Marie Mostad på arbeidsplassen sin i Boston i USA. Startupen hun jobbet i heter Rest Devices og produserer en smart baby-monitor. FOTO: PRIVAT

Marie Mostad (29) valgte en litt annen "utdannelse" enn de fleste nordmenn. Hun tok en jobb i en amerikansk startup.

Publisert Sist oppdatert

Marie (29) har en erfaring som vil være veldig verdifull når hun nå skal bygge en norsk startup.

–Det var tøft og jeg hadde en veldig bratt læringskurve, men det var også det jeg søkte. Jeg ble litt satt ut av hvor direkte amerikanere er, men jeg lærte å sette pris på det. Vi nordmenn kan være litt for greie mot hverandre, og kanskje ikke like tydelige, da kan det oppstå flere misforståelser, sier Marie Mostad (29) til Shifter.

Etter to år i en amerikansk startup som selger en baby-monitor, er Marie tilbake i Norge for å bli med på en ny startup-reise med selskapet Inzpire.me. Med seg i bagasjen har hun litt endret mentalitet og et helt annet syn på åpenhet.

­­

Nordmenn er for dårlig på nettverksbygging

– En ting jeg ble positivt overrasket over, er hvor åpen kulturen er. Man går ikke på en event eller meetup og holder kortene tett til brystet. Alle forteller hva de driver med, som fører til at man finner hjelp og ressurser på en helt annen måte. Veldig naturlig å tenke at forretningsmodellen skal holdes hemmelig på grunn av konkurransesituasjonen, men det er vanskelig å finne noe som ikke har konkurrenter, sier hun.

– Men er du ikke redd for konkurransen da?

– Jeg tror man skal modig og stole på at det man driver er med er den beste løsningen, helt uavhengig av om noen andre gjør noe tilsvarende. Man er helt avhengig av hjelp utenfra. Både med tanke på investorer, men også rekruttering av kompetanse man ikke har i teamet. Det tror jeg man får lettere tilgang på hvis man konstant er åpen, snakker med folk, og får innspill på ideen din, forteller Mostad

Hun mener en negativ side med den norske mentaliteten, er at vi ikke er så flinke til å nettverke.

–Vi vil ikke engang snakke med hverandre på trikken, så det er kanskje ikke så rart. En av de første dagene jeg var tilbake i Norge, satt jeg på t-banen og kommenterte høyt noe som skjedde. Da fikk jeg noen rare blikk, sier gründeren.

Positiv utvikling i Norge, men de smarteste vil ikke nødvendigvis starte egen bedrift

Hun mener imidlertid den norske startupscenen ikke er til å kjenne igjen fra da hun reiste ut.

–Det har skjedd mye i Norge på de siste to årene. Det har vokst frem gode inkubatorer, det har blitt et mye større fokus på startups, og jeg håper og tror vi har blitt bedre på å nettverke og å hjelpe hverandre som startups, sier hun

Selskapet Marie jobbet for fikk en avtale med baby-kjeden Babies"R"US. I juni hadde hun sin siste arbeidsdag i USA. Nå bygger hun den norske startupen Inzpire.me. FOTO: Privat

Øko-systemet ligger vesentlig lenger fremme i USA, så ting går mye kjappere, men en viktig forskjell er at i USA blir det sett på som veldig kult å starte et selskap.

–De tre som hadde startet selskapet jeg jobbet for, var tre veldig smarte MIT-studenter. Det er vanligere at de smarteste og flinkeste starter eget selskap. Jeg kommer fra NHH, som har mange flinke folk, men de har også mange muligheter i store selskaper. Det kan være ganske fristende med høye lønninger. I tillegg har vi ikke så mange eksempler på de som har lykkes, sier Mostad.

Om å være kvinne i amerikansk tech-startup

–Hvordan var det å være kvinne i en amerikansk tech-startup

–Jeg opplevde ikke personlig at det var vanskelig, men jeg så en del som ikke var så bra. CEO-en i selskapet vårt var kvinne og møtte på en del dårlige holdninger. I underkant av 10 prosent av VC-investorer er kvinner. Ofte er kvinnene alene i et rom med bare menn, og der er det alltid noen med skjeve holdninger. Menn investerer oftere i menn, som gjør at det blir en ond sirkel. En gang fikk vår CEO beskjed fra en investor om å ta med seg en av de mannlige co-gründerne. Hun skulle liksom ikke møte opp der alene som kvinne, forteller hun.

–Hvilke råd har du til andre som vil gjøre som deg?

–Jeg vil anbefale Gründerskolen. De har internships som en del av opplegget. Den letteste måten er å ta en mastergrad i USA. Det kan nemlig være litt vanskelig å få visum. Får du et internship gjennom studiene, har du mulighet til å jobbe et par år etter at skolen er ferdig. Å søke permanent visum er veldig vanskelig, sier hun.

Og du må være forberedt på å jobbe mye. Veldig mye.

Programsjef for Gründerskolen Carina Tønnesen. FOTO: UIO

– I startups er det lange arbeidsdager. I USA du ikke nødvendigvis ferie. Det er mye "work" og lite "life", men for meg det var det jobb jeg ville bruke tid på. Det er en fantastisk lærerik opplevelse, men du må forberede deg på lange dager og mye jobb, sier hun.

Ikke vanlig at nordmenn jobber i amerikanske startups

Programansvarlig for gründerskolen, Carina Tønnesen, bekrefter Mostads erfaringer.

–Det er en annen mentalitet. Vi er redde for å feile. De amerikanske gründerne har gjerne gjort dette to-tre ganger før, og er opptatt av å lære av sine feil, sier hun.

Ifølge Tønnesen er entreprenører de nye rockestjernene i USA.

–Selv om vi er på vei, er vi ikke i nærheten, sier hun.

Gjennom Gründerskolen jobber studentene 10 uker i et «internship» i en startup i Boston, San Francisco, Singapore eller Houston. Gründerskolen lanserer en ny destinasjon fra 2017: Toronto.

Søkertallene til programmet økte fra 218 i 2015 til 319 i 2016. Det er en økning på 46 prosent. Tønnesen tror imidlertid ikke denne økningen skyldes et blaff.

–Med det trykket vi har hatt i det siste, regner vi med høye søkertall. Vi har kanskje én til to blant søkerne som ikke er kvalifiserte, sier hun.

–Hvorfor tror du det øker?

–Det er mye fokus på entreprenørskap i Norge generelt, men mest basert på at vi får mange henvendelser og opplever stor interesse fra studenter og forelesere på de ulike stedene, sier hun.

–Er det mange som blir igjen i USA og jobber videre i en startup?

–Nei, det er maks én til to stk i hvert kull, svarer hun.

FAKTA: