Poio, fotografert med noen av bokstavene de ønsker å hjelpe barn å lære. Fra venstre: Daniel Senn (f.v.), Øyvind Byhring, Johannes Stensen og Kristina Halvorsen i Poio. Foto: Heidi Doktor
Poio, fotografert med noen av bokstavene de ønsker å hjelpe barn å lære. Fra venstre: Daniel Senn (f.v.), Øyvind Byhring, Johannes Stensen og Kristina Halvorsen i Poio. Foto: Heidi Doktor

15.500 nordmenn har betalt for lesespillet: Slik skal gründeren ta suksessen ut i verden

Publisert   Sist oppdatert

Poio har toppet listene i norske App Store og tjener allerede millioner, men nå starter jobben med å ta lesespillet ut i nye markeder.

Hele 15.500 personer har nå kjøpt og lastet ned spillet til gründer Daniel Senn og hans team. Med en pris i App Store på 199 kroner, betyr det en inntekt på solide tre millioner kroner før skattemyndighetene og Apple har tatt sitt.

– Vi hadde faktisk så optimistiske anslag. Potensialet har hele tiden vært så høyt, og det måtte være på et slikt nivå for å ta prosjektet videre, sier Senn.

Mer enn penger

Det har gått bare 19 måneder siden han startet utviklingen av lesespillet sammen med utvikler Johannes Stensen på StartupLab i Oslo. I spillet styrer barna de såkalte leslingene. Figurene spiser vokaler gjennom ulike verdener med promp og rap, og samler bokstaver som etter hvert blir til ord som samles i en bok. Mottagelsen har altså vært formidabel.

Gründeren selv mener på sin side at det «mest fantastiske» er historiene som ligger bak.

 Teamet i Poio var lenge bare gründer Daniel Senn og utvikler Johannes Stensen. Nå har de blitt flere, og skal bli enda flere. Foto: Per-Ivar Nikolaisen
Teamet i Poio var lenge bare gründer Daniel Senn og utvikler Johannes Stensen. Nå har de blitt flere, og skal bli enda flere. Foto: Per-Ivar Nikolaisen

– Over 15.000 familier har fått en positiv leseopplevelse. Den effekten er verdt mye mer enn pengene vi har tjent, sier Senn.

God posisjon

Samtidig legger han ikke skjul på at suksessen har gjort at Poio nå befinner seg i en god posisjon, ikke minst overfor investorer, siden den norske satsingen er et «overskuddsprosjekt».

– Vi er i en situasjon der vi kan velge å vokse organisk med de inntektene vi har. Vi er ikke avhengig av å måtte hente penger på andres premisser. Det gjør at vi kan ha en annen dialog når vi nå skal få inn kapital for å satse i nye land og utvikle nye produkter.

– Har det vært aktuelt å legge investorrunden på is, nå når dere tjener så gode penger?

– Nei, men vi har en luksussituasjon der vi kan velge. Vi trenger kapital for å håndtere den internasjonale satsingen på en god måte, ikke minst når vi skal lansere i det amerikanske markedet, trolig i løpet av neste år.

For den videre satsingen trengs det ikke minst flere folk. Mens Poio har 3,5 årsverk i dag, spår Senn at dette raskt vil bli doblet for oppstartsbedriften som har kontorer på StartupLab i Oslo.

Den internasjonale strategien

Satsingen utenfor landets grenser skal skje raskest mulig, men det er samtidig en balansegang.

– Noe av suksessen vår skyldes at vi har brukt lang tid på å bygge det vi har, for å finne den rette progresjonen og se at læringsprosessen fungerer. Vi må fortsatt videreutvikle og forbedre læringsopplevelsen, og lage et produkt som skiller seg ut.

Poio har også lyktes svært godt med å skape oppmerksomhet rundt produktet blant pedagoger og foreldre her i Norge. Lesespillet er blitt bredt omtalt i mediene, i alt fra innslag på God Morgen Norge på TV2 til mer faglig spissede medier. Nå skal de forsøke å få den samme oppmerksomheten i nye markeder.

 Poio på topp i App Store. Foto: Screenshot
Poio på topp i App Store. Foto: Screenshot

– Å lage en engelskspråklig versjon er ikke den største kostnaden. Utfordringen er å skape troverdighet på andre språk, og jobbe med å bygge merkevaren i andre land. Det kan bli mer krevende enn å bygge selve produktet, sier han.

Poio har for eksempel vært opptatt av å fremstå som nordiske, noe som anses som en positiv merkevare i det internasjonale pedagogiske miljøet. Dessuten jobbes det med å finne partnere som kan gi dem den nødvendige oppmerksomheten.

– Vi vurderer å samarbeide med store kjente merkevarer som har småbarnsfamilier som målgruppe, skape vinn-vinn-situasjoner med disse, slik at vi når ut til flere i land der vi er ukjente.

Nye produkter

Det er liten tvil om at Poio nå kunne tjent ganske gode penger på kort sikt, men gründer Daniel Senn tenker lenger fremover.

– For oss er det nå viktig å finne kapitaleiere som er langsiktige. Som vil være med å bygge en familie av produkter og tjenester som gjør at en stor mengde kan knekke lesekoden og få positive læringsspiraler rundt det å lese.

Å lære å lese er en ting. Men skal dere også utvikle produkter som gjør at barn fortsetter å ha leseglede og også leser mer bøker når de blir litt eldre?

– Vi tenker det etter hvert, men det er ikke rett rundt hjørnet. Det er noen produktstopp før vi er der. Først skal vi sikre et godt lesespill på flere språk. Så skal vi satse på kommunikasjonsløsninger, som skal bidra til at barna kan videreutvikle lese- og skrivegleden, sier Senn.

Poio er allerede i gang med neste prosjekt, et kommunikasjonsverktøy for barn, der de kan øve skriveferdighetene.

Android-utfordringen

Parallelt med at de jobber med å få spillet ut i nye markeder og utvikle kommunikasjonsverktøyet, har det blitt arbeidet intenst med det allerede eksisterende norske produktet. Denne helgen «soft launchet» de lesespillet for Android.

– Vi har brukt mye tid og ressurser på å få det til å fungere like smertefritt og godt som på IOS. For å sikre at det ikke er noen overraskelser, gjør vi dette forsiktig med noen få hundre kunder først, sier Senn.

Han viser til at de på IOS lanserte for tidlig, og at det ble noen store bøgs i starten.

– Noen kunder ble frustrert, men det er heldigvis luket ut nå. Vi har også forbedret progresjonen i spillet. Så Android-brukerne får et enda bedre tilpasset spill. Men teknisk har det vært en utfordring, fordi Android har en mye mer fragmentert hardware, sier Senn.

Hør forøvrig vår podcast med gründer Daniel Senn fra tidligere i år. I podcasten forteller han hvordan han har jobbet sammen med egne barn og eksperter for å utvikle læringsspillet og hvilke utfordringer han har hatt underveis.