Muligheter for at startup-ansatte kan være med å eie bedriften bør stimuleres, ikke beskattes, skriver seriegründer Olav Nedrelid og Abelia-topp Daniel Ras-Vidal om opsjonsskatten.

I fjorårets statsbudsjett ble det etablert en etterlengtet ordning for utsatt skattefordel på ansatte-opsjoner. Dette betyr i praksis at ansatte ikke trenger betale skatten på eventuell gevinst før de selger aksjene. Dessverre fulgte det med sidevis av begrensninger som gir ordningen svært begrenset praktisk effekt. Selskapene kan ikke ha mer enn noen håndfuller ansatte og ha begrenset inntekt. I tillegg ble utsatt skattefordel begrenset til 500 000, etter først å ha vært satt til bare 30 000 kroner.

I fjorårets debatt ble det i stor grad argumentert ut ifra viktigheten i å bruke opsjoner til å rekruttere nye talenter – og kanskje nettopp derfor fant Finansdepartementet på at ordningen bare skal gjelde ved nyansettelser? Denne begrensningen er både merkelig og uheldig fordi ansatte-opsjoner er det eneste realistiske verktøyet for økt medeierskap i egen bedrift for de yngste arbeidstakerne. I praksis har vi fått en skatt på medeierskap som diskriminerer mellom nyrekrutteringer og ansatte – noe som er svært uheldig og i verste fall kan gi opphav til konflikter.

I gründerbedriften Domos ansettes mange nyutdannede fra universitet og høyskoler i Oslo. Dette er fantastiske, supersmarte talenter som er blitt nøkkelpersoner i vår langsiktige skalering og vekst. Når de fleste samtidig er i etableringsfasen i høykostbyen Oslo, så er det naturlig nok lite ekstra kapital tilgjengelig til å investere i aksjer. Om de mottar aksjer kostnadsfritt så kommer en skattesmell fra kemneren som er like urealistisk å betale.

Dermed er opsjonsordningen med utsatt skattefordel den eneste realistiske muligheten de har til å bli medeiere i egen bedrift. Det gir ikke mening å avslutte arbeidsforholdene for å så ansette på nytt, men ordningens utforming oppmuntrer dessverre til slike krumspring.

Hvorfor er medeierskap så viktig? Vi tror det er en ekstremt viktig suksessfaktor i skaleringsfasen at de viktigste nøkkelpersonene er motivert av eierskap – også de unge. I tillegg vil økt medeierskap, på flere hender, fungere som et forsvarsverk mot for tidlig salg av norske kompetansebedrifter.

Det snakkes mye fint om hvordan Norge skal unngå å bli et filial-land og behovet for flere og større teknologi- og kunnskapsbedrifter, men det er få konkrete forslag. Her er en enkel løsning i god norsk ånd - la de ansatte bli medeiere, så vil de ønske å bygge bedriften videre, og etter hvert få nok ressurser selv til å bygge nye bedrifter. Det er sånn ett teknologiselskap kan bli starten på en rekke nye vekstbedrifter og over tid en levedyktig klynge.

Dette har også en fordelingsdimensjon. Ulikheten i både Norge og verden øker. Men, til forskjell fra mange andre land har Norge gratis utdanning av høy kvalitet, noe som riktig håndtert gir høy utnyttelse av vår viktigste kapital – humankapitalen. Hvor smart er det da å skattlegge nyutdannede mennesker med normal økonomi på en måte som fratar dem muligheter for medeierskap? I Norge er de aller største kapitalistene staten og utenlandske eiere, mens det private eierskapet i næringslivet er samlet på ganske få hender nasjonalt. En bedre utformet opsjonsskatt – eller medeierskatt - som den heller bør omtales som, kan bredde det private eierskapet og bør derfor endres til å gjelde alle ansatte. Hvis man samtidig hever de øvre grensene fra 10 til 50 årsverk og fra 16 til 75 millioner i driftsinntekter, så vil det åpne for at reelle vekstbedrifter som står foran internasjonal vekst også kan bruke ordningen.

En ny Menon-rapport, "Vekstvilkår for norske scale-ups", utarbeidet på oppdrag av Abelia og NVCA viser at en stor andel av vekstbedriftene (1/3-del) og et stort flertall av investorene (9/10), trekker fram manglende muligheter i norsk skattelovgivning til å tilby attraktive opsjonsprogrammer som et hinder for å tiltrekke seg og beholde spisskompetanse i konkurranse med mer etablerte bedrifter og vekstbedrifter i andre land.

Hvis vekstbedriftene får bedre muligheter å tilby attraktive opsjonsprogrammer, så reduseres også presset på å tilby konkurransedyktige lønnsbetingelser, som 55 % av vekstbedriftene mener har forhindret eller utsatt rekruttering betydelig. I forlengelsen betyr det også at bedriftenes kapitalbehov reduseres, noe som er viktig ettersom kostnader knyttet til internasjonalisering og tilgang på langsiktig finansiering vurderes som de to mest utfordrende faktorene for å lykkes med internasjonal vekst.

Topp motiverte og spisskompetente medarbeidere som jobber mot felles mål er en uslåelig kombinasjon som også gjør det lettere å hente investorpenger. Summen av dette blir at flere vil lykkes, og velge å utvikle bedriften videre med Norge som base. Dette er ikke trivielt, da hele 37 % av bedriftene svarer at de tror at hovedkontoret er flyttet ut av Norge på 5-10 års sikt. Vi risikerer altså å sitte igjen med mange filialer, men få hovedkontorer, hvis regjeringen ikke myker opp skatten.

Vi vil derfor oppfordre regjeringen til å raskt få på plass en internasjonalt konkurransedyktig opsjonsskatt som stimulerer til økt medeierskap og raskere vekst i flere bedrifter. Potensialet er der, Norge har Nordens raskest voksende økosystem av startups – men flere må bli scale-ups. Fjorårets endring var velkommen, men for avgrenset for å gi reell effekt på det som burde telle mest for Finansdepartementet – flere høytlønnede arbeidsplasser som kan finansiere et bærekraftig velferdssamfunn i årene som kommer.

Innlegg av Olav Nedrelid, gründer og CTO, Domos & Daniel Ras-Vidal, Leder Innovasjon, Abelia