Olga Popovic, sjefsagronom i BySpire, har ansvaret for å følge opp at dyrkingen av plantene går riktig for seg.

BySpire på investorjakt -- nå skal anleggene for vertikal dyrking bli enda større

Publisert Sist oppdatert

BySpire skal hente inn 6 millioner kroner som skal gå til å sette opp et 10 ganger større produksjonsanlegg enn de har i dag.

Norges største selskap for "vertikal dyrking" av mat, BySpire, har siden grunnleggelsen i 2015 blitt et selskap med et 100 kvadratmeters stort anlegg på Økern, og planer om større anlegg, både i og utenfor Norge. I løpet av 2018 skal selskapet etter planen ha hentet inn 6 millioner i investorstøtte, og satt opp nye anlegg for dyrking av kortreist mat.

-- BySpire har i dag Norges største produksjonsanlegg for kortreist mat dyrket via «vertical farming». Konseptet er stort i utlandet, men det er svært få aktører som driver med dette i Norge, og ingen vi vet om som opererer i den skalaen vi gjør i dag med den mengden av grønnsaker som vi kan produsere, sier Jonathan Viklander, medgründer og daglig leder i BySpire.

Viklander sier at BySpires metoder er mer lønnsomt enn tradisjonell dyrking, fordi startupens produksjonsanlegg kan dyrke hele året, og kan sikre hele 13 innhøstinger årlig -- mot to til tre innhøstinger som det er i tradisjonelt landbruk. Ved bruk av LED-lys som erstatning til sollys kan de dyrke innendørs året rundt. Ifølge BySpire gjør ulike lysfrekvenser kombinert med vann, næring og sensorer det mulig å styre hvordan grønnsakene både smaker og ser ut.

Jonathan Viklander og Silje Andersen, fotografert i de nye lokalene på Økern.

Dyrker uten jord

Selskapet har nylig startet på investorjakten som de håper vil innbringe 6 millioner kroner. De har ingen bråhast, og ønsker å ta seg tid å finne den «rette» investoreren som kan matche best opp mot selskapet. Silje Andersen, kommunikasjonsansvarlig i selskapet, hevder at etterspørselen etter «vertical farming» er voksende, og at interessen er stor.

-- Nesten hver dag ringer noen oss, og mange lurer på om vi vil utvide til akkurat deres by. Inntil videre er ikke produksjonen vår stor nok ennå, men vi jobber med å dekke det. Det er uansett utrolig hyggelig og inspirerende at så mange synes vi er verdt å følge med på, sier Silje Andersen, kommunikasjonssjef i BySpire.

På selskapets nettsider fortelles det at Norge i dag importerer 70 prosent av alle grønnsakene som konsumeres. BySpires tre første produkter er salat, urter og kål, og fremover vil de utvide til flere grønnsaker. Startupen benytter seg av en teknologi som gjør det mulig å dyrke mat uten at jord støtter opp rundt plantene. Kun vann brukes i dyrkingen, men dette betyr også at man kan dyrke med 70 - 80 prosent mindre vann enn i vanlig jordbruk.

De økonomiske utfordringene knyttet til å å starte opp noe eget påvirker likevel Byspire også, og på spørsmål om hvorvidt BySpires konsept er kostnadseffektivt, svarer Viklander at det avhenger av størrelsen på produksjonen.

-- Vertical farming er absolutt kostnadseffektivt når man oppnår en tilstrekkelig stor skala og blant utvalgte grønnsaker. Teknologisk utvikling, optimalisering av produksjon og automasjon vil sørge for at flere planter og mindre anlegg blir mer lønnsomme på sikt, forteller Viklander.

Vil bli en reell konkurrent

Selskapet tar sikte på å være helt uavhengige av investorer i 2019. Shifters første sak om selskapet var i mars 2017. På dét tidspunktet hadde de begynt å dyrke urteplanter på en vegg hos Mesh, en vegg som for øvrig også var dekorert med LED-lys i ulike farger.

Samtidig kan det for noen virke som et paradoks at man ikke benytter solenergi når resten av dyrkingsprosessen har fokus på det miljøvennlige. LED-lysene kan likevel lettere styres -- og vekstenes smaker kan dermed kontrolleres.

-- Det stemmer at "vertical farming"-konseptet bruker mer strøm enn konvensjonell jordbruk, heldigvis går den tekniske utviklingen på LED-lys fremover samtidig som strøm i Norge er fornybar og ren. Men man bør også vurdere transport, forbruk av rent vann og næring, utslipp, samt bruk av sprøytemidler og annet, hvor vertical farming ofte kommer bedre ut, skriver Viklander til Shifter.

På spørsmål om hvordan markedet for vertical farming vil se ut om 10 - 20 år, svarer Viklander at han ikke håper denne formen for dyrking vil utkonkurrere tradisjonelt jordbruk.

-- Personlig tror jeg ikke det vil ta over for tradisjonelt jordbruk, og det er heller ingen grunn til å håpe på det. Jeg ser vertical farming som et komplement til jordbruk hvor det for noen tilfeller og produkter er fordeler med vertical farming, og for andre fordeler med tradisjonelt jordbruk. Det vi med sikkerhet vet er at vi ikke vet hvordan vår fremtidige matproduksjon vil se ut, men jeg er overbevist om at vertical farming vil være en del av det.