DNB nekter for at norske banker er «skammelig udaterte», og Sbanken hevder fokuset på innovasjon aldri har vært høyere, men IKT-Norge tror bankene har hvilt for lenge på laurbærene.
– Mens teknologi hele tiden gjør livene våre enklere og enklere, fortsetter norske banker å være skammelig utdaterte og gammeldagse, sa Espen Myklebust, den nye norgessjefen i internett-banken Revolut, til Shifter mandag.
Med blant annet kryptohandel, null gebyrer og valuta til bankens egne kurser, vil det britiske bank-fenomenet med sine 2,6 millioner brukere, nå «ta over» Norge.
– Revolut er et av de råeste selskapet i dette markedet. De pusher hele tiden ut nye produkter som revolusjonerer finans, sa Myklebust - og hevdet de store bankene var blitt «for store og trege» til å ta de nødvendige drastiske stegene.
Men Norge er sannsynligvis verdens mest digitale bankmarked, kommenterer DNB i sakens sammenheng, avviser overnevnte utsagn:
– «Gammeldags» høres sikkert kult ut i en PR-plan, men det er en dårlig beskrivelse av norske banker i 2018, sier informasjonsdirektør Even Westerveld.
Hør podcasten: Slik bygger han «digital endringskultur» i Norges nest eldste bank
«Ingen revolusjon»
Også Christoffer O. Hernæs, Sbankens leder for innovasjon og utvikling, reagerer på Revoluts kategorisering.
– «Mindsetet» og kulturen i norsk finansbransje har endret seg dramatisk bare på de årene jeg har vært med, og fokuset på innovasjon og endringsviljen har aldri vært høyere, sier han.
– Det er fortsatt et enormt potensiale for å gjøre ting mer effektivt, og det er strekk i laget mellom rene digital-banker med relativt begrenset teknisk gjeld og mer tradisjonelle aktører med filial-nettverk og lengre historikk. Men det er ikke grunnlag for å kalle bransjen under ett for "skammelig utdaterte", sier Hernæs.
Han mener det er bra at aktører som Revolut etablerer seg, og at det bidrar til at bankene skjerper seg. Innovasjonssjefen er selv blant Revoluts så langt 10.000 registrerte brukere i Norge, men mener appen ikke representerer «noen revolusjon» sammenlignet med hva du får av en app fra norske banker - «eller Vipps for den saks skyld».
Hvilt på laurbærene
Liv Freihow, direktør for næringspolitikk i IKT-Norge, mener derimot at norske banker allerede har gått i fella.
– Mange banktjenester er "skammelig utdaterte" og dyre i forhold til hva som er mulig å levere med dagens teknologi. Det gjelder i Norge og i alle andre land, sier hun.
– Norge har hatt en unik fordel med tett samarbeid om fellesløsninger for ID og betaling, blant annet, men vi har hvilt oss for lenge på laurbærene, og har mistet mye av forspranget vi hadde på digitale banktjenester.
Hun tror vekkerklokken nå har ringt hos alle landets banker.
– Utenlandske tjenester som Revolut, Apple Pay, samt norske og utenlandske fintech aktører er reelle utfordrere til norske banker. Konkurransen er bra - det tenner gnist og setter fart på innovasjonstakten til bankene, sier Freihow.
Modne for nye tjenester
Revoluts mål er 30.000 norske brukere innen året er omme. Høyst reellt, ifølge direktøren i IKT-Norge.
– Nordmenn er modne for nye banktjenester. Det er ingen grunn til å tro at utfordrere som lykkes i andre land ikke vil lykkes i Norge, sier Freihow.
Og tross uenighet om ordbruk på store norske banker, ønsker både DNB og Sbanken den den nye konkurrenten velkommen.
– Revolut tenker nytt og spiller etter spillereglene til et internett-selskap fremfor en bank, sier Hernæs - og forklarer ytterligere:
– Brukeropplevelsen blir en stadig viktigere differensiator, og bankene må ta innover seg at vi konkurrerer ikke mot hverandre på beste mobile brukeropplevelse, vi konkurrerer med den beste brukeropplevelsen kundene har opplevd fra en hvilken som helst tjeneste, sier han.
Les også: Vil gjøre banktjenester enklere: Skandiabanken skifter navn til Sbanken
