktes gjentatte ganger. Den tilnærmingen vi hadde viste seg å være feil når vi testet den ut, så vi måtte starte på nytt.

– Hvordan føltes det?

– Som forsker er man vant med det. Du starter med en ide, så finner du ut at den ikke funker, og så begynner du på nytt igjen. For oss var det helt uaktuelt å gi opp.

I 2012 fikk de endelig positive resultater.

Kommersialisering

I stedet for å publisere funnene i en forskningsartikkel, tok hun et møte med TTOen NTNU Technology Transfer. Kunne det være mulig å kommersialisere teknologien deres?

– Hvordan var potensialet?

– I industrien er det alltid behov for nye materialer som tåler ekstreme temperaturer og miljøpåkjenninger bedre enn det som allerede finnes på markedet. Man vil også ha materialer som koster mindre og er mer slitesterke. Det henger sammen med at verden hele tiden går fremover og vi hele tiden får nye utfordringer som må løses i alt fra biler til romskip.

Hun viser til at det som fantes av termisk sprøyting på markedet ikke var godt nok for morgendagens produkter.

– Jeg undret meg hvorfor ingen hadde klart å løse problemet siden så mange i industrien etterlyste noe bedre.

Konkurransen

Hos TTO i Trondheim fikk teamet hjelp med å kartlegge markedet og søke patent på teknologien deres Therma-Sic. Til deres store overraskelse så hun at noen av de største industriaktørene allerede hadde søkt lignende patenter. De fant imidlertid raskt ut at disse ikke var noen trussel.

– Vi var ikke bekymret for konkurranse, vår løsning var radikalt forskjellig fra alt som fantes fra før av.

Patentperioden var dyr og krevende – hele prosessen tok 18 måneder, og de var nødt til å bruke spesielle patentadvokater for å få søknadene utformet korrekt. Takket være TTO fikk de dekket kostnadene. I denne perioden kunne de heller ikke publisere noen resultater fra sin forskning. Dermed utfordret TTO dem også på hvordan de ville gå videre med funnene. Enten selge teknologien til en stor industriaktør eller starte egen bedrift. Det ble det siste. I 2014 startet Nuria og Fahmi Seram Coatings.

– Uten hjelpen fra TTO ville dette bare ha vært en vanlig doktorgrad. Vi ville publisert våre forskningsresultater, blitt gratulert og så hadde noen annen gjort noe med våre funn.

I samme slengen ble hun også utnevnt til professor i tribologi og overflateteknologi. Professoratet var gyldig allerede fra søketidspunktet i 2012, så da ble hun offisielt professor fra hun var 33 år gammel. Dermed b le hun den yngste kvinnelige professoren på NTNU. Nå deler hun tiden sin mellom å være gründer og professor som underviser og veileder doktorgradsstudenter.

– Jeg vil ikke ha en jobb hvor jeg må gjøre det samme hver dag, derfor valgte jeg å jobbe med forskning i stedet for å få meg en jobb i industrien. Når jeg fikk muligheten til å starte en egen bedrift, tenkte jeg «hvorfor ikke». Det er utfordrende og ingen dager er like.

Å bli gründer betyr vanligvis at en av dem som startet selskapet også blir sjef. Så ikke i Seram Coatings. Nåværende sjef Gisle Østereng ble hentet inn eksternt for å hjelpe til med å få inn kapital og bygge opp selskapet for videre vekst.

– Jeg er forsker. Jeg har ikke noe erfaring med økonomi. Jeg vet at jeg har penger i banken, men ikke mer. Jeg og Fahmi foretrekker å forske. I stedet for at vi skulle lære oss økonomi og selv lete etter investorer, var det bedre å la noen som hadde peiling, gjøre jobben. Slik fant vi Gisle gjennom NTNU.

Prisvinner

Så langt har Seram Coatings vunnet flere priser, blant annet førstepremien i Academic Enterprise Awards hvor de konkurrerende bidragene kom fra Europas 25 beste tekniske universiteter. Under Innovator 2015 sikret de etablererstipend på 500.000 kroner og Nuria selv fikk Ung Innovasjonspris på 200.000 kroner. Nå har hun altså blitt kåret til årets kvinnelige teknologigründer, Female Entrepreneur of the year.

– Hvis ikke det hadde vært for Gisle, hadde jeg og Fahmi fått null priser og lite penger. Prisene har også betydd mye for oss. De har gitt oss mulighet til å ansette ytterligere fem ingeniører som hjelper oss mye med å videreutvikle bedriften.

Dessuten skaffet de 20 millioner fra private investorer, og ble plukket ut av 1189 søkere til EU-støtte på 12 millioner kroner.

– Våre investorer er ikke så opptatt av å selge selskapet i nærmeste fremtid. De og NTNU har tro på oss og at markedet for dette kan være veldig stort, så vi kan forholde oss til et langsiktig perspektiv.

– Nå tester vi ut produktet i labskala og bygger opp en fabrikk på 500 m2. Etter et par år blir det nok aktuelt å oppskalere igjen.

– Hvorfor ikke bygge fullskala med en gang?

– Det er en veldig stor risiko. Vi må teste alt, hvis vi leverer et produkt som ikke er godt nok, går det fort nedenom med firmaet. Utstyret koster i tillegg mye penger. Nå skal vi kjøpe en fabrikkovn. Den koster fem millioner kroner. Så vi må tenke gjennom hvert eneste steg og hvordan vi skalerer opp.

– Det er tøft å skaffe penger fordi det er så kostnadskrevende å bygge opp produksjonen. Men jeg tror på at det er marked for det og da må man bare gjøre det og jobbe hardt.

– Hvordan vet du hva slags produksjonsanlegg dere skal bygge?

– He-he, vi lærer masse nytt hver dag! Vi har konkurrenter og andre bedrifter som har vært med på den prosessen før. Vi tar kontakt med dem som er i nærområdet, går på besøk og snakker om hvordan de har bygget opp og håndtert prosessen.

Målet er at Seram Coatings skal være etablert i markedet i 2018 og doble antall ansatte til 10-15 personer. I et tiårsperspektiv finnes det et mål om å ha skapt et selskap med oppimot 200 arbeidsplasser.

– Vi har ansatt en person som tar seg av internasjonalt salg. Han har bakgrunn fra flyindustrien, fordi mange av våre potensielle kunder er nettopp innenfor det segmentet.

Hun forteller at de også ser på andre industrier, som olje og gass.

– Jeg selger ingenting, men jeg er med på de tekniske diskusjonene, siden jeg forstår hvordan teknologien kan være nyttig og hva som skal til for å forklare det til kundene.

– Hva synes potensielle kunder om produktet deres?

– Noen er veldig overrasket. De kan knapt tro på oss, men når vi viser til vår forskning og våre resultater, endrer de oppfatning. 2015 var vi på en konferanse i USA, da var det mange som ville lære mer om produktet, blant annet de samme menneskene som var skikkelig skeptiske til meg før.

Parallelt utarbeider hun og Fahmi og en doktorgradsstudent nye produkter som kan bruke noe av den samme teknologien som Therma-Sic.

– Hva er målet ditt på lang sikt?

– Jeg vil gjerne at vårt produkt skal utgjøre en forskjell i feltet for termisk sprøyting, og at det blir det foretrukne produktet i neste generasjons materialer.

– Dette er en fantastisk tid for å starte nye bedrifter. For 20 år siden var alt mer firkantet og vanskelig. Nå kan du lære deg så mye på kortere tid, det er lettere å få tak i de rette folkene og utforske nye ideer.

Endret planen

– Er du glad for at du kom til Norge?

– Ja, veldig. Min plan var å være her i to år, men så fikk jeg muligheten til å utforske min ide her i Norge. Det går ikke an å lage en plan for livet sitt og følge den. Mulighetene finnes der du minst aner det.

– Samtidig hadde ikke jeg noe nettverk da jeg kom hit, og jeg kunne ikke språket. Jeg måtte bygge opp mitt liv på ny. Det er tøft når man er en dame og fra utlandet.

– Hvordan er det å være den yngste professoren?

– Det skjedde så plutselig, og jeg måtte lære meg mye veldig fort.

– Jeg ser ganske ung ut, så noen ganger når jeg er i møter, spør folk meg om hvordan det går med doktorgraden min. Da kan jeg fortelle dem at jeg er professor. Jeg tar ikke negative tilbakemeldinger personlig. Sånn har jeg vært helt siden jeg var liten, jeg har et internt system som beskytter meg fra usaklig og dårlig kritikk.

– Hva mener du med dårlig kritikk?

– Det er flere måter å gi kritikk på. Mennesker som kommer til meg og sier ’du er ingenting’ – de skal ut av livet mitt. Men de som gir meg kritikk som kan hjelpe meg å vokse, de vil jeg ha i livet mitt.

Husk å sette av 20. april, for da går vi «live» med konferansen The Shift– stedet å være denne våren for alle som bygger fremtidens selskaper:

Foruten en lang rekke ledende norske gründere kommer gründeren av Indiegogo, investorer fra Creandum, Northzone, Point Nine Capital, Bauer Venture Partners, EQT Ventures og mange, mange flere. Growth hacking, salg, funding, rekruttering og teknologi – og det du måtte trenge av triks og tips fra noen av de beste hodene.

Følg oss på Facebook og Twitter. Og meld deg på nyhetsbrevet vårt.